Mexicos geografi

Bortsett fra en smal kystslette langs Mexicogolfen og Yucatánhalvøya, er Mexico et høyland. ³/₄ av landet består av en sentral høyslette eller et platå, som er omsluttet av fjellkjedene Sierra Madre Occidental i vest og Sierra Madre Oriental i øst. Disse er fortsettelser av henholdsvis Sierra Nevada og Rocky Mountains i USA, og når høyder på 3500–4000 moh. Den vestlige fjellkjeden er dannet i tertiær og domineres av vulkanske bergarter, mens den østlige kjeden består av flattliggende sedimenter (kalkstein, skifer) fra kritt og tertiær. Sør for hovedstaden Mexico by møtes fjellkjedene ved en stor, aktiv bruddlinje, og fortsetter sørover som en uregelmessig, vulkansk rekke av fjell (Cordillera Neovolcánica). Her ligger Mexicos høyeste fjell, vulkanene Pico de Orizaba (5700 moh.), Popocatépetl (5485 moh.) og Ixtacíhuatl (5286 moh.).

Sentralplatået er i nord cirka 1200 meter høyt og stiger sørover til cirka 2500 meter omkring hovedstaden, og er oppstykket av høydedrag og bassenger. Det består mest av foldede sedimenter og intrusive bergarter, med dekker av nyere basaltisk lava. Den sørlige del av sentralplatået, Mesa Central, er svært oppstykket og preget av nyere vulkansk aktivitet. Elvene bryter seg gjennom høylandet i dype gjel (barrancos), blant annet Santiago–Lerma-vassdraget som gir avløp for den vestlige delen av sentralplatået og renner ut i Stillehavet gjennom Chapalasjøen, Pánuco–Moctezuma-vassdraget som renner østover til golfkysten, og Río Balsas som gir avløp for platåets sørvestområde. Flere store bassenger, bolsones, er uten avløp til havet, i enkelte finnes store innsjøer. Sør for sentralplatået, mellom Stillehavskysten og den dypt nedskårne elvedalen til Río Balsas, ligger Sierra Madre del Sur. Området er et sterkt oppstykket høyland med topper i 3800 meters høyde.

Kystslettene langs Mexicogolfen strekker seg over 1300 km fra Rio Grande (Río Bravo del Norte) til Yucatánhalvøya, og er opptil 160 km brede. Store områder består av sumper og saltvannslaguner. Lavlandet langs Stillehavet er smalere. Californiabukta bryter nesten helt landforbindelsen med den lange, smale halvøya Baja California, som dannes av en fortsettelse av kystfjellene i California. Det cirka 200 km brede, lave Tehuantepec-eidet skiller Mexicos hovedområde fra Mellom-Amerika og den flate Yucatánhalvøya, som består av nesten plane lag av kalkstein fra tertiær med tydelig såkalt karsttopografi. Chiapashøylandet strekker seg fra Stillehavet og Tehuantepec-eidet til grensen mot Guatemala. Høylandet består av en rekke parallelle kjeder med hovedretning nordvest–sørøst. Den østligste kjeden er høyest (opptil 4000 moh.), og er delvis vulkansk.