Teater i Mexico

Palacio de Bellas Artes i Mexico by med museer, gallerier, scener for teater, opera, dans og konserter av klassisk musikk. Det ikoniske praktbygget har veggmalerier av Diego Rivera, David Alfaro Siqueiros, Rufino Tamayo og José Clemente Orozco.

Av / Secretaría de Cultura de la Ciudad de México.
Lisens: CC BY 2.0

Richard III, basert på William Shakespeares drama, på Teatro de la Ciudad Esperanza Iris. Regi ved Itari Marta, Compañía de Teatro Penitenciario spiller.

Av /Secretaría de Cultura .
Lisens: CC BY 2.0

Artikkelstart

Mexico er en stor kulturnasjon med lange teatertradisjoner og bred variasjon innen alle kunstarter. Her finnes scenekunst i alle genre. Teateret i landet har sine røtter langt tilbake i de ulike prekolumbianske kulturene.

Hos mayafolket skulle forestillinger som farser og komedier more og underholde, men også formidle tradisjoner og fortellinger med visdom. Forestillingene inneholdt mye dans og musikk, samt noe dialog og poesi. Masker og dyrekostymer ble ofte brukt. Blant de eldste kjente verkene er stykket Rabinal Achí. De tidligste teaterformene var nesten alltid religiøse eller spirituelle og knyttet til ulike tilbedelses-ritualer.

Kolonisering

"Popol Vuh" dramatisert for barn av Luisa Josefina Hernández. Forestillingen ble satt opp på Sergio Magaña-teateret, med kompaniet Colectivo Punto de Ebullición.

Av /Secretaría de Cultura .
Lisens: CC BY 2.0

Under koloniseringen og invasjonen fra og med 1521 ble urbefolkningenes egne kulturtradisjoner sterkt undertrykket, spesielt i byene. Misjonering hang tett sammen med koloniseringen, og stykker som skulle forkynne katolsk kristendom dominerte teaterscenene på denne tiden.

Dagens meksikanske pastorelas, julespill som fortsatt spilles i adventstiden, bygger på denne tradisjonen. La Comedia de los Reyes fra år 1527 er et av de første stykkene av denne typen.

Etterhvert ble meksikanske dramatikere også inspirert av europeiske teatertradisjoner.En av Mexicos viktigste forfattere, Sor Juana Inés de la Cruz, skrev poesi, noveller og skuespill. I det religiøse dramaet El divino Narciso («Den guddommelige Narcissus») fra år 1689 kombinerer hun trekk fra både aztekisk religion og katolsk kristendom. Blant andre av hennes mest kjente stykker er Los Empeños de una Casa.

Eduardo de Gorostiza (1789–1851) og Fernando Calderón y Beltrán (1809–1745) var påvirket av den europeiske romantikken i sine drama.

Moderne teater og nasjonal identitet

Realismen og naturalismen kom inn i meksikansk teater og dramatikk fra 1900-tallet.

Fra 1920-årene klarte teateret for alvor å frigjøre seg fra arven fra kolonitiden, og fant en egen identitet, først og fremst ved at meksikansk spansk ble brukt som scenespråk. Man ville ha den meksikanske virkeligheten på scenen.Moderniseringen begynte med «Syver-gruppen», El Grupo de los Siete, og Ulysses-teateret i Mexico by. Antonieta Rivas Mercado grunnla Teatro Ulises, Ulysses-teateret, i år 1927 til 1928 sammen med gruppen los Contemporáneos. Her fikk man oversatt og satte opp moderne dramatikere som Henrik Ibsen, August Strindberg, Eugene O'Neill og Luigi Pirandello.

Senere overtok Teatro de Orientación, og Ahora-teateret åpnet også på denne tiden. I 1950-årene ble universitetsteateret en realitet. Her var dramaer som El Gesticulador og Corona de Sombra av Rodolfo Usigli viktige i starten. En studieretning innen drama og teater ble opprettet ved Universidad Nacional Autónoma de México (UNAM). Centro de Arte Dramático (CADAC), i Coyoacán, ble også viktig.

Fra 1960-årene oppstod et politisk dokumentarisk teater. Samfunnskritikk stod sterkt, og en form for svart humor ble en del av det nye uttrykket. Fra 1970-årene ble rock og multimedia stadig mer inkludert i teateret også i Mexico. Carlos Olmos er et sentralt navn fra denne tiden. Mange grupper i Mexico by har vært påvirket av politisk teater og dramapedagogikk. Flere universiteter har egen teaterutdannelse.

Senere har blant annet Emilio Carballido, Luisa Josefina Hernández, Jorge Ibargüengoitia, Rosario Castellanos og Elena Garro vært betydningsfulle dramatikere. Hernández har en stor produksjon av dramatikk i tillegg til romaner, essays og noveller.

Nyere teater

Forestillingen "Cuentos de conejos" på Centro Cultural del Bosque. Med Abraham Baños Lozada, Carolina Berrocal, Yael Rodríguez, Gonzalo Sandoval og Andrés Torres Orozco.

Av /INBAL, Instituto Nacional de Bellas Artes y Literatura.

Mexico er et stort teaterland, og har i dag 714 teatre registrert i regjeringens offisielle oversikt. I tillegg til disse kommer private teatre og uavhengige grupper. Tettheten og ressursene er imidlertid ikke jevnt fordelt utover landet. Enkelte byer og stater har flere aktive scener. Ved siden av Mexico by, som landets kulturmetropol med over 160 scener, er blant annet Jalisco med storbyen Guadalajara, Nuevo León, Veracruz og Guanajuato viktige. Festival Internacional Cervantino i Guanajuato er en internasjonal kulturfestival der det beste innen teater, dans, musikk og kunst fra inn- og utland årlig inntar byen.

Samtidig inviteres meksikanske teatere til gjestespill på de beste teatrene og festivalene i andre land, som for eksempel det langvarige samarbeidet med kompanier som britiske the Royal Shakespeare Company og med kulturfestivaler i Skottland.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • León-Portilla, Miguel: Teatro náhuatl. Prehispánico, colonial y moderno, El Colegio Nacional, 2019

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg