Senatet var det styrende rådet i antikkens Roma. Det bestod fra forhistorisk tid, men hadde sin sterkeste maktstilling under den romerske republikken. Senatet hadde opprinnelig 300 medlemmer, 600 fra Sullas tid (81 fvt.) og senere flere.

Faktaboks

Uttale
senˈat
Etymologi
latin senatus, til senex, ‘gammel’; egentlig ‘de gamles råd’

Det var censorene som formelt utpekte senatorene, men i praksis ble alle tidligere høyere embetsmenn medlemmer. Mye politisk erfaring ble derfor samlet i senatet, som ble det viktigste organet i staten. Det styrte utenrikspolitikken og finansene, og embetsmennene rådførte seg med senatet før viktige politiske og administrative beslutninger ble tatt.

Ved møtene fikk forhenværende konsuler ordet først, og makten kom dermed til å ligge hos de eldste og mest innflytelsesrike senatorene. Under det romerske keiserdømmet (fra år 30 fvt.) mistet senatet det meste av sin innflytelse, og senator ble nærmest en ærestittel.

I moderne tid

I en rekke moderne tokammerparlamenter er senat betegnelse på førstekammeret. Dette gjelder blant annet i senatet i USA og Frankrike.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg