Makrellstørje er den største av makrellfiskene og kan bli opptil 4,5 meter lang. Den er en rask svømmer, og det er målt svømmehastighet på 66 kilometer i timen. Den blir ofte kalt tunfisk eller blåfinnet tunfisk.

Hardt fiske har ført til at bestandene har vært overbeskattet. Makrellstørja gyter ikke i norske farvann, men den er ikke uvanlig å se langs norskekysten fra juli til september.

Makrellstørja er den største av makrellfiskene, og kan nå en lengde på over 4,5 meter og vekt på opp til 680 kilogram. Fisken er torpedoformet, med en relativt høy rygg og smal halerot. Ryggen er oftest blåsvart, kroppssidene er gjerne perlemorskinnende mens buken er hvit. Den første ryggfinnen er blålig eller gul.

Finnene, spesielt halefinnen og ryggfinnene, er relativt stive. Fisken er bygget for fart – svømmehastigheter på over 66 kilometer i timen er målt. Makrellstørja vandrer over store avstander, både aleine og i store stimer.

Makrellstørja er en aktiv jeger som hovedsakelig lever av pelagisk stimfisk som sild, ansjos og makrell. I tillegg spiser de blekksprut og ulike krepsdyr. Størja jakter ofte i større eller mindre grupper og samarbeider om jakten. Den er en meget rask svømmer.

Som mange av sine slektninger har makrellstørja høyere temperatur i kjernemuskulaturen enn vannet omkring. Dette til forskjell fra de fleste fisker, som har samme kroppstemperatur som vannet. Den økte temperaturen i muskulaturen og nervesystemet øker effektiviteten til makrellstørja når den jakter i kaldt vann.

Gytingen foregår vanligvis tidlig på sommeren (i juni); voksne individer søker ofte fra gyteområdene i Middelhavet og Mexicogolfen til høyere breddegrader på næringsvandring om sommeren. Eggene og yngelen er pelagiske (driver omkring i de fri vannmasser).

Ung fisk vokser svært raskt (30 centimeter per år), men trenger likevel mange år på å nå maksimumsstørrelsen på 4,5 meter. Makrellstørja kan bli gammel, og opptil 40 år gamle individer er registrert.

Makrellstørja er utbredt over hele Atlanterhavet, med en hovedutbredelse i de varmere områdene. Tidligere trodde man at makrellstørja også var å finne i Stillehavet, men nå er det enighet om at det er en egen art, Thunnus orientalis, som finnes i Stillehavet.

Makrellstørja er delt opp i flere gytebestander; blant annet er det minst én bestand som gyter i Middelhavet og en annen som gyter i Mexicogolfen. Enkeltindivider vandrer mye, og man kan derfor treffe arten over hele Atlanterhavet fra Finnmark og Labrador i nord til Sør-Afrika og Brasil i sør.

I våre farvann kan vi periodevis registrere makrellstørje fra Skagerrak og nordover, enkelte år helt til Finnmark. Det er vanligst å se størja i perioden juli–september.

Makrellstørja er globalt vurdert til å være truet, primært av overfiske. For detaljer omkring dette henvises til vurderingene gitt av IUCN (Verdens Naturvernunion – International Union for Conservation of Nature and Natural Resources).

I Norge ble det fisket mye etter makrellstørje i 1950-årene. Fangsten på bildet ble dratt utenfor Senja i 1955 og eksportert videre til Italia.

makrellstørje, 1955 av Sjøtun/Perspektivet Museum. CC BY NC ND 2.0

De ulike arter tunfisk har til all tid vært sterkt ettertraktet og hardt beskattet. Det samme gjelder i Norge. Tidligere ble det om sommeren fisket aktivt etter etter makrellstørje utenfor kysten av Vestlandet, periodevis helt opp til Vestfjorden. Fangstene kunne varierer fra 1000 til 15000 tonn i perioden 1950–1960. Forekomstene av størje ved norskekysten er nå små, og fisket har vært stoppet i flere år.

Globalt regnes arten for å være overfisket, og det var i tidligere tiden liten kontroll over beskatningen. Nå reguleres fisket av en egen internasjonal kommisjon (The International Commission for the Conservation of Atlantic Tunas; ICCAT). ICCAT har 48 medlemsland, og disse setter kvotebegrensninger på fisket. De vedtar også kvotene på ulike land. Ofte blir ikke imidlertid ikke forslagene i det vitenskapskomiteen i ICCAT fulgt opp av kommisjonen, slik at beskatningen generelt har vært for hard. Bestanden synes nå å være på oppadgående – det har også medført at kvotene er økt noe.

Norge har i de senere år blitt tildelt en liten del av den internasjonale kvoten, men Norge valgte å ikke åpne for fiske etter makrellstørje før i 2016. Det ble da åpnet for fiske, og i 2016 ble hele kvoten på 30 tonn fanget i ett notkast. MS «Hillersøy» tok da hele 191 individer i ett kast.

Den økte forekomsten av makrellstørje langs kysten kan tenkes å føre til konflikt med norsk lakseoppdrett. Det er flere eksempel på at store individer har kommet seg inn i merdene, trolig ved å trenge seg gjennom notveggen. All laksen inn i merdene er trolig attraktiv mat.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.