Pluralisme er innen statsvitenskap et politisk system, eller et helt samfunn, som er preget av en betydelig grad av maktspredning.

For at et politisk system skal være pluralistisk må det ha maktdeling mellom en lovgivende, utøvende og dømmende makt. Det må også inkludere maktdeling mellom ulike politiske partier.

For det tredje må det være en spredning av makt mellom det offentlige og ulike private maktgrupper, for eksempel private bedrifter og et mangfold av interesseorganisasjoner.

Vestlige samfunn og politiske systemer ble etter andre verdenskrig ofte karakterisert som pluralistiske, men begrepet har vært mindre i bruk siden 1980-årene.

Den norske statsviteren Stein Rokkan omtalte i 1966 det norske politiske system som preget av «numerisk demokrati», det vil si valgdemokrati, og korporativ pluralisme, det vil si et system hvor de organiserte interesser spilte stor rolle, også som påvirkere av offentlig politikk.

Begrepet pluralisme har andre betydninger innenfor andre fagfelt. Det kan for eksempel brukes om et samfunn med flere ulike kulturer, livssyn og levesett. Det kan også beskrive et bestemt filosofisk syn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.