aztek

Aztekerne hadde makten i landet da de første spanske kolonister, under ledelse av Hernán Cortés, kom til Mexico 1519–21. Bildet viser Quauhtemoc, den siste aztekhersker, som Cortés’ fange. Kopi av en tegning fra Tlaxcalus likklede, 1500-tallet. Museo de América, Madrid. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Mexico, aztekerne av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Aztek. Statuett som forestiller Xiuhtecuhtli. Det antropologiske museet, Ciudad de México D.F.

av . Begrenset gjenbruk

Aztekernes rike på begynnelsen av 1500-tallet. Cortés’ erobringstog er markert med rødt.

aztek (kart, riket) av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Aztek. En del av den såkalte kalendersteinen fra Tenochtitláns tempelområde. I midten ser man ansiktet til solguden, Tonatiuh, omgitt av innskrifter som viser at aztekerne delte opp året i 18 måneder à 20 dager. Steinen, som er av basalt, veier 25 tonn og er 3,5 m i diameter. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Aztek (kalendersteinen) av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Aztekerne var et folk som i nesten to hundre år kontrollerte store deler av Mellom-Amerika (Mesoamerika) inntil spanjolenes erobring på begynnelsen av 1500-tallet. I dag betegnes etterkommerne til dette imperiet for nahua.

Faktaboks

Uttale
aztˈek

Opprinnelse

Aztekerne var opprinnelig ennomadisk stamme som talte språket nahuatl. Under migrasjonen fra opprinnelsesstedet Aztlán kalte de seg eller mexica, som er opphavet til navnet på landet Mexico.

Navnet 'aztek' henspiller på det mytiske stedet Aztlán ('det hvite stedet' eller 'stedet til hegrene'). Aztlán har de siste tiårene blitt et viktig politisk og kulturelt symbol for chicano-identitet (meksikanamerikanere) i USA.

Geografi

Aztekerne grunnla byene (nahuatl: altepetl) Tenochtitlan og Tlatelolco rundt år 1345, i dag bydeler i Mexico by. Tenochtitlan ble hovedstaden i det kortvarige imperium i det nordlige og sentrale Mexico til den spanske invasjonen i 1521.

Denne byen, som lå på øyer i den vestre delen av Tetzcoco-sjøen, bestod av kanaler og gater, men var også forbundet med fastlandet. Akvedukter sørget for vannforsyning og chinampa-systemet var viktig for jordbruk. Tlatelolco var særlig kjent i Mesoamerika som et betydningsfullt handelssentrum.

Imperiet

I 1428 skapte aztekerne i Tenochtitlan en trippelallianse (Nahuatl: excan tlatoloyan) sammen med byene Teztcoco og Tlacopan. En ekspansjon, hvor tributt ble innkrevd av vasallstater, la grunnlaget for et militær-økonomisk hegemoni hvor pochteca (profesjonelle handelsmenn) spilte en viktig rolle. På grunn av aztekerimperiet ble nahuatl et lingua franca i det postklassiske og tidlig koloniale Mesoamerika.

Samfunnet

Aztekerne hadde et avansert samfunnssystem hvor det var et grunnleggende skille mellom aristokrater kalt for pilli og ikke-priveligerte kalt for macehualli. Sosial fremgang var mulig, men ikke vanlig. Man var med andre ord født som adelsmann eller som en ordinær person. Herskeren, kalt tlatolani ("han som taler"), styrte over et stort embetsverk administrert av ulike embetsmenn. Den siste herskeren til aztekerne før spanjolenes ankomst var Motecuhzoma Xocoyotzin (1502–1520).

Filosofi og religion

Aztekisk filosofi og religion demonstrerer kontinuitet med mange tidligere kulturer i området, spesielt fra forbildene: tolteker-kulturen og teotihuacán-kulturen. For eksempel hadde aztekerne en forestilling om fem tidsaldre, mange kompliserte kalendersystemer (260-dager, 365-dager og 52-år) basert på astronomiske observasjoner, et rituelt ballspill og så videre.

Arkitektur

Monumental byarkitektur, hvor den mest betydningsfulle bygningen var Templo Mayor ('det store templet'), tjente en viktig funksjon i feiring av offentlige ritualer i Tenochtitlan. De mest kjente gudene til aztekerne er Huitzilopochtli, Tlaloc og Quetzalcoatl.

Bilde- og skriftsystem

I likhet med mange mesoamerikanere hadde aztekerne manuskripter basert på fortellinger med bilder. De hadde imidlertid, i likhet med blant annet mayaene, olmekerne og andre mesoamerikanske folk, også et eget skriftsystem.

Etterkommere i dag

Det lever i dag cirka 2 millioner etterkommere av folkene i Mexico, kalt nahua, som etablerte aztekerriket. Pre-europeiske og pre-kristne politiske og religiøse institusjoner, tenkning og rituelle praksiser finnes hos dagens nahua.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Berdan, Frances. F. et al (eds.). Aztec Imperial Strategies (Dumbarton Oaks Pre-Columbian Conference Proceedings). Washington D.C. 1996.
  • Boone, Elizabeth Hill: The Aztec world, 1994, isbn 0-89599-040-7, Finn boken
  • Carrasco, Davíd og Eduardo Matos Moctezuma. Moctezuma's Mexico: Visions of the Aztec World. Niwot. Colorado. 1992.
  • Carrasco, Pedro. The Tenocha Empire of Ancient Mexico: The Triple Alliance of Tenochtitlan, Tetzcoco og Tlacopan. Norman. Oklahoma University Press. 1999.
  • Clendinnen, Inga: Aztecs : an interpretation, 1991, isbn 0-521-40093-7, Finn boken
  • Léon-Portilla, Miguel: Aztec thought and culture, 1963
  • Smith, Michael E.: The Aztecs, 2nd ed., 2003, isbn 0-631-23016-5, Finn boken
  • Nicholson, H.B. og Eloise Quiñones Keber. Art of Aztec Mexico. Treasures of Tenochtitlan. Washington D.C. 1983:
  • Soustelle, Jacques: Dagligt liv hos aztekerna, [ny utg.], 1985, isbn 91-518-1888-4, Finn boken
  • Taube, Karl: Aztec and Maya myths, 1993, isbn 0-7141-1742-0, Finn boken
  • Townsend, Richard F.: The Aztecs, 1992, isbn 0-500-02113-9, Finn boken

Kommentarer (2)

skrev Jon Richardsen

Aztekenes høvding blir i denne artikkelen benevnt Tlatolani. I andre artikler i SNL blir samme person benevnt Tlatoani, og det er også skrivemåten i andre kilder. Er navnet feilskrevet her i artikkelen, eller kan begge skrivemåter brukes?

svarte Andreas Tjernshaugen

Takk for kommentaren. Vi i redaksjonen undersøker og retter eventuelt opp.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg