Zapotek, navn på en avgrenset, mesoamerikansk kulturtradisjon og en språklig-etnisk enhet i delstaten Oaxaca, Mexico. En zapotekisk stil kan spores allerede til den såkalte førklassiske epoke (ca. 500 f.Kr.), i det delvis restaurerte ruinkomplekset Monte Albán nær byen Oaxaca. Under den klassiske periode (300–900 e.Kr.) utgjorde Monte Albán det fremste seremonielle og administrative sentrum for zapotekfolket, som dyrket jorden i den fruktbare Oaxacadalen. Rester etter mange husplattformer oppover høydedraget mot selve senteret kunne tyde på en begynnende bydannelse. Steinmonumenter med glyff-innskrifter bærer bud om zapotekkulturens forbindelse med samtidige sivilisasjoner, først og fremst maya. I de følgende hundreår dukket mixtek opp som konkurrenter til zapotek. De overtok Monte Albán, mens zapotek bygde opp Mitla, 40 km lenger sørøst, som sitt nye sentrum. Mitla er særlig kjent for sine mosaikkfriser.

Fremdeles holder zapotek-indianerne til i Mitla, og er for øvrig spredt over store deler av Oaxaca. De driver jordbruk, håndverk og handel. Det er først og fremst kvinner som står for handelen, og de setter sitt preg på markedslivet i hovedstaden Oaxaca og i Tehuantepec. Mennene har bl.a. hovedansvaret for veving.

Zapotek utgjør en språkfamilie innen oto-mangue-språkene i central amerind-familien. Den omfatter to enkeltspråk, chatino og zapotek, med til dels store dialektforskjeller. I den meksikanske folketellingen av 1990 ble 380 690 personer over 5 år klassifisert som zapotektalende, dvs. 7,2 % av den indiansktalende befolkningen i landet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.