korallrev

Korallrev, fra Australia.

Anon. Begrenset gjenbruk

Korallrev er rev (grunner i havet) bygd opp av kalkskjeletter. Disse stammer hovedsakelig fra koralldyr, men også fra andre organismer med kalkskall, som kalkalger.

Inne i cellene til revdannende koralldyr lever fotosyntetiserende, encellede alger. Fotosyntesen krever lys, og korallene finnes derfor bare i klart, grunt vann. I vannmasser med mye partikkelmateriale fra land eller store elver vil det ikke dannes korallrev. Den levende delen av revet befinner seg fra like under overflaten til dybder på 60 meter. Korallrevenes utbredelse er også begrenset av vanntemperaturen, og de forekommer derfor stort sett i tropiske og subtropiske farvann hvor vannet holder 20–28 grader celsius. Globalt sett gir dette en utbredelse av korallrev på østsiden av de store kontinentene samt store deler av Stillehavet.

Korallrevene deles gjerne i tre hovedtyper. Kystrev stikker ut i havet fra strandkanten. Barriererev ligger utenfor kysten, ofte parallelt, men atskilt med et større eller mindre havområde. Utenfor østkysten av Australia ligger verdens største korallrev, Great Barrier Reef. Også utenfor Belize ligger et stort barriererev. Atoller eller ringrev danner en ring eller hestesko som omslutter en sentral lagune. De er blitt til rundt øyer som etter hvert har sunket i havet. Deler av atollen danner ofte én eller flere øyer. Undersjøiske vulkaner, guyoter, kan ha et dekke av dødt korallrev.

Korallrevene er svært produktive økosystemer, og kjent for sitt rike og varierte dyreliv. Den svært uregelmessige topografien gir livsvilkår for en mengde ulike organismetyper. Foruten de revdannende korallene er andre nesledyr, svamper, kappedyr, mosdyr og havbørsteormer blant de vanligste fastsittende organismene. Ellers har mange snegler, muslinger, krabber og andre krepsdyr tilhold på revet, dessuten en mengde fargerike fiskearter.

Også alger er vanlige på korallrevet, først og fremst rød- og grønnalger. Kalkalger kan i enkelte tilfeller bidra vel så mye som koralldyrene til oppbyggingen av revet, særlig på de øverste delene.

Korallrevene er sårbare økosystemer, og bortsett fra enkelte naturlige hendelser som stormer og ekstreme tidevannsforhold er menneskelig aktivitet den største trusselen mot revene. Mudring av havner, avrenning fra jordbruk og kraftig erosjon er forhold som bidrar til økt partikkelmengde i vannmassene utenfor kysten. Partiklene avleires på korallrevene og utgjør trolig den største trusselen. Andre forhold som virker negativt inn, er endringer i strømforholdene som følge av byggevirksomhet, utvinning av kalk fra revene, skadelige fiskemetoder som bruk av sprengstoff og bunntråling, og sportsdykking.

Selv om korallrevene har et svært mangfoldig dyre- og planteliv og er blant de mest produktive systemene på jorden, er ofte bestandene av enkeltarter små, og kan lett overutnyttes gjennom innsamling og fangst. Konsekvensene av å utrydde enkeltarter i slike kompliserte økosystemer kan være alvorlige.

En trussel mot korallrevene er «korallbleking», et fenomen som tilsynelatende har økt i omfang de senere tiårene. Ved korallbleking dør de symbionte algene (koralldyrene blir bleke), og dødeligheten hos korallene kan være omfattende. Årsakene er usikre, men økt vanntemperatur, økt UV-stråling samt bakterieinfeksjoner har vært antydet. Bildet kompliseres ytterligere av usikker identifikasjon av artene.

Utenfor tropeområdene finnes ikke levende korallrev som når havoverflaten. De nordiske revkorallene lever på strømharde steder på 100–500 meters dyp. Øyekorall, Lophelia pertusa, fiskernes «pileben», danner rev, eller snarere korallbakker, på mange steder langs kysten vår fra Hvaler til Vest-Finnmark, langs vestkysten ofte sammen med alabastkorall, Amphelia oculata. På midtnorsk kontinentalsokkel er det oppdaget store korallbakker som man antar er omkring 7000 år gamle.

Som på de tropiske revene, er det også på disse dyptliggende revene et mangeartet liv av andre dyreformer. Da man oppdaget at disse revene var skadet av bunntråling, ble det innført stopp i trålfisket i de mest utsatte sonene vinteren 1999. Flere norske korallrevområder er fredet, og i 2003 mottok Norge en internasjonal pris for sitt arbeid med å bevare de norske korallrevene.

Man kjenner fossile korallrev tilbake til ordovicium, noe som tas som tegn på at klimaet har vært varmt.

  • Hovland, Martin & Pål B. Mortensen: Norske korallrev og prosesser i havbunnen, 1999, isbn 82-533-0288-6, Finn boken
  • Spalding, Mark D. m.fl.: World atlas of coral reefs, 2001, isbn 0-520-23255-0, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

29. oktober skrev Kjell Arne Norum

Hei! Denne artikkelen er ikke oppdatert med hensyn til trusler mot korallrevene. Klimaendringer nevnes nesten ikke. Det blir derimot behørig omtalt i artikkelen om Great Barrier Reef. Det er således ikke samsvar mellom disse to artiklene. Med tanke på trusselbildet som skildres i den siste rapporten fra Klimapanelet bør denne artikkelen skrives om. Dere har naturligvis rett til å ha et annet syn enn Klimapanelet, men i dette tilfelle vil jeg tro at det mest er et spørsmål om oppdatering.Vennlig hilsen Kjell Arne Norum

29. oktober svarte Kjell-Olav Hovde

Hei Kjell Arne. Takk for viktig innspill. Artikkelen har en egen overskrift om Trusler, men som du påpeker bør det beskrives mer utførlig som i artikkelen om Great Barrier Reef. Og ordet klimaendringer må selvfølgelig med. Vi forhører oss med fagfolk og oppdaterer. Beste hilsen Kjell-Olav i redaksjonen

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.