ekte aper

Aper. Dianamarekatt, Cercopithecus diana. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Aper. Hann av mandrill (Mandrillus sphinx). Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Ape i Zambia.
Ape i Zambia.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Artikkelstart

Ekte aper er en pattedyrunderorden i ordenen primater. Ekte aper omfatter såkalte høyere primater; vestaper og østaper med dyreaper, samt menneskeaper og mennesker. De kalles også antropoider eller bare aper.

Faktaboks

Også kjent som
, Anthropoidea
Vitenskapelig navn
Haplorrhini
Beskrevet av
Mary Agard Pocock, 1918

Bygning

En ape har gjerne rundaktig hode, men hos enkelte er ansiktsdelen forlenget til en snute. Ansiktet er som regel hårløst. Øynene er rettet fremover og sitter forholdsvis tett sammen, mens nesen er sterkt redusert. De kan fiksere ett punkt med begge øynene, har stereoskopisk (tredimensjonalt) syn og den gule flekknetthinnen. I motsetning til de fleste andre virveldyr er aper altså «øyedyr», men ikke «nesedyr». Øyehulene er atskilt fra tinninggropen med en benvegg, og den store hjernen er påfallende sterkt utviklet. Hjerneskallen er derfor også stor.

Alle aper har i hver kjevehalvdel to fortenner, en hjørnetann, to eller tre forjeksler og tre jeksler. Alle kinntennene er knudrete og har lave kroner. Forlemmene, armene, er som regel lengre enn kroppen og bena. Underarmen kan dreies så tommelfingeren peker mot kroppen (pronasjon) og fra kroppen (supinasjon), og hånden og foten har fem fingrer og tær med flate negler. Første finger og tå (tommel og stortå) kan hos alle aper unntatt noen få amerikanske arter motstilles – opponeres – de andre fingrene og tærne. Derved blir hendene og føttene til utmerkede griperedskaper. Håndflaten og fotens såleflate er naken og meget følsom. Halen er av vekslende lengde. Hos enkelte arter kan halen være lengre enn kroppen, og hos andre mangler den helt. Hos noen apearter er halen utviklet til et klatreorgan.

Levevis

Noen aper er altetende, men de fleste artene er planteetere. Enkelte bladetende arter har en høyt spesialisert mage – den er påfallende lang og flerrommet. Apene lever dels i monogami, dels i polygami, og ungene, som er helt hjelpeløse i den første tiden, pleies og stelles med den største omhu.

Aper lever ofte sammen i store flokker som består av mange familier, med en gammel hann som anfører. De er nesten utelukkende tropiske dyr. De er i overveiende grad tilpasset et liv i trærne, men mange kan også bevege seg med stor letthet på alle fire på jorden og trår da på hele hånd- og fotflaten.

Systematikk

Underordenen ekte aper deles i tre overfamilier:

  1. Ceboidea, bredneseaper eller vestaper, med familiene kapusineraper (Cebidae) og silkeaper (Callitrichidae);
  2. Cercopithecoidea, smalneseaper, østaper eller dyreaper, med familien dyreaper (Cercopithecidae);
  3. Hominoidea, mennesker og menneskeaper, med familiene gibboner (Hylobatidae) og store menneskeaper (Hominidae).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg