Mexico by, hovedstad i forbundsrepublikken Mexico, utgjør et eget føderalt distrikt; 1479 km2 med ca. 9 millioner innbyggere (2013), med forsteder ca. 20 millioner innbyggere (2013), og er blant verdens aller største og raskest voksende byer. Byen ligger midt i den brede Mexicodalen, sør for det store sentralplatået, i en høyde av ca. 2250 moh., omkranset av fjelltopper, blant annet vulkanene Popocatépetl (5452 moh.) og Ixtacíhuatl (5286 moh.). Klimaet er mildt med små årlige temperaturvariasjoner, men med relativt store døgnvariasjoner. Byen ligger delvis på en tørrlagt sjøbunn, noe som forårsaker alvorlige setningsskader, og de topografiske forholdene har, sammen med en voksende industri og økt bilbruk, skapt en av verdens verste luftforurensninger.

Mexico by er landets økonomiske, politiske og kulturelle sentrum og et viktig samferdselsknutepunkt. Byen har en betydelig industri, som blant annet omfatter produksjon av tekstiler, kjemikalier, legemidler, papir, skotøy, jern og stål, biler, fotografisk utstyr og forbrukerlektronikk. Industriekspansjonen har vært en viktig faktor i byens raske vekst siden 1950-årene. Byen er videre senter for landets bank- og finansvesen, de fleste av Mexicos forlag og landets filmindustri. Byen har også en betydelig turisme. Mexico var vertsby for de olympiske sommerleker i 1968.

Hovedstaden er knyttet til landets viktigste havnebyer og øvrige storbyer med et godt nett av veier, jernbaner og flyruter. Den internasjonale lufthavnen (Benito Juárez) ligger i den nordøstre utkant av byen. Den interne transporten omfatter blant annet en tunnelbane, åpnet i 1972, bussrutenett og kollektive drosjer, kjent som peseros. Den store bilparken gjør at byen praktisk talt går i stå i rushtidene. Både av hensyn til trafikken og for å redusere forurensningen er privatbilismen regulert. Alle må la bilen stå én ukedag; nummerskiltet regulerer hvilken dag.

Byen er sete for blant annet nasjonaluniversitetet (Universidad Nacional Autónoma de México), grunnlagt i 1551, polyteknisk høyskole og det nye storbyuniversitetet (Universidad Autónoma Metropolitana), grunnlagt i 1973. Det finnes en rekke museer og andre kulturinstitusjoner som nasjonalmuseet og betydelige antropologiske og historiske museer, planetarium, zoologisk hage med mer.

Mexico by har en spennende blanding av arkitektur, fra den gamle koloniarkitekturen til det helt moderne. Det historiske sentrum ligger omkring plassen Zócalo (Plaza de la Constitución), som er anlagt på ruinene av hovedtempelet i aztekernes gamle hovedstad Tenochtitlán. Her ligger Latin-Amerikas største kirke, den barokke katedralen med to tårn (påbegynt i 1560-årene, ferdigstilt ca. 1815), rådhuset (1720–24) og nasjonalpalasset (1692–99), senere ombygd, med fresker av Diego Rivera. Det siste gir plass for president, senat, nasjonalmuseets arkiver og observatorium. Vest for Zócalo, i hjertet av forretningsstrøket, ligger Alameda-parken, anlagt i 1592. Bak parken ligger Franz Mayer-museet (antikviteter) i en velrestaurert bygning fra 1500-tallet. Vest for Alameda-parken fører den 60 m brede bulevarden Paseo de la Reforma (anlagt etter mønster av Champs-Élysées i Paris) i sørvestlig retning mot den 850 hektar store Chapultepec-parken. I og omkring parken ligger blant annet et stort antropologisk museum, museet for moderne kunst og i Chapultepec slott ligger Det nasjonalhistoriske museum. Her er også zoologisk hage, akvarium og fornøyelsespark. I den nordøstlige enden av bulevarden ligger Plaza de las Tres Culturas («De tre kulturers plass»), med ruinene av azteker-pyramiden Tlateloco, fasaden på Santiago-kirken fra kolonitiden og moderne høyhusbebyggelse. Paseo de la Reforma krysses av den viktigste nord–sør-gående hovedåren, Avenida de los Insurgentes ('Opprørernes aveny').

Sør for selve bykjernen ligger universitetsbyen (Ciudad Universitaria) med bygninger som delvis er holdt i aztekisk stil, og med praktfulle veggutsmykninger. Her ligger også et stadion med 100 000 plasser (olympiske sommerleker 1968). Helt i sørøst ligger bydelen Xochimilco med sine «flytende hager». I den nordøstre delen av byen står den kjente Guadalupe-kirken (ca. 1700, valfartssted). Tettbebyggelsen brer seg langt inn i den omkringliggende delstaten México, og omfatter både forsteder for middelklassen (bl.a. Ciudad Satélite) nordvest for selve byen og en rekke slumforsteder eller ciudades perdidas, 'fortapte byer', i nordøst, bl.a. Ciudad Netzahualcóyotl, 'Den sultne coyotes by', rett øst for den internasjonale lufthavnen, som med ca. 3 mill. innbyggere er verdens største slumby.

Mexico by er trolig Amerikas eldste by og antas å være grunnlagt som Tenochtitlán i 1176. Den lå på noen øyer i den nå nærmest uttørkede Texcocosjøen og ble aztekernes hovedstad i 1325. Da den i 1521 ble inntatt av Hernán Cortés, skal byen ha hatt 300 000 innbyggere Cortés jevnet den med jorden og bygde en ny by etter en sjakkbrettplan. Der aztekenes hovedtempel hadde ligget, førte han opp den første kirken i Amerika, senere erstattet med en katedral. Mexico by var den fremste byen i spansk Amerika til den i 1821 ble inntatt av opprørere. I 1847 var byen okkupert av USA, i 1863–66 av Frankrike. I løpet av 1900-tallet mangedoblet byen sitt innbyggertall, og den fremtrer i dag som en blanding av amerikansk, spansk og indiansk stilpåvirkning. Siden 1950-årene har Mexico by vært en av de raskest voksende byer i Latin-Amerika. Den eksplosive veksten har imidlertid skapt overbefolkning og enorme boligproblemer, problemer med vannforsyning og kloakkavløp, trafikkøer, forurensninger (70 000 hovedstadsbeboere dør årlig pga. sykdommer som skyldes forurensning), arbeidsløshet, kriminalitet osv. Hovedstaden er i tillegg utsatt for jordskjelv og ble senest rammet høsten 1985, da et kraftig skjelv drepte ca. 1200 mennesker og forårsaket store ødeleggelser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.