Aztekerne var et folk som i nesten to hundre år kontrollerte store deler av Mellom-Amerika (Mesoamerika) inntil spanjolenes erobring på begynnelsen av 1500-tallet. I dag betegnes etterkommerne til dette imperiet for nahua.

Aztekerne var opprinnelig en nomadisk stamme som talte språket nahuatl. Under migrasjonen fra opprinnelsesstedet Aztlán kalte de seg eller mexica, som er opphavet til navnet på landet Mexico

Navnet 'aztek' henspiller på det mytiske stedet Aztlán ('det hvite stedet' eller 'stedet til hegrene'). Aztlán har de siste tiårene blitt et viktig politisk og kulturelt symbol for chicano-identitet (meksikanamerikanere) i USA.

Aztekerne grunnla byene (nahuatl: altepetl) Tenochtitlan og Tlatelolco rundt år 1345, i dag bydeler i Mexico by. Tenochtitlan ble hovedstaden i det kortvarige imperium i det nordlige og sentrale Mexico til den spanske invasjonen i 1521.

Denne byen, som lå på øyer i den vestre delen av Tetzcoco-sjøen, bestod av kanaler og gater, men var også forbundet med fastlandet. Akvedukter sørget for vannforsyning og chinampa-systemet var viktig for jordbruk. Tlatelolco var særlig kjent i Mesoamerika som et betydningsfullt handelssentrum.

I 1428 skapte aztekerne i Tenochtitlan en trippelallianse (Nahuatl: excan tlatoloyan) sammen med byene Teztcoco og Tlacopan. En ekspansjon, hvor tributt ble innkrevd av vasallstater, la grunnlaget for et militær-økonomisk hegemoni hvor pochteca (profesjonelle handelsmenn) spilte en viktig rolle. På grunn av aztekerimperiet ble nahuatl et lingua franca i det postklassiske og tidlig koloniale Mesoamerika.

Aztekerne hadde et avansert samfunnssystem hvor det var et grunnleggende skille mellom aristokrater kalt for pilli og ikke-priveligerte kalt for macehualli. Sosial fremgang var mulig, men ikke vanlig. Man var med andre ord født som adelsmann eller som en ordinær person. Herskeren, kalt tlatolani ("han som taler"), styrte over et stort embetsverk administrert av ulike embetsmenn. Den siste herskeren til aztekerne før spanjolenes ankomst var Motecuhzoma Xocoyotzin (1502–1520).

Aztekisk filosofi og religion demonstrerer kontinuitet med mange tidligere kulturer i området, spesielt fra forbildene: tolteker-kulturen og teotihuacán-kulturen. For eksempel hadde aztekerne en forestilling om fem tidsaldre, mange kompliserte kalendersystemer (260-dager, 365-dager og 52-år) basert på astronomiske observasjoner, et rituelt ballspill og så videre.

Monumental byarkitektur, hvor den mest betydningsfulle bygningen var Templo Mayor ('det store templet'), tjente en viktig funksjon i feiring av offentlige ritualer i Tenochtitlan. De mest kjente gudene til aztekerne er Huitzilopochtli, Tlaloc og Quetzalcoatl.

I likhet med mange mesoamerikanere hadde aztekerne manuskripter basert på fortellinger med bilder. De hadde imidlertid, i likhet med blant annet mayaene, olmekerne og andre mesoamerikanske folk, også et eget skriftsystem.

Det lever i dag cirka 2 millioner etterkommere av folkene i Mexico, kalt nahua, som etablerte aztekerriket. Pre-europeiske og pre-kristne politiske og religiøse institusjoner, tenkning og rituelle praksiser finnes hos dagens nahua.

  • Berdan, Frances. F. et al (eds.). Aztec Imperial Strategies (Dumbarton Oaks Pre-Columbian Conference Proceedings). Washington D.C. 1996.
  • Boone, Elizabeth Hill: The Aztec world, 1994, isbn 0-89599-040-7, Finn boken
  • Carrasco, Davíd og Eduardo Matos Moctezuma. Moctezuma's Mexico: Visions of the Aztec World. Niwot. Colorado. 1992.
  • Carrasco, Pedro. The Tenocha Empire of Ancient Mexico: The Triple Alliance of Tenochtitlan, Tetzcoco og Tlacopan. Norman. Oklahoma University Press. 1999.
  • Clendinnen, Inga: Aztecs : an interpretation, 1991, isbn 0-521-40093-7, Finn boken
  • Léon-Portilla, Miguel: Aztec thought and culture, 1963
  • Smith, Michael E.: The Aztecs, 2nd ed., 2003, isbn 0-631-23016-5, Finn boken
  • Nicholson, H.B. og Eloise Quiñones Keber. Art of Aztec Mexico. Treasures of Tenochtitlan. Washington D.C. 1983:
  • Soustelle, Jacques: Dagligt liv hos aztekerna, [ny utg.], 1985, isbn 91-518-1888-4, Finn boken
  • Taube, Karl: Aztec and Maya myths, 1993, isbn 0-7141-1742-0, Finn boken
  • Townsend, Richard F.: The Aztecs, 1992, isbn 0-500-02113-9, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.