freske

Freskomaleri. Alf Rolfsen: St. Hallvard. Freskomaleri i Oslo Rådhus.

Freskomaleri © /KF-arkiv ※. Vernet verk

Freskomaleri. Afrodite. Veggmaleri i Pompeii.

Afrodite av . Falt i det fri (Public domain)
Okkupasjonsfrisen av Alf Rolfsen, Sentralhallen, Oslo Rådhus, 1938–50
Okkupasjonsfrisen av . CC BY NC ND 2.0

Freske, freskomaleri, maleri utført med vannfarge på våt murvegg.

Faktaboks

Etymologi
av italiensk al fresco, ‘på fersk mur’
Også kjent som

fresko

Teknikk

Freskomaleri har den fordel fremfor maleri på tørr vegg (it. al secco, 'på tørr mur') at den våte kalken tar opp luftens karbondioksid, og omdannes til kalsiumkarbonat, som er uløselig i vann. Muren bevarer derfor fargens styrke og renhet gjennom flere hundre år. Kalken må være fuktig, og kunstneren må dekke med frisk kalk et så stort stykke av veggen som han vil male på én dag. Tegningens konturer presses inn i kalken med en griffel, som føres over kartongen. Fargene røres ut med kalkvann. Etter tørking blir fargene mye lysere, og det kreves atskillig øvelse å treffe de rette farger. Freskomaleri er en krevende teknikk, fordi det må arbeides hurtig før kalken tørker. Feil kan bare rettes ved at man fjerner kalklaget og erstatter det med et nytt.

Historikk

Michelangelos berømte freskomaleri fra Det sixtinske kapell, 1511.
Adams skapelse av . Falt i det fri (Public domain)

Freskomaleri ble mye brukt allerede i oldtidens Egypt, Hellas og Roma (Pompeii). Etter å være fortrengt av mosaikken i bysantinsk tid, blomstret det særlig i Italia fra 1200- til 1600-tallet. Blant de fremste kunstnere som behersket denne teknikken var Giotto, Masaccio, Fra Angelico, Piero della Francesca, Signorelli, Michelangelo og Pietro da Cortona.

På 1700-tallet ble teknikken fremdeles brukt med fremragende resultater. Særlig bør nevnes Tiepolo. I nyere tid har det blant annet vært gjenopptatt i Sverige av Carl Larsson i hans veggdekorasjoner i Nationalmuseums trappegang, og av Prins Eugen i Stockholms stadshus; i Danmark av blant andre Joakim Skovgaard ved hans utsmykning av Viborg domkirke. I tiden etter den første verdenskrig inntok særlig Mexico og Norge en sentral stilling, Mexico med sitt sosialrealistiske freskomaleri, representert ved Diego Rivera, og Norge med Emanuel Vigeland og freskobrødrene Axel Revold, Alf Rolfsen og Per Krohg.

Kommentarer (1)

skrev Anker Stæhr-Jørgensen

På nogle museer kan man se gamle fresker overført til ganske tynde underlag. Hvordan lader det sig gøre? Venlig hilsen Anker Stæhr-Jørgensen

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg