Faktaboks

Frida Kahlo

Magdalena Carmen Frida Kahlo y Calderón

Uttale
kˈahlo
Født
6. juli 1907, Coyoacán, Mexico City, Mexico
Død
13. juli 1954, Coyoacán, Mexico City, Mexico

Frida Kahlo. Selvportrett, tilegnet Dr. Eloesser (1940). I innskriften står dedikasjonen: «Jeg malte mitt portrett i 1940 til Dr. Eloesser, min lege og beste venn. Med kjærlig hilsen. Frida Kahlo.»

© /KF-arkiv ※.
Lisens: Vernet verk

Artikkelstart

Frida Kahlo var en mexicansk kunstner som er særlig kjent for sine forskjellige selvportretter, et sterkt politisk engasjement og som i ettertiden har blitt anerkjent som et feministisk ikon. Kahlo levde i Coyoacán i Mexico by i store deler av sitt liv og den mexicanske kulturarven har en prominent plass i mange av hennes portretter. Eksotiske dyr, historiske hendelser og andre elementer fra mexicanske folkehistorier og myter, dukker ofte opp i maleriene.

I sin ungdom meldte Kahlo seg inn i kommunistpartiet. Kunsten ble et politisk talerør, i tillegg til et utløp for følelser og fantasier knyttet til hendelser i hennes liv. Til tross for at Kahlo måtte leve med sykdom og kroniske smerter store deler av livet, ble hun en etablert kunstner og kunstlærer som kunne vise til en vesentlig kunstproduksjon. Kahlos ukonvensjonelle levemåte og karakteristiske stil har blitt mye omtalt i ettertiden, og har medført at hun har fått ikonisk status som feminist.

Bakgrunn

Frida Kahlo vokste opp i en kreativ og belest familie. Hennes far, Guillermo (Wilhelm) Kahlo, var fotograf og lærte datteren opp som assistent i studioet sitt. Navnet Frieda er av tysk opprinnelse fra farssiden, men i 1922 endret Kahlo navnet sitt til Frida.

Kahlo led av den medfødte ryggtilstanden spina bifida, som gjorde at hun tidvis hadde vanskelig for å bevege seg. Perioder med sykdom ble imidlertid benyttet til å lese om alt fra kunst og poesi til vitenskap og medisin. Hun ønsket i utgangspunktet å jobbe innenfor det medisinske feltet. For å oppnå dette, begynte Kahlo å studere ved Escuela Nacional Preparatoria i Mexico City i 1922.

17. september, 1925, ble Frida Kahlo alvorlig skadet i en bussulykke. Omfanget av skadene gjorde at hun ble sengeliggende og begynte å slite med kroniske smerter, slik at hun til slutt måtte droppe studiene. Før ulykken hadde hun begynt å studere i trykkeriet til Fernando Fernández, en kunstner og familievenn. Hun ble oppmuntret av foreldrene sine til å ta opp maling, og startet karrieren sin med å male portretter av nære venner. Etter hvert lånte hun også ut sitt eget ansikt til kunsten.

Personlig liv

I 1929 giftet Frida Kahlo seg med Diego Rivera, en revolusjonær kunstner som var svært anerkjent i Mexico. Han hadde vært gift flere ganger tidligere og var 20 år eldre enn henne. Kahlo møtte Rivera for første gang i forbindelse med studiene, og senere i tilknytning til sin politiske aktivisme. Hun hadde beundret kunsten hans hele sin ungdom, og anså Rivera som en av de største mexicanske kunstnerne.

På grunn av Diego Riveras renommé, ble Frida Kahlo i lang tid sammenliknet med sin ektemann og omtalt i tilknytning til hans virke. Portrettet Frieda og Diego Rivera (1931) illustrerer denne maktubalansen, hvorav Riveras figur blir malt som proporsjonalt mye større enn Kahlos. Dette bildet ble samtidig Kahlos debut som kunstner, da det ble stilt ut hos San Fransisco Society of Women Artists samme år. I 1938 avholdt Kahlo sin første solo-utstilling i New York. Utstillingen markerte hennes gjennombrudd som selvstendig kunstner, mens tittelen til utstillingskatalogen lød «Frida Kahlo de Rivera». Rundt denne tiden var det flere faktorer som gjorde at Kahlo og Riveras ekteskap nærmet seg et bristepunkt.

Frida Kahlo og Diego Rivera hadde et turbulent ekteskap. En konsekvens av Kahlos helsetilstand var at det oppstod komplikasjoner i forbindelse med graviditet. Barnløsheten ble en ensom sorg, ettersom Rivera hadde barn fra sine tidligere ekteskap og ikke ønsket flere. Hans utsvevende levemåte ble også en stor belastning da han innledet et forhold med Fridas søster, Cristina Kahlo. I 1939 skilte Kahlo og Rivera lag, men separasjonen varte ikke lenge. Lidenskapen for kunsten og partnerskapet ledet dem tilbake til hverandre, og de giftet seg på nytt allerede i 1940.

Mexicanidad

Håpets tre forblir sterkt (1946). Frida Kahlo malte dette selvportrettet til sin mesen Eduardo Morillo Safa etter en operasjon i New York. Tittelen stammer fra en av hennes yndlingssanger og står skrevet på flagget hun holder i høyre hånd.

Av /KF-arkiv ※.

Den mexicanske revolusjonen fra 1910 til cirka 1920, danner bakteppet for Kahlos oppvekst. Revolusjonen markerte slutten på et 30 år langt diktatur under Porfirio Díaz, og kulminerte i en kulturell renessanse i Mexico. Det var de modernistiske strømninger fra Europa som tidligere hadde rådet i kulturlivet, men nå søkte det mexicanske folket tilbake til sine røtter.

Et begrep som dukker opp hyppig i tilknytning til Frida Kahlos kunst, er 'Mexicanidad', som kan oversettes direkte til mexicanskhet. På 1920-tallet blomstret en sterk nasjonalånd i Mexico. Mexicansk kulturell identitet ble i større grad knyttet til de innfødte stammene fra pre-koloniserte tider. Idealiserte fremstillinger av urfolket i Mexico, i tillegg til tablåer fra frigjøringsbevegelsens kamp, ble gjennomgående temaer i mexicansk kunst fra denne tiden. Kunstnere som María Izquierdo, Orozco Romero, Juan Soriano og Diego Rivera, ble sammen med Frida Kahlo, betraktet som de største kunstnerne i den mexicanske renessansen.

Politikk og kunst

Av .

Kahlo oppgav ofte 1910 som sitt fødselsår, selv om dette var tre år senere enn hennes biologiske fødsel. Allerede som 14-åring, ble hun en aktiv del av en politisk gruppe tilknyttet skolen i Mexico City. Navnet på gruppen 'Los Cachuchas', eller hettene, refererte til hodeplagget de ofte brukte under demonstrasjoner. I 1928 meldte hun seg så inn i kommunistpartiet og ble del av en gruppe med venstreorienterte kunstnere og forfattere.

Det politiske engasjementet kom frem i malerier som Selvportrett på grensen av Mexico og USA (1932). Verket er en tettpakket komposisjon av symboler med Kahlos figur i sentrum. På den ene siden viser hun til Mexico, fortid, kulturhistorie, jordbruk og planteliv, og på den andre siden stiger det amerikanske flagget opp fra piperøyk. Her råder elektrisitet, skyskrapere, og en rad med antropomorfe piper som tilsynelatende marsjerer mot Kahlo. De kapitalistiske tendensene som rådet i USA og fascismen som vokste frem i Europa rundt denne tiden, ble betraktet av Kahlo som to store trusler for det mexicanske demokratiet.

Kahlos politiske forankring syntes i hennes klesstil og håroppsats, så vel som i selvportrettene hennes. Hun gikk nesten utelukkende med mexicanske tradisjonsplagg og satte gjerne håret opp i intrikate flette-kranser, selv om dresser og hatter da var tidsriktig mote blant middelklasse-kvinner. Tehuana-kjolen, fikk en særlig prominent plass i mange av hennes verk. Klesplagget har en kulturhistorisk betydning som henviser til urfolket i Tehuantepec. Det at Kahlo ofte malte seg selv med en mørkere hudtone, og fremhevet sine markante øyenbryn og dunete overleppe, tolkes også som en måte å bygge opp en identitet som Tehuana-kvinne.

