Korallrev

Den skogkledde atollen Green Island, den største øya i korallrevet Great Barrier Reef utenfor nordøstkysten av Australia.

Av /KF-arkiv ※.
Korallrev med fisk
Korallrev med fisk ved Jamaicas kyst.
Av /Shutterstock.
Døde koraller
Korallrev består av enkeltdyr kalt polypper. Dersom mange av disse mister symbiontene siden samtidig, kalles det korallbleking, og det kan føre til at korallene dør.

Korallrev, fra Australia.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Korallrev er rev (grunner i havet) bygd opp av kalkskjeletter. Disse stammer hovedsakelig fra koralldyr, men også fra andre organismer med kalkskall, som kalkalger. En enkelt korall kalles en polypp, og hver polypp lever på toppen av den forrige generasjonens kalkskall. Revet vokser ved at de nye polyppene danner sitt eget kalkskall på toppen av de gamle. Med tiden vokser revet seg gradvis større og kan bli et enormt senter for marint liv.

Faktaboks

Uttale
korˈallrev

Ulike typer korallrev

Korallrevene deles gjerne i to hovedtyper, tropisk korallrev og kaldtvannskorallrev.

De tropiske korallrevene deles i tillegg inn i tre underkategorier: kystrev, barriererev og ringrev.

  • Kystrev stikker ut i havet fra strandkanten.
  • Barriererev ligger utenfor kysten, ofte parallelt, men atskilt med et større eller mindre havområde. Utenfor østkysten av Australia ligger verdens største korallrev, Great Barrier Reef. Også utenfor Belize ligger et stort barriererev.
  • Atoller eller ringrev danner en ring eller hestesko som omslutter en sentral lagune. De er blitt til rundt øyer som etter hvert har sunket i havet. Deler av atollen danner ofte én eller flere øyer. Undersjøiske vulkaner, guyoter, kan ha et dekke av dødt korallrev.

Tropiske korallrev

Inne i cellene til tropiske revdannende koralldyr lever fotosyntetiserende, encellede alger. Fotosyntesen krever lys, og korallene finnes derfor bare i klart, grunt vann. I vannmasser med mye partikkelmateriale fra land eller store elver vil det ikke dannes korallrev.

Den levende delen av revet befinner seg fra like under overflaten til dybder på 60 meter. De tropiske korallrevenes utbredelse er også begrenset av vanntemperaturen, og de forekommer derfor stort sett hvor vannet holder 20–28 grader celsius. Globalt sett gir dette en utbredelse av tropiske korallrev på østsiden av de store kontinentene, samt store deler av Stillehavet.

Kaldtvannskorallrev

Utenfor tropeområdene finnes ikke levende korallrev som når havoverflaten. De nordiske revkorallene lever vanligvis på strømrike steder på 100 til 500 meters dyp. Havstrømmene hindrer at slam og sedimenter fester seg på korallene, i tillegg til å bringe med seg næringspartikler som gjør det mulig for korallene å leve der. Korallrevene i Norge trives derfor best langs kanten av kontinentalsokkelen, på forhøyninger inne på sokkelen, eller i dype, strømrike fjorder. Korallene tåler temperaturer mellom 4 og 14 grader celsius, men finnes oftest i områder med en temperatur mellom 6 og 9 grader celsius og saltholdighet på rundt 35 promille.

Enkeltrev kan bli opp til 50 meter høye, og ofte vokser de sammen og danner lange sammenhengende «hauger» av koraller. Slike hauger kalles ofte korallrevkompleks. Øyekorall, Lophelia pertusa, fiskernes «pileben», er et eksempel på en korall som gjør nettopp dette på mange steder langs kysten vår, fra Hvaler til Vest-Finnmark, og langs vestkysten ofte sammen med alabastkorall, Amphelia oculata.

Det største kaldtvannskorallrevet i verden ligger utenfor Røst og er kjent som Røstrevet. Det ligger på sokkelkanten utenfor Lofoten og er rundt 45 kilometer langt.

Det grunneste korallrevet man finner i Norge ligger i Trondheimsfjorden på cirka 39 meters dyp.

En enkelt korallkoloni blir sannsynligvis noen hundre år gammel før de dør og brekkes i stykker, mens revkompleksene bygges opp igjennom tusenvis av år. På midtnorsk kontinentalsokkel er det oppdaget store korallbakker som man antar er omkring 7000 år gamle.

Som på de tropiske revene, er det også på disse dyptliggende revene et mangfoldig liv med andre dyreformer. Da man oppdaget at disse revene var skadet av bunntråling, ble det innført stopp i trålfisket i de mest utsatte sonene vinteren 1999. Flere norske korallrevområder er fredet, og i 2003 mottok Norge en internasjonal pris for sitt arbeid med å bevare de norske korallrevene.

Korallrevene som habitat

Korallrevene er svært produktive økosystemer, og kjent for sitt rike og varierte dyreliv. Den svært uregelmessige topografien gir livsvilkår for en mengde ulike organismetyper. Foruten de revdannende korallene er andre nesledyr, svamper, kappedyr, mosdyr og havbørsteormer blant de vanligste fastsittende organismene. Ellers har mange snegler, muslinger, krabber og andre krepsdyr tilhold på revet, dessuten en mengde fargerike fiskearter.

Også alger er vanlige på korallrevet, først og fremst rødalger og grønnalger. Kalkalger kan i enkelte tilfeller bidra vel så mye som koralldyrene til oppbyggingen av revet, særlig på de øverste delene.

Trusler

Korallrevene er sårbare økosystemer, og bortsett fra enkelte naturlige hendelser som stormer og ekstreme tidevannsforhold er menneskelig aktivitet den største trusselen mot revene. Mudring av havner, avrenning fra jordbruk og kraftig erosjon er forhold som bidrar til økt partikkelmengde i vannmassene utenfor kysten. Partiklene avleires på korallrevene og utgjør trolig den største trusselen. Andre forhold som virker negativt inn er endringer i strømforholdene som følge av byggevirksomhet, utvinning av kalk fra revene, skadelige fiskemetoder som bruk av sprengstoff og bunntråling, og sportsdykking.

Forurensning fra industri, miljøgifter fra landbruk og produksjon, og i tillegg kloakk, utgjør også en stor trussel for korallrevene. Sammen med klimaendringer og havforsuring øker dette utfordringene for korallrev, noe som blant annet kan føre til korallbleking. Dette er et fenomen som tilsynelatende har økt i omfang de senere tiårene. Ved korallbleking forsvinner de symbionte algene (koralldyrene blir bleke), og dødeligheten hos korallene kan være omfattende. Årsakene er usikre, men økt vanntemperatur, økt UV-stråling samt bakterieinfeksjoner har vært antydet. Bildet kompliseres ytterligere av usikker identifikasjon av artene.

Selv om korallrevene har et svært mangfoldig dyre- og planteliv og er blant de mest produktive systemene på jorden, er ofte bestandene av enkeltarter små, og kan lett overutnyttes gjennom innsamling og fangst. Konsekvensene av å utrydde enkeltarter i slike kompliserte økosystemer kan være alvorlige.

Fossile korallrev

Man kjenner fossile korallrev tilbake til ordovicium, noe som tas som tegn på at klimaet har vært varmt.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Hovland, Martin & Pål B. Mortensen: Norske korallrev og prosesser i havbunnen, 1999
  • Spalding, Mark D. m.fl.: World atlas of coral reefs, 2001

Kommentarer (2)

skrev Kjell Arne Norum

Hei! Denne artikkelen er ikke oppdatert med hensyn til trusler mot korallrevene. Klimaendringer nevnes nesten ikke. Det blir derimot behørig omtalt i artikkelen om Great Barrier Reef. Det er således ikke samsvar mellom disse to artiklene. Med tanke på trusselbildet som skildres i den siste rapporten fra Klimapanelet bør denne artikkelen skrives om. Dere har naturligvis rett til å ha et annet syn enn Klimapanelet, men i dette tilfelle vil jeg tro at det mest er et spørsmål om oppdatering.Vennlig hilsen Kjell Arne Norum

svarte Kjell-Olav Hovde

Hei Kjell Arne. Takk for viktig innspill. Artikkelen har en egen overskrift om Trusler, men som du påpeker bør det beskrives mer utførlig som i artikkelen om Great Barrier Reef. Og ordet klimaendringer må selvfølgelig med. Vi forhører oss med fagfolk og oppdaterer. Beste hilsen Kjell-Olav i redaksjonen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg