Markedsføring er en aktivitet som går ut på å dirigere varer og tjenester fra produksjon frem til forbrukere og brukere. Det omfatter planlegging, gjennomføring og oppfølging av alle aktiviteter knyttet til distribusjon av varer, ideer og tjenester i den hensikt å tilfredsstille kundenes behov og sørge for lønnsomt utbytte for bedriften.

Markedsføring dreier seg følgelig ikke bare om «kunsten å selge varer, tjenester og ideer», men også om «kunsten å investere i fornøyde kunder». En slik kundeorientering eller markedsorientering forutsetter oppdatert kunnskap om kundenes behov, livsstil, holdninger, intensjoner og atferd både før, under og etter kjøp og bruk av en vare eller tjeneste.

Strategiske beslutninger i markedsføringen bygger på analyse av konkurransesituasjonen med vurdering av konkurrenters fortrinn og svakheter og deres valg av konkurransestrategi. En SWOT-analyse kan ligge til grunn for en strategisk beslutning. En markedsutfordrer vil for eksempel kunne velge geriljastrategi (små, hyppige angrep i form av selektive lavpristilbud, kreative reklamekampanjer eller lignende) rettet mot markedslederen i håp om å oppnå bærekraftig markedsandel. Et eksempel er flyselskapet Norwegian (Norwegian Air Shuttle) i konkurranse med SAS (SAS AB).

Den interne analysen hjelper bedriften til å avdekke kostnader som kan kuttes og fortrinn som kan videreutvikles til bærekraftig konkurransefortrinn, for eksempel bedriftens kjernekompetanse. Se konkurransestrategi.

Markedsføringens virkemidler deles gjerne inn i følgende fire grupper:

  1. Produkt: design, kvalitet, logo, emballasje, service, garantier og reklamasjon
  2. Pris: listepris, kampanjepris, rabatter og betalingsvilkår
  3. Salgsfremmende tiltak: reklame, PR, personlig salg, service og andre former for påvirkning
  4. Logistikk: lokalisering, lager, levering, transport og plassering

I forbindelse med planlegging av markedsføringsinnsatsen søkes gunstigst mulig sammensetning av disse virkemidlene. Dette kalles også «Marketing Mix».

Sterkere internasjonal konkurranse fører til fokusering på merkevarebygging. Kampen om markedsandeler blir derfor også en kamp om merkevarens plass i folks bevissthet (som et sterkt mentalt bilde, image og godt omdømme). Det innebærer differensiering (profilering) og posisjonering (fremheving av spesifikke egenskaper i forhold til kundenes behov og til konkurrerende merker).

Som økonomisk funksjon er markedsføring like gammel som produksjon for bytte eller salg, men først fra 1920-årene er den blitt gjenstand for systematisk studium og teoretisk bearbeidelse. Den økte interessen for dette området henger delvis sammen med global markedsliberalisme og friere adgang til markeder på tvers av nasjonale og geografiske skillelinjer.

I samsvar med denne trenden har markedsføring utviklet seg fra å være en ren omsetningsøkonomisk og distribusjonsøkonomisk funksjon til en sammensatt funksjon der også samfunnsvitenskapelige metoder og modeller inngår. Samtidig som produktene blir mer standardiserte, gjør teknologien (særlig innen IKT) det mulig for markedsførere å levere skreddersydde og individualiserte tilbud til smale segmenter og nisjer i det globale markedet, for eksempel gjennom nettsamfunn eller på mobile plattformer. Dette er noe av årsaken til at det kreves stadig høyere og mer sammensatt kompetanse og kreativitet for å kunne opprettholde markedsandeler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.