Impulser og formspråk

Verkssamlingen til Frida Kahlo er estimert til mellom 150 og 200 verk. Blant disse er cirka 65 malerier selvportretter. Enkelte verk befinner seg i skjæringspunktet mellom sjangrene: selvportrett og allegori. Selv om Kahlo er den sentrale figuren i disse maleriene, består de også av figurer og objekter som til sammen formidler narrativ eller ideer. Fra starten av 1950-tallet og frem til sin død, beveget Kahlo seg gradvis bort fra selvportrett og malte for det meste stilleben.

Stilmessig betegnes maleriene til Kahlo som surrealistiske. De er realistiske i den forstand at de er selv-refererende, men motivene har også overnaturlige eller fantasifulle elementer. Den ødelagte søylen (1944) er et surrealistisk selvportrett hvor Kahlo fremstilles i halvnaken figur. Hun plasseres i et ørkenlandskap med en kropp som er full av spikre. Ryggmargen blottes gjennom huden, men den tar form som en antikk og oppbrutt søyle. I maleriet har hun også inkludert et spesielt korsett, som var et medisinsk hjelpemiddel hun ofte måtte bruke for å stabilisere ryggen.

Kahlos malerier har i tillegg en sterk forankring i symbolisme. I dette eksempelet symboliserer søyle-ruinen en ødelagt rygg, spikrene viser til smerte, mens ørkenen kan tolkes som ensomhet. Selv om Kahlo brukte sin egen kropp for å vise til subjektive erfaringer, referer samtlige malerier også til historiske hendelser eller myter gjennom bruken av symboler og tegn. Kahlo hadde omfattende kunnskap om klassisk og moderne verdenslitteratur. Hun benyttet dette til å lage en kompleks ikonografi og malte bilder som tidvis var mer basert på litterære kilder, enn sin egen biografi.

Den anerkjente surrealisten, André Breton, skrev et av de første essayene om Frida Kahlos kunst. Han beskrev den som et silkebånd rundt en bombe; Kahlos kunst var feminin og forførende, men også rendyrket og skadelig. Sammen med sin kunstnerkollega, Marcel Duchamp, organiserer Breton utstillingen «Mexique» i Paris. Denne utstillingen bar på enda mer prestisje for Kahlo, da et av hennes bilder Self Portrait: The Frame (1937-38) ble kjøpt opp av Louvre-museet.

Frida Kahlos arv

Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

I 1942 fikk Kahlo tilbud om å undervise ved La Esmeralda kunstakademi, til tross for at hun aldri selv hadde tatt formell utdanning ved en kunstskole. Et år senere ble helsen så dårlig at hun måtte trekke seg tilbake fra skole-undervisningen. Hun fortsatte likevel å lære opp en gruppe med fire dedikerte studenter hjemmefra, som fikk kallenavnet ‘Los Fridos’. Kahlo mottok den Nasjonale prisen for vitenskap og kunst i 1946. Mot slutten av 40-tallet ble utstillingene hyppigere og anerkjennelsen av kunsten hennes vokste, samtidig som helsen forverret seg. Hun fortsatte å male, stille ut og være politisk aktiv helt frem til sin død 13. juli 1954. Frida Kahlo ble bare 47 år gammel.

Kahlos ikoniske status

Foto fra 1926.
Av .
Selvportrett med papegøyer og sigarett
Av /NTB.

I et feministisk perspektiv blir Kahlos selvportrett som Tehuana-kvinne trukket frem som ikoniske. Denne identiteten symboliserer en sterk, selvstendig og frigjort kvinne i Kahlos ikonografi. Det at kvinnen bærer mexicanske tradisjonsplagg er i strid med samtidens kleskonvensjoner, i tillegg har kvinnen ofte en sigarett for hånden, som demonstreres en rebelsk holdning og likegyldighet til sosiale fordommer. Kahlo blir også ansett som en ikonisk kunstner fordi hun demonstrerte hvordan personlig identitet kan konstrueres i fotografier.

Et annet aspekt ved Kahlos kunstnerskap og biografi, er hennes fremtreden i de mange fotografiene som har blitt tatt av kunstneren. Kahlo inviterte flere anerkjente fotografer hjem til huset for å dokumentere hennes liv og virke. Kunsthistorikere og biografer viser til at hun i stor grad tok kontroll over sitt offentlige image i disse bildene. Kahlo lot seg avbilde mens hun slappet av med Diego Rivera, eller arbeidet i atelieret, men hun presenterte også aspekter ved sykdommen sin. Hun viste gips-avstøpningen under kjolen ved flere anledninger, blant annet i et bilde som ble publisert i tidsskriften «Time and Life Magazine» hvor Kahlo ligger i sykehussengen etter en operasjon. I alle bildene bærer Kahlo sine karakteristiske kjoler og intrikate håroppsatser. Hun er bevisst på å vise seg fra sin beste side og poserer for kameraet uansett hvilken setting hun blir avbildet i.

Frida Kahlo søkte tilflukt fra smerter og sykdom i litteraturen, og via kunsten fikk hun utløp for ideer, fantasier og følelser. Samtidig er det ikke bare scener fra hennes liv som preger maleriene, men også et spill med identitet. Hun utforsket rollen som hustru og kvinne, samt hva det innebar å være en mexicaner med europeisk opprinnelse. Kahlo fremhevet også den mexicanske kulturarven i en tid hvor modernistiske strømninger fra Europa dominerte i kunst- og kulturlivet. Hennes praksis er fortsatt spennende i dag fordi den underbygger en viktig problemstilling i moderne kunst; det å skjelne mellom kunstnerens liv og verk.

Utvalgte verk

Tittel År Type Plassering
Portrett av en dame i hvitt (Adela Formoso) 1929 Olje på lerret Privat samling

Freida og Diego Rivera

1931 Olje San Fransisco Museum of Modern Art, California
Henry Ford sykehus eller Den flyvende sengen 1932 Olje Fundación Dolores Olmedo, Mexico City
Selvportrett på grensen mellom Mexico og USA 1932 Olje María Rodriguez de Reyero Collection, New York
Noen få små stikk 1935 Olje Fundación Dolores Olmedo, Mexico City
Mine foreldre og meg 1936 Olje Museum of Modern Art, New York
Selvportrett på sengen eller dukken min og jeg 1937 Olje på metall The Jacques and Natasha Gelman Collection of Mexican Art
Fulang Chang og meg eller Speilet 1937 Olje Museum of Modern Art, New York
Det jeg så i vannet eller Det vannet gav meg 1938 Olje Privat samling
Selvportrett med halsbånd av torner og kolibri 1940 Olje på lerret og masonitt Harry Ransom Humanities Research Center, Universitetet i Texas
Selvportrett som Tehuana-kvinne eller Diego i tankene mine 1941 Olje på masonitt The Jacques and Natasha Gelman Collection of Mexican Art
Selvportrett med flette 1941 Olje The Jacques and Natasha Gelman Collection of Mexican Art
Selvportrett med aper 1943 Olje på lerret The Jacques and Natasha Gelman Collection of Mexican Art
Bruden som blir skremt når hun ser at livet åpner seg opp 1943 Olje The Jacques and Natasha Gelman Collection of Mexican Art
Den ødelagte søylen 1944 Olje på masonitt Museo Dolores Olmeo, Mexico City
Selvportrett 1948 Olje Privat samling
Universets kjærlige omfavnelse eller Universet, jorden, Señor Xólotl, Diego og meg 1949 Olje The Jacques and Natasha Gelman Collection of Mexican Art
Stilleben med papegøyer 1951 Olje Harry Ransom Humanities Research Center, Universitetet i Texas
Stilleben med vannmeloner 1953 Olje Museo de Arte Moderno, Mexico City

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Bal, Mieke m.fl., Frida Kahlo: A Life in Art, Ostfildern: Hatje Cantz Verlag, 2013.
  • Breton, Andrè, "Frida Kahlo de Rivera" i Surrealism and Paintings, oversatt av Simon Watson Tyler, New York: Harper & Watson Publishers, 1972.
  • Herrera, Hayden, A Biography of Frida Kahlo, Bloomsbury Publishing: London, 1989.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg