Capitolum-plassen av Michelangelo. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

barokken (arkitektur)

Med barokken fikk spaniernes sans for dekorativ overdådighet fritt løp – som i José Churrigueras praktfasader. Bildet viser barokkfasaden på middelalderkirken i Santiago de Compostela, laget av Churrigueras elev Fernando Casa y Novoa. Enda mer ytterliggående ble Churriguera-stilen i Portugal og i koloniene i Amerika. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Den franske barokkens hovedverk er slottet i Versailles, oppført av Ludvig 14, tegnet av Louis Le Vau og Jules Hardouin-Mansart. Slottets fasade mot parken.

Av .

Stiftskirken i Ottobeuren, Schwaben i Bayern, er et fint eksempel på sørtysk senbarokk. Bildet viser interiøret med koret og høyalteret.

Av /KF-arkiv ※.
Den spanske trappen er tegnet av Alessandro Specchi og Federico De Sanctis. Det et senbarokt anlegg, men også med preg av tidens rokokkostil, bygd i 1721–1725.
Den spanske trapp
Av .
Panorama over Petersplassen og Roma sett fra kirken
.
Lisens: CC BY SA 3.0

En omveltning i russisk kunst og arkitektur fant sted under Peter 1. den store, som til sin nye residensby, St. Petersburg, innkalte arkitekter og bildende kunstnere fra Italia og Tyskland, Østerrike og Frankrike. Bildet viser et av de mest kjente byggverkene fra denne tiden, Vinterpalasset, tegnet av Bartolomeo Rastrelli, i en særpreget barokkstil på midten av 1700-tallet.

Av /Shutterstock.

Et av hovedverkene i tysk barokkarkitektur er erkebiskopens residens i Würzburg, påbegynt 1720.

Erkebiskopens residens i Würzburg
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Barokken i arkitekturen oppsto i Italia omkring 1575. Fasaden på kirken Il Gesù i Roma ble utført i en ny stil, antakelig utført av Giacomo della Porta. Barokken kom etter senrenessansen i arkitekturen, og var utbredt fra cirka år 1600 til cirka 1770.

Barokken ble fremherskende i Europa på hele 1600- og delvis på begynnelsen av 1700-tallet. I arkitekturen er det Michelangelo som var overgangsskikkelsen mellom renessansen og barokken.

De ledende arkitektene for barokken i Italia var Lorenzo Bernini (1598–1680) og Francesco Borromini (1599–1667). I Frankrike var François Mansard (1598–1666) den fremste.

Barokkarkitektur finnes også godt representert i Tyskland, Portugal og sine kolonier, Spania og sine kolonier, og Østerrike-Ungarn (17. og 18. århundre), dessuten i mere begrenset grad i Frankrike (17. århundre) og England (sent 17. århundre–tidlig 18. århundre). I Frankrike og England hadde barokken et sterkt innslag av klassisisme, kalt barokk klassisisme. Eksempler på denne stilgrenen finnes også i Italia

I Norge er Baroniet Rosendal (bygd fra 1663 til 1665) blant de viktigste barokkbygningene. Kong Christian 4s byregulering av Kristiansand og Christiania er også tydelige uttrykk for tiden.

Utover på 1700-tallet utviklet stilen seg videre til en frodig, men også lettere utgave, nemlig rokokko.

Kjennetegn og arbeider fra barokken

Kalmar domkirke, oppført etter tegninger av Nicodemus Tessin d.e. (1702)
.

Stilens kjennetegn var sterk betoning av det arkitektoniske rom, utformet med arkitekturdeler symmetrisk disponert om samlende akser, som kunne strekke seg ut i det uendelige; og kraftig plastisk behandling av såvel bygningsmasser som detaljer. Ofte inngikk hage- og parkanlegg i komposisjonen. Logisk oppbygning gikk i denne stilen sammen med en sterk følelsesmessig virkning, med vekt på visuelle effekter: lys, skygge og bevegelse.

Arkitektur, maleri og skulptur ble forent i stilens ypperste verker til en helhet. Man ville skape en geometrisk ordnet, men samtidig åpen og dynamisk «hel verden», hvor bevegelse og det scenografiske spilte en viktig rolle, ofte med akser og blikk inn i «uendeligheten».

Allerede i 1550-årene tok Michelangelo en rekke nye grep i arkitekturen. I Conservatorepalasset og Senatorpalasset strakk han pilastre over to etasjer og bandt derved bygningsblokken sammen på en ny måte. Palassene ble bygget på Kapitol i Roma, der Michelangelo også bandt bygninger sammen gjennom en ny form for palassarkitektur. På denne Capitolum-plassen ble statuen av Marcus Aurelius plassert i midten. Michelangelo føyde her tre forskjellige bygninger inn under ett sammenhengende arkitektonisk prinsipp og skapte en arkitektonisk plassvirkning.

Andre nyskapninger som hørte barokken til, var søylestilling klemt inn i muren, noe som ga en dynamisk og spenningsfylt virkning. I tillegg var dobbeltstilte søyler nytt i barokken.

Som bygningstype ble sentralkirken med kuppel over midtkrysset, eller bare en ren kuppelkirke, et uttrykk for barokkens enhetlige idé. Ovalkirken var også en nyskapning i barokken. Dessuten ble det skapt nye og dristige løsninger innen alle grener: nye trappeløp, dørtyper, vindusformer, gavler og så videre.

Arkitektene Gian Lorenzo Bernini, Francesco Borromini og Pietro da Cortona regnes for høybarokkens fremste representanter i Italia. I en senere fase her gjør Guarino Guarini, Filippo Juvarra og Bernardo Vittone seg gjeldende. I Østerrike-Ungarn (Bøhmen) og Tyskland er Kilian Ignaz Dientzenhofer og Johann Balthasar von Neumann fremtredende arkitekter.

I barokk-arkitekturen kom vekten på bevegelse særlig frem i palassenes trapper og trapperom, som ofte var store, og gjerne utformet med imposant dobbeltrapp eller hesteskotrapp, eller i detaljer som spiralsøyler, som «skrur» seg oppover. I teaterarkitekturen ble losjeteatret innført, sammen med åpne, dype scener, som muliggjorde rike scenografiske virkninger. Kunstnerisk utsmykning av arkitektur finnes i tallrikt monn, for eksempel i form av frodige skulpturer kombinert med arkitektur (se for eksempel Dominikus Zimmermann).

Barokkens mest berømte plass er Petersplassen foran Vatikanet med Berninis løsning (bygd fra 1656 til 1663). Peterskirkens fasade ble trukket inn i bildet ved hjelp av 29 meter høye mektige søylekolonnader.

I Frankrike er Versailles-anlegget (bygd fra 1661 til 1684) det viktigste barokke byggverket.

Barokkarkitektur i Norge

I Norge er stilen særlig representert i form av rikt utformede altertavler og prekestoler, ofte med frodig akantusornamentikk. Et spesielt tema er prekestol-alter. Noen eksempler: Altertavle i Værnes kirke i Nord-Trøndelag fra 1630-årene, kanskje av billedhugger Søren Olsen og altertavle og prekestol i Oslo domkirke (1699). Et spesielt eksempel er prospektet til Nidarosdomens barokkorgel, utformet i sydeuropeisk barokk av den tyske orgelbyggeren Johann Joachim Wagner i 1741, og restaurert i 1995.

Prinsipper og begreper

Betegnelsen barokk ble skapt av kunsthistorikere på 1800-tallet. Betegnelsen var til å begynne med ikke positiv, og de mente den gang at stilen utelukkende var overlesset. Denne oppfatningen henger ennå litt igjen hos mange.

Siden har synet på barokken forandret seg til større forståelse for stilens egenart. Som et eksempel på denne kan nevnes uendelighetsbegrepet, som er et av barokkens aspekter. Uendelighetsbegrepet finnes i tidens filosofiske verker; først hos Giordano Bruno. Vi finner uendelighetsbegrepet også i matematikken: i infinitesimalregningen, utviklet først og fremst av Sir Isaac Newton: Philosophiae Naturalis Principia Mathematica (1687).

I musikken spiller polyfoni i form av fuger en viktig rolle, der flerstemmighet er dannet av varianter av ett og samme tema, eller av flere temaer. Ett temas begynnelse og slutt er forskjøvet i tid i forhold til andre temaer eller temavarianter , slik at hovedinntrykket blir en «uendelig» strømmende musikk. Alt dette kan ses som utslag av fremtredende trekk ved tidens tenkning.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg