Store norske leksikon
Protestanter, opprinnelig betegnelse på de evangeliske stender ved riksdagen i Speyer i 1529, som nedla protest mot forsøket på å hindre reformasjonen.
Faktaboks
- uttale:
-
protestˈanter
Reformasjonstidens protestanter foretrakk selv å kalle seg «evangeliske». Betegnelsen «protestanter» er senere brukt om tilhengerne av de kirkesamfunna som er sprunget frem av reformasjonen.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.