Octavio Paz, meksikansk forfatter og diplomat. Hans diktning inntil 1957 er samlet i bindet Libertad bajo palabra (1958), fulgt av Salamandra (1962), Ladera este (1969), Vuelta (1976) og Árbol adentro (1988). Utvalgte dikt i norsk oversettelse finnes i antologien Maisguden lyser i natta (1971).

Paz' tidligere poesi kan karakteriseres som surrealistisk. Hans reiser som diplomat brakte ham i nær kontakt med Østens kunst og filosofi, noe som gjenspeiles i hans senere verk. Følelsen av absolutt ensomhet, behovet for å identifisere seg med verden, søkingen etter syntesen som kan gjenopprette menneskets tapte enhet, er grunnmotiver i hans diktning. Paz gjorde seg også bemerket som prosaforfatter. Den innflytelsesrike essaysamlingen El laberinto de la soledad (1950; sv. overs. Ensamhetens labyrint, 1984) er en dyptpløyende analyse av meksikansk karakter og kultur, fulgt av Posdata (1970). Videre kan nevnes de litteraturkritiske verkene El arco y la lira (1956) og Los hijos del limo (1974). Andre bøker er El ogro filantrópico (1979), Sor Juana Inés de la Cruz o las trampas de la fe (1982), Tiempo nublado (1983), Pequeña crónica de nuestros días (1990), La llama doble. Amor y erotismo (1993) og Vislumbres de la India (1995).

Han fikk Nobelprisen i litteratur 1990.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.