Gamelan-orkester på Bali, et eksempel på indonesisk kunstmusikk av . CC BY SA 2.0

kunstmusikk

Kunstmusikk er en musikktradisjon som er skapt av yrkesmusikere og komponister, og har et historisk opphav knyttet til makthavere og kulturelle eliter. Bildet viser et gagakuorkester ved keiserpalasset i Kyoto, Japan. 2013.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Kunstmusikk er musikk som er skapt av yrkesmusikere og komponister, har et historisk opphav knyttet til makthavere og kulturelle eliter og er etablert som en sjanger atskilt fra folkemusikk og populærmusikk. Kunstmusikk er primært rettet mot å oppleves på en konsert eller et annet formelt arrangement der lytting til musikken står i sentrum. Musikken anerkjennes som et selvstendig kunstnerisk uttrykk, selv om den også kan inngå i sosiale og rituelle sammenhenger.

Kunstmusikk videreføres hovedsakelig gjennom formalisert opplæring ved kultur- og utdanningsinstitusjoner eller gjennom et etablert mester-lærling forhold. I dag fremmes og støttes kunstmusikken av offentlige og private kulturinstitusjoner.

Klassisk musikk

Klassisk musikk brukes i mange tilfeller synonymt med kunstmusikk. Dette er musikk forbundet med nedskrevne verk av navngitte komponister. Fra 1700-tallet av ble orkestrene stadig større. Det store antallet musikere krever at symfoniorkesteret blir ledet av en dirigent. På bildet ses Han-na Chang og Trondheim Symfoniorkester.
.

Klassisk musikk, som ofte omtales bare som kunstmusikk, er en verdensomspennende tradisjon med et opphav knyttet til kirken og adelen i Vest-Europa i middelalderen. Det oppsto på denne tiden en musikkultur som gradvis skilte seg fra folkemusikken. Opprettelsen av hofforkestre og kirkekor, samt utviklingen av en musikalsk skriftkultur bidro til dette skillet. Musikknotasjon førte til at musikken ble forbundet med nedskrevne verk av navngitte komponister. Andre faktorer som styrket kunstmusikken i Europa som en egen kulturell tradisjon var utviklingen av flerstemmighet, stadig større orkestre og mer avanserte musikkinstrumenter. Fra 1700-tallet ble klassisk musikk i økende grad knyttet til det framvoksende borgerskapet.

Klassisk musikk brukes ofte som betegnelse på denne kunstmusikktradisjonen fram til andre verdenskrig, mens nyere kunstmusikk betegnes samtidsmusikk.

Arabisk kunstmusikk

Persisk kunstmusikk. Maleri av Ibrahim Jabbar-Beik. Isfahan, Iran.
Av .

Arabisk kunstmusikk er historisk forbundet med de muslimske kalifatene og utbredelsen av islam. Hoffet i de abbasidiske kalifatene i Bagdad var et viktig senter for kunstmusikk og musikktenkning fra cirka 750 og fram til Bagdad ble inntatt av mongolene i 1258. Senere ble arabisk kunstmusikk dyrket og videreutviklet i hele det osmanske riket, med Istanbul som kulturelt sentrum. Den pan-arabiske musikken ble utviklet gjennom et nettverk av musikere knyttet til de kulturelle elitene i et stort geografisk område.

Indisk kunstmusikk

Indisk kunstmusikk. Fløytisten Hariprasad Chaurasia. Rajarani Music Festival, Odisha, 2015.

Indisk kunstmusikk, også kalt indisk klassisk musikk, kan deles i to tradisjoner: hindustanimusikken i Nord-India og den karnatiske musikken i Sør-India. Begge tradisjonene kan føres tilbake til veda og andre hinduistiske tekster. Hindustanimusikken, som også er influert av persisk musikk, bygger på improvisasjon over en raga, mens den karnatiske musikken i større grad er basert på komposisjoner.

Gamelanmusikk

Gamelan er betegnelse på tradisjonelle orkestre i Indonesia, særlig på Java og Bali. Musikken har svært gamle røtter, men ble utviklet mer eller mindre til sin nåværende form på 1300- og 1400 tallet i det hinduistiske Majpahit-imperiet. Gamelanmusikken har en strukturert oppbygning basert på gjentagelse av små meoldiske motiver. Et gamelanorkester består av gonger og gongspill, metallofoner og xylofoner. I tillegg brukes trommer, fløyter, strengeinstrumenter og sang.

Gagaku

Fløytist i et tradisjonelt japansk Gagaku-orkester.

/Flickr.
Lisens: CC BY SA 2.0

Gagaku er en japansk orkestertradisjon med slag-, blåse- og strengeinstrumenter av indisk og kinesisk opprinnelse. Musikkformen, som også omfatter sang, ble introdusert fra Kina og Korea på 700-tallet og er blitt dyrket ved det keiserlige hoff og ved enkelte større templer. Repertoaret omfatter eldre indiske, kinesiske og japanske komposisjoner i en form som har vært nærmest uendret siden innførelsen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg