Det finnes ingen entydig definisjon av begrepet organisert kriminalitet, men fenomenet kjennetegnes i følge norske myndigheter ved

"dens mobilitet og grenseoverskridende karakter ved at den opptrer både innenfor, og på tvers av landegrenser. Den går etter vinning og makt. Hvilket kriminalitetsområde det opereres på, avhenger av hva som til enhver tid gir mest profitt, vurdert opp mot oppdagelsesrisiko og straffereaksjoner. De kriminelle anslagene er ofte målrettede, godt planlagte, og de utøves i det skjulte av lukkede, kriminelle grupper og nettverk. De organiserte gruppene og nettverkene har ofte store ressurser, og tilpasser seg fort til endrede samfunnsforhold, lovgivning, mottiltak mv" (Meld St. 7 (2010-2011)).

Denne forståelsen legger til grunn at den organiserte kriminaliteten forøves av flere i forening, virksomheten er ofte hierarkisk organisert med klare kommandolinjer, forbindelsen mellom bakmenn og ytre ledd hvor kriminaliteten begås er skjult, en del av organisasjonen kan drive lovlig virksomhet hvor utbyttet kan hvitvaskes, det er ofte tale om alvorlig kriminalitet som gir betydelig økonomisk utbytte (for eksempel narkotika, omfattende vinningskriminalitet, spill, våpenhandel, menneskesmugling og menneskehandel), utførelsen av kriminaliteten kan være teknisk avansert, ressurskrevende og ofte grenseoverskridende. Det antas at omfanget av den organiserte kriminaliteten er økende.

Også tradisjonell kriminalitet kan ha elementer av "organisert struktur i seg". Det er  følgelig ikke alltid enkelt å avgrense det ene fra det andre.

Forskningen på organisert kriminalitet gjenfinner ikke det samme element av "organisert struktur" som politikkens grunnlagsdokumenter legger til grunn. Der hevdes det at det som kalles organisert kriminalitet ligner på ordinær næringsvirksomhet, der mindre og gjerne lokale grupper inngår kortsiktige avtaler og handler med hverandre. Per Ole Johansen innførte uttrykket "Nettverk i gråsonen" som tittel på sin fremstilling av den organiserte kriminalitetens posisjon i Norge.

En rekke av straffebudene i straffeloven av 2005 rammer organisert kriminalitet, jf. for eksempel reglene om narkotikakriminalitet og vinningsforbrytelser. Som følge av FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet og konvensjonens protokoller om menneskehandel og menneskesmugling, ble det i 2003 gjennomført en rekke lovendringer mot organisert kriminalitet i straffeloven og utlendingsloven. Etter straffeloven § 198, straffes selve deltakelsen i en organisert kriminell gruppe med sikte på å begå alvorlige straffbare handlinger. Straffen er fengsel i inntil tre år, med mindre forholdet går inn under en strengere bestemmelse. Med organisert kriminell gruppe menes en organisert gruppe på tre eller flere personer som har som et hovedformål å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst tre år, eller hvor en vesentlig del av virksomheten består i å begå slike handlinger. Etter straffeloven § 79 c forhøyes maksimumsstraffen til det dobbelte dersom en straffbar handling er utøvet som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe.

Menneskehandel rammes særskilt av straffeloven § 257. Menneskesmugling rammes av utlendingsloven § 47.

Det strafferettslige regelverk mot organisert kriminalitet er omtalt nærmere i Ot.prp. nr. 62 (2002–2003) Om lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (lovtiltak mot organisert kriminalitet og menneskehandel, gjengangerstraff mv.).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.