Faktaboks

Mexico by

spansk: Ciudad de México (CDMX), «D. F.» (uttales de: 'efe)

engelsk: Mexico City
Uttale
mˈeksiko
México, Ciudad de (bykart)

Ciudad de México. Byens sentrale deler.

Av /Store norske leksikon ※.
Foto fra Mexico by

Utsikt over Ciudad de México, som er blant verdens største og raskest voksende byer. I forgrunnen sees fotballstadionen Estadio Azul (til venstre) og tyrefektningsarenaen Plaza Mexico.

Av /NTB Scanpix ※.

Mexico by er hovedstaden i forbundsrepublikken Mexico. Byen ligger midt i den brede Mexicodalen, sør for det store sentralplatået, i en høyde av cirka 2250 moh. Den er blant verdens største byer med over 20 millioner innbyggere. Mexico by utgjør et eget føderalt distrikt på 1479 km2, som hadde 9,2 millioner innbyggere i 2020. Bybebyggelsen strekker seg langt utenfor det føderale distriktet Mexico by, og flertallet av byens innbyggere bor i distriktet Estado de México.

Mexico by er omkranset av fjelltopper, blant annet vulkanene Popocatépetl (5452 moh.) og Ixtacíhuatl (5286 moh.). Klimaet er mildt med små årlige temperaturvariasjoner, men med relativt store døgnvariasjoner. Byen ligger delvis på en tørrlagt sjøbunn, noe som forårsaker alvorlige setningsskader, og de topografiske forholdene har, sammen med en voksende industri og økt bilbruk, skapt en av verdens verste luftforurensninger.

Mexico by er landets økonomiske, politiske og kulturelle senter og et viktig samferdselsknutepunkt. Byen har en betydelig industri, som blant annet omfatter produksjon av tekstiler, kjemikalier, legemidler, papir, skotøy, jern og stål, biler, fotografisk utstyr og forbrukerlektronikk. Industriekspansjonen har vært en viktig faktor i byens raske vekst siden 1950-årene. Byen er senter for landets bank- og finansvesen, de fleste av Mexicos forlag og landets filmindustