pluralisme (politikk)

LOs leder Hans-Christian Gabrielsen (til venstre) og NHOs administrerende direktør Ole Erik Almlid på besøk i Stortingsbygningen 29. mai 2020. At mange ulike private aktører som interesseorganisasjoner har innflytelse i politikken regnes som et kjennetegn ved et pluralistisk samfunn.
LO og NHO
Av /Shutterstock.

Artikkelstart

Pluralisme er i politikk og statsvitenskap en betegnelse som kan brukes om politiske systemer, eller hele samfunn, som er preget av en relativt høy grad av maktspredning eller maktfordeling.

Betegnelsen kan også brukes, i normativ politisk teori og politisk filosofi, om tenkemåter og politiske bevegelser som går inn for en høyere grad av maktspredning i et samfunn.

For at et politisk system eller samfunn skal være pluralistisk må det i det minste dele makten «horisontalt» mellom en lovgivende, utøvende og dømmende makt, og «vertikalt» mellom lokale, regionale og nasjonale myndigheter, for eksempel som i Norge ved at sentrale politiske organer avstår makt og myndighet til kommuner og fylker.

Et pluralistisk samfunn bør også spre makten i stor grad mellom ulike politiske partier, og mellom det offentlige og ulike private maktgrupper, for eksempel private bedrifter og et mangfold av interesseorganisasjoner.

Pluralistiske samfunn

Høyesteretts leder Toril Marie Øie. Skillet mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt er et viktig kjennetegn på et pluralistisk samfunn. Høyesterett er den øverste domstolen i Norge.
Portrett av Øie
Av /NTB scanpix.

Den norsk-amerikanske statsviteren Robert A. Dahl (1915–2014) tok i sitt forfatterskap til orde for at demokratiske samfunn burde bli mer pluralistiske. Samtidig hevdet han at han i sine empiriske arbeider la for dagen at politikk i demokratier, også lokalpolitikk, ble preget av kompleks interessekamp og maktdeling mellom ulike grupper i et samfunn, som han også omtalte som pluralisme.

Den norske statsviteren Stein Rokkan (1921–1979), inspirert av Dahls begrepsbruk, omtalte i 1966 det norske politiske system som preget av «numerisk demokrati», det vil si valgdemokrati, og korporativ pluralisme, det vil si et system hvor de organiserte interesser spilte stor rolle, også som påvirkere av offentlig politikk. Dette ble oppsummert av Rokkan selv med munnhellet «stemmer teller, men ressurser avgjør», og han gikk selv langt i å antyde at det politiske systemet i Norge kunne oppfattes som en demokratisk utgave av en korporativ stat.

Andre betydninger av «pluralisme»

Begrepet pluralisme har flere andre betydninger innenfor andre fagfelt. Det kan for eksempel innen sosiologi og antropologi brukes om et samfunn med en mangfold av ulike kulturer, livssyn og levesett. Det kan også beskrive et filosofisk perspektiv i både metafysikk og etikk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg