Den prekolumbiske musikken var overveiende rituell, pentaton og enstemmig. Instrumentalutøvelse ble alltid ledsaget av sang. Visse instrumenter som huehuetl (tromme), teponaztli (stemt slagidofon av tre) og tlapitzalli (fløyte) ble tillagt guddommelige egenskaper. Fra denne tiden er bevart trommer, fløyter (av ben), konkylier og forskjellige skrapeinstrumenter.

Misjonærene la stor vekt på å gi urinnvånerne opplæring i europeisk musikkpraksis. Allerede tidlig ble indianerne rost for sin utførelse av kirkemusikk. Til minne om Karl 5s død ble et musikkverk av Morales oppført 1559 i katedralen i Ciudad de México; tre år tidligere var den første musikkbok trykt i Mexico. Den første musikkskole for indianere ble opprettet 1522 i Texcoco og ble 1527 flyttet til Ciudad de México. Her ble indianerne lært europeisk notasjon, messesang, instrumentmakeri og komposisjon.

Sammen med europeisk kirkemusikk kom også den verdslige spanske musikk. Allerede i 1526 ble det opprettet en danseskole i Ciudad de México, og spanske sjøfolk og kolonister brakte med seg sitt hjemlands folkemusikk. En folkesangtradisjon med fortellende viser, corridos, utviklet seg fra den spanske romanze. I vår tid akkompagneres sangen av gitarer, harper eller mariachi-ensemble (fioliner, gitarer, trompeter etc.).

Rytmisk variasjon og spenning, skapt av veksling mellom 3/4- og 6/8-puls, karakteriserer folkesangen og dansemusikkformen jarabe (avledet av spansk zapateado). Dansen akkompagneres oftest av mariachi-ensembler. I Veracruz-området spiller harpen en viktig rolle. I Michoacán har fiolinistene utviklet en egen virtuos spillestil.

Helt til slutten av 1800-tallet bygde kunstmusikken på europeiske idealer: nasjonalromantikk og italiensk opera. Nyorienteringen på 1900-tallet satte inn med pionerer som komponistene Julián Carrillo (1875–1965) og Manuel Ponce (1886–1948). Mer originale i sin bruk av meksikansk musikk var Silvestre Revueltas (1899–1940) og Carlos Chávez (1899–1978). Den spanskfødte komponisten Rodolfo Halffter (1900–87) ble en foregangsmann for den nye kunstmusikken fra 1940-årene. Av stor betydning for musikklivet var opprettelsen av Orquesta sinfónica de Madrid i 1928. Det finnes også symfoniorkestre i delstatene. Det ledende musikkteater er Palacio de Bellas Artes i Ciudad de México. Ellers kan nevnes H. Quintanar, Luis Sandi, Edoardo Mata, Jorge Gonzales-Ávila og Manuel Jorge de Elias. Ledende innenfor avantgarden har vært Manuel Enríquez, Hector Quintanas og Mário Kuri-Aldana.

Blant 1900-tallets populærkomponister merkes Augustín Lara og Consuelo Velásquez (Bésame mucho).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.