Octavio Paz, meksikansk forfatter og diplomat. Hans diktning inntil 1957 er samlet i bindet Libertad bajo palabra (1958), fulgt av Salamandra (1962), Ladera este (1969), Vuelta (1976) og Árbol adentro (1988). Utvalgte dikt i norsk oversettelse finnes i antologien Maisguden lyser i natta (1971).

Paz' tidligere poesi kan karakteriseres som surrealistisk. Hans reiser som diplomat brakte ham i nær kontakt med Østens kunst og filosofi, noe som gjenspeiles i hans senere verk. Følelsen av absolutt ensomhet, behovet for å identifisere seg med verden, søkingen etter syntesen som kan gjenopprette menneskets tapte enhet, er grunnmotiver i hans diktning. Paz gjorde seg også bemerket som prosaforfatter. Den innflytelsesrike essaysamlingen El laberinto de la soledad (1950; sv. overs. Ensamhetens labyrint, 1984) er en dyptpløyende analyse av meksikansk karakter og kultur, fulgt av Posdata (1970). Videre kan nevnes de litteraturkritiske verkene El arco y la lira (1956) og Los hijos del limo (1974). Andre bøker er El ogro filantrópico (1979), Sor Juana Inés de la Cruz o las trampas de la fe (1982), Tiempo nublado (1983), Pequeña crónica de nuestros días (1990), La llama doble. Amor y erotismo (1993) og Vislumbres de la India (1995).

Han fikk Nobelprisen i litteratur 1990.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.