Mariachi
Mariachimusiker i Mexico by, 2016
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Mexico har mange særpregede musikkformer som er preget av både europeiske tradisjoner og urfolkenes musikk. Kunstmusikken har hovedsakelig utviklet seg etter europeiske forbilder, mens mange folkelige feiringer og religiøse ritualer også er preget av prekolumbisk tradisjon. Internasjonalt er mariachi-musikken mest kjent.

Prekolumbisk musikk

Aztekmusikere
Dansere og musikere med tromme, spalttromme og rasler foran et aztektempel i Mexico. Bildet er fra manuskriptet Durán-kodeksen og gjengir kroningen av Moctezuma II i 1502 eller 1503
Av /Biblioteca Digital Hispánica.

I de prekolumbiske mexicanske sivilisasjonene maya og aztek spilte musikk en viktig rolle i rituelle og religiøse sammenhenger. Veggmalerier i mayatempler viser prosesjoner med tretrompeter, trommer og rasler. Aztekernes musikalske og rituelle praksis er dokumentert i beretninger fra misjonærene som fulgte de spanske erobrerne. Det fortelles at aztekerne hadde et hierarkisk skolesystem med organisert undervisning i musikk og dans ved skoler for barn fra aristokratiske familier (calmecac) og ved egne musikkskoler knyttet til templene (cuicacalli) i alle større byer. I seremoniell musikk ble det brukt en stor tromme (huehuetl), spalttromme (teponaztli), fløyte (tlapitzalli) og trompet (quiquiztli) i tillegg til rasler og forskjellige skrapeinstrumenter.

Folkemusikk

Los Folkloristas
Gruppa Los Folkloristas samler og utøver tradisjonell mexicansk og latinamerikansk musikk. Her fra deres femtiårsjubileum i 2016.
Av /Secretaría de Cultura CDMX.
Lisens: CC BY SA 2.0
Corrido 1916
Trykte corridos ble spredd blant soldatene under den mexicanske revolusjonen. Denne corridoen fra 1916 er en hyllest til kvinnene som deltok i kampene - las soldaderas.
Av /Museo Soumaya.
Lisens: CC BY SA 4.0

Med koloniseringen kom den spanske folkemusikken som etter hvert ga opphav til mange lokale former. Corridos er en slags skillingsviser som utviklet seg fra narrative ballader og spanske romanser. Musikkformen hadde sin blomstringstid under den mexicanske revolusjonen (1910–1920), med aktuelle, ofte tragiske beretninger om revolusjonære helter og kamper. Narcocorridos er en nyere form som oppsto omkring 1970 basert på fortellinger knyttet til narkotikasmugling, gjerne med idealiserende framstillinger av smuglere og kjente narkobaroner.

I vår tid akkompagneres den mexicanske folkesangen av gitarer, harper eller et mariachi-ensemble med blant annet fioliner, gitarer og trompeter. Folkesangen og dansemusikkformen jarabe karakteriseres ved rytmisk variasjon og spenning, skapt av veksling mellom 3/4- og 6/8-takt. Formen er avledet av spansk zapateado. Dansen akkompagneres oftest av mariachi-ensembler. I Veracruz-området spiller harpen en viktig rolle. I Michoacán har fiolinistene utviklet en egen virtuos spillestil.

Kunstmusikk

Palacio de Bellas Artes
Palacio de Bellas Artes er en hovedarena for scenekunst og opera i Mexico by.

Fra den spanske erobringen tidlig på 1500-tallet ble urfolkenes kultur forfulgt og undertrykt, blant annet gjennom den katolske kirken og kristen misjonsvirksomhet. Misjonærene i det sentrale Mexico la vekt på å gi aztekerne opplæring i europeisk kunstmusikk og kirkemusikk. En kultur- og musikkskole for urfolk ble opprettet 1523 i Texcoco med undervisning i notasjon, messesang, instrumentbygging og komposisjon.

Helt fram til slutten av 1800-tallet bygde kunstmusikken i Mexico på europeiske idealer: nasjonalromantikk og italiensk opera. En nyorientering på 1900-tallet ble drevet fram av pionerer som komponistene Julián Carrillo (1875–1965) og Manuel Ponce (1886–1948). Mest originale i sin bruk av tradisjonell mexicansk musikk var Silvestre Revueltas (1899–1940) og Carlos Chávez (1899–1978). Den spanskfødte komponisten Rodolfo Halffter (1900–1987) ble en foregangsmann for den nye kunstmusikken fra 1940-årene.

Av stor betydning for musikklivet var opprettelsen av Orquesta Sinfónica de México i 1928. Det finnes også symfoniorkestre i delstatene. Det ledende konsertscenen er Palacio de Bellas Artes i Mexico by. Ellers kan nevnes Héctor Quintanar (1936–2013), Luis Sandi (19051996), Eduardo Mata (19421995), Jorge González Ávila (19251993) og Manuel Jorge de Elías (1939). Ledende komponister innenfor avantgarden har vært Manuel Enríquez (1926–1994) og Mario Kuri Aldana (1931–2013).

Populærmusikk

Fra første halvdel av 1900-tallet kan populærkomponistene Augustín Lara (1897–1970) og Consuelo Velázquez (1916–2005), som skrev Bésame mucho, nevnes. Fra 1950-tallet har populærmusikken vært påvirket av rock. Meksikansk musikk hadde også en betydelig innflytelse på rockens tidlige utvikling, for eksempel er Ritchie Valens' (1941–1959) hit La Bamba fra 1958 egentlig en mexicansk folkesang. Carlos Santana er født i Mexico, og ble verdensberømt med bandet Santana, dannet i San Francisco i 1966. Band som for eksempel Caifanes, Maná og Café Tacvba har hatt suksess både nasjonalt og internasjonalt. Ellers har colombiansk cumbia og jamaicansk ska en lang historie i Mexico, og landet har en sterk tradisjon for ballader med orkesterakkompagnement.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Christian Stranger-Johannessen

Bildetekst: Gruppa Los Folkloristas samler og utøver tradisjonell Mexicansk og latinamerikansk musikk.

Det skal stå "mexicansk".

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg