narkotika

Narkotika er opprinnelig et ord for stoffer som kan gi narkosis, 'dyp søvn'. Narkotika ble først brukt om opium, det vil si tørket plantesaft fra opiumsplanten (Papaver somniferum). Imidlertid har begrepet narkotika har senere fått utvidet betydning og dekker stoffer med svært ulik virkning, men felles for alle er at de kan gi rus og avhengighetstilstander.

Faktaboks

uttale:
narkˈotika

Opium kan gi følelse av velvære og derfor være attraktivt som rusmiddel. Etter noe tids bruk vil nervesystemet innstille seg på tilførselen og føre til såkalt fysisk avhengighet. Dersom personen forsøker å slutte, vil vedkommende oppleve abstinensreaksjoner, som er følelsen av et sterkt sug eller trang til å ta rusmiddelet igjen.

De naturlige stoffene fra opium, det vil si morfin, kodein og heroin, kalles opiater. Det finnes også syntetiske eller kunstig fremstilte stoffer som ligner morfin, som blant annet ketogan, petidin, metadon og mange andre. Disse kalles opioider.

Historikk

Økende bruk og misbruk siste halvdel av 1800-tallet førte til motreaksjoner i flere land; bare medisinsk bruk skulle tillates. Fra begynnelsen av 1900-tallet innførte derfor mange land narkotikalovgivning. Kokain var også blitt et problem. Kokain er et sentralstimulerende stoff fremstilt fra bladene fra kokaplanten (Erythroxylon coca) som minsker tretthet, øker følelse av energi og gir oppstemthet. Senere ble bruk av hasjisj, cannabis som utvinnes fra hampplanten (Cannabis sativa), også omfattet av lovgivningen.

Etter dette ble man oppmerksom på at mange sovemidler og beroligende midler ble brukt som rusmiddel og skapte avhengighetstilstander. Eksempler er barbiturater (som for eksempel fenemal, diemal og allypropymal) og benzodiazepiner (som for eksempel diazepam, oxazepam og flunitrazepam).

Lovgivning

På grunn av skadevirkninger forsøker samfunnet å motvirke bruk ved forbud og reguleringer. Den første loven mot narkotika i Norge, opiumsloven, kom i 1913. Deretter kom legeloven i 1927.

Legemiddelloven fra 1964 inneholder flere straffebestemmelser og et eget kapittel om narkotika. I 1968 ble det innført særlige bestemmelser i straffeloven for det som oppfattes som profesjonell innsmugling og omsetning med straffeskjerpinger til livstidsstraff (20 år) i 1980-årene.

Legemidler deles i dag inn i fire grupper:

  • Gruppe A skal forskrives på særlige blanketter som spesielt avhengighetsfarlige.
  • Gruppe B forskrives med tidsbegrensning og andre spesielle regler.
  • Gruppe C har ikke tidsbegrensning og kan ikke gi avhengighet.
  • Den fjerde gruppen legemidler er ikke reseptpliktig. Disse kalles også håndkjøpspreparater.

Konvensjoner

De internasjonale bestemmelsene omtales som konvensjoner, det vil si forpliktelser mellom underskrivende land om regulering av eller forbud mot internasjonal handel. Den første konvensjonen innen narkotikaområdet var Haagkonvensjonen fra 1912 som var rettet mot opium, men også med bestemmelser om kokain og morfin.

Genèvekonvensjonen fra 1925 utvidet bestemmelsene, inkluderte cannabis og forankret konvensjonen i internasjonalt samarbeid (Folkeforbundet). Etter krigsavslutningen i 1945 ble disse oppgavene overført til FN som opprettet en egen narkotikakommisjon (The Commission on Narcotic Drugs – CND) mens Verdens Helseorganisasjon (WHO) fikk en sentral rolle i for helsevesenets oppgaver.

Pariskonvensjonen fra 1948 besluttet at nye stoffer kunne legges inn under tidligere bestemmelser.

Narkotikakonvensjonen fra 1961 er grunnlaget for dagens internasjonale reguleringer og bygger på en opplisting av de aktuelle stoffene, den såkalte narkotikalisten.

Psykotropkonvensjonen av 1971 deler stoffene inn i fire grupper etter alvorlighet og inkluderer amfetaminer og beroligende midler; fra 1984 også benzodiazepiner. Senere har ulike stoffer som inngår i illegal produksjon også blitt regulert.

Problemer

Når mange land har erfart økende sosiale og medisinske problemer fra bruk av stoffene, har det både sosiale og biologiske årsaker.

Selv om stoffene er forskjellige, virker de alle inn på områder i hjernen som har med motivasjon og mening å gjøre. Dette er strukturer som sikrer at mennesker og dyr tilstrekkelig ofte tilfører seg næring, væske og skaper nye medlemmer av slekten. Etter tilvenning hvor nervecellene har omstilt seg, vil disse områdene i hjernen fungere dårligere uten stoffene, slik at lengsel etter stoffene og mistrivsel i tilværelsen lett vil dominere.

Alkohol virker også inn på slike måter. De fleste land har derfor alkohollovgivning, men av historiske årsaker er dette et lovlig rusmiddel med brukerrettigheter og offentlig omsetning. Nikotin i tobakk er et annet lovlig og avhengighetsskapende middel.

De lovlige midlene skaper i dag større problemer enn de illegale, rimeligvis fordi de er mer tilgjengelig og oftere brukt. Omfattende og avhengighetspreget bruk av lovlige og ulovlige rusmidler oppfattes i dag som sykdom som skal behandles i helsevesenet. Mange blir svært mye bedre, men tilbakefall er vanlig.

Kan man forebygge at noen begynner og minske bruk hos dem som har prøvd, forhindres store personlige tragedier og sosiale problemer. De viktigste virkemidlene er å redusere tilgjengeligheten og bygge opp motforestillingene i befolkningen. Det er også viktig å skape alternativer og handlingsrom uten bruk av rusmidler.

Straffeloven § 162

Det er blant annet straffbart å:
Oppbevare narkotika
Kjøpe og skaffe narkotika
Motta narkotika gratis
Selge eller overlate narkotika til andre
Sende narkotika
Føre narkotika ut av Norge
Føre narkotika inn i Norge
Fremstille narkotika

Legemiddelloven § 24

Legemiddelloven forbyr:
«Det er forbudt uten lovlig adkomst å være i besittelse av eller å bruke narkotika m.v. og å skaffe seg adgang til å få kjøpt slike varer under falske opplysninger, f.eks. om navn, bosted, sykdom eller sykdomstegn. Slike midler må ikke anvendes til annet formål enn de er utlevert til, og må ikke uten lovlig hjemmel overdras til eller erverves av andre enn den som resepten eller rekvisisjonen er utstedt til. Resept eller rekvisisjon må ikke overdras til eller erverves av andre enn den de er utstedt til.»

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg