Aztek. Statuett som forestiller Xiuhtecuhtli. Det antropologiske museet, Ciudad de México D.F.

SCODE. begrenset

Aztekerne, eller mexica, som de kalte seg selv i løpet av migrasjonen fra opprinnelsesstedet Aztlán, var opprinnelig en nahuatltalende nomadisk stamme.

Robert Barlow påpekte i 1949 at den tyske vitenskapmannen Alexander von Humboldt hadde feilaktig betegnet mexica som aztekere. Siden har denne misforståtte betegnelsen blitt nærmest enerådene. Navnet "aztek" henspiller på det mytiske stedet Aztlán ("det hvite stedet" eller "stedet til hegrene"). Aztlán har de siste tiårene blitt et viktig politisk og kulturelt symbol for chicano (meksikanamerikanere) identitet i USA.

Aztekerne grunnla byene (nahuatl: altepetl) Tenochtitlan og Tlatelolco ca. 1345 e.kr., i dag Mexico City. Tenochtitlan ble hovedstaden i deres kortvarige imperium i det nordlige og sentrale Mexico til den spanske invasjonen i 1521 e.kr. Denne byen, som lå på øyer i den vestre delen av Tetzcoco-sjøen  bestod av kanaler og gater, men var også forbundet med fastlandet. Akvadukter sørget for vannforsyning og chinampa-systemet var viktig for jordbruk. Tlatelolco var særlig kjent i Mesoamerika som et betydningsfullt handelssentrum.

I 1428 e.kr. skapte aztekerne i Tenochtitlan en trippelallianse (Nahuatl: excan tlatoloyan) sammen med byene Teztcoco og Tlacopan. En  ekspansjon, hvor tributt ble innkrevd av vasallstater, la grunnlaget for et militaristisk-økonomisk hegemoni hvor pochteca (profesjonelle handelsmenn) spilte en viktig rolle. P.g.a. azekerimperiet ble nahuatl et lingua franca i det postklassiske og tidlig koloniale Mesoamerika.

Aztekernes hadde et komplisert sosiopolitisk og religiøst hierarkisk  system hvor det var et grunnleggende skille mellom pilli (adel) og macehualli (ikke-privilegerte). Sosial mobilitet var mulig, men ikke vanlig. Herskeren, kalt tlatolani ("han som taler"), styrte over et stort embedsverk administrert av ulike sivile embedtsmenn. Den siste herskeren til aztekerne før spanjolenes ankomst var Motecuhzoma Xocoyotzin (1502-1520).

Aztekisk filosofi og religion demonstrerer kontinuitet med mange tidligere kulturer i området, spesielt fra forbildene: tolteker-kulturen og teotihuacán-kulturen. For eksempel hadde aztekerne en forestilling om 5 tidsaldre, mange kompliserte kalendersystemer (260-dager, 365-dager og 52-år) basert på astronomiske observasjoner, et rituelt ballspill etc. Monumental byarkitektur, hvor den mest betydningsfulle bygningen var Templo Mayor ("det store templet"), tjente en viktig funksjon i feiring av offentlige ritualer i Tenochtitlan. De mest kjente gudene til aztekerne er Huitzilopochtli, Tlaloc og Quetzalcoatl.

Ilikhet med mange mesoamerikanere hadde aztekerne piktografisk-narrative manuskripter basert på ikonografisk-semiotisk konvensjoner og tegn. De hadde imidlerid, ilikhet med blant annet mayaene, olmekerne og andre mesoamerikanske folk, også et eget skriftssystem.

Det lever i dag ca. 2 millioner etterkommere av folkene i Mexico, kalt nahua, som etablerte aztekerriket. Pre-europeiske og pre-kristne politiske og religiøse institusjoner, tenkning og rituelle praksiser finnes hos dagens nahua.

  • Berdan, Frances. F. et al (eds.). Aztec Imperial Strategies (Dumbarton Oaks Pre-Columbian Conference Proceedings). Washington D.C. 1996.
  • Boone, Elizabeth Hill: The Aztec world, 1994, isbn 0-89599-040-7, Finn boken
  • Carrasco, Davíd og Eduardo Matos Moctezuma. Moctezuma's Mexico: Visions of the Aztec World. Niwot. Colorado. 1992.
  • Carrasco, Pedro. The Tenocha Empire of Ancient Mexico: The Tripple Alliance of Tenochtitlan, Tetzcoco og Tlacopan. Norman. Oklahoma University Press. 1999.
  • Clendinnen, Inga: Aztecs : an interpretation, 1991, isbn 0-521-40093-7, Finn boken
  • Léon-Portilla, Miguel: Aztec thought and culture, 1963
  • Smith, Michael E.: The Aztecs, 2nd ed., 2003, isbn 0-631-23016-5, Finn boken
  • Nicholosn, H.B. og Eloise Quiñones Keber. Art of Aztec Mexico. Treasures of Tenochtitlan. Washington D.C. 1983:
  • Soustelle, Jacques: Dagligt liv hos aztekerna, [ny utg.], 1985, isbn 91-518-1888-4, Finn boken
  • Taube, Karl: Aztec and Maya myths, 1993, isbn 0-7141-1742-0, Finn boken
  • Townsend, Richard F.: The Aztecs, 1992, isbn 0-500-02113-9, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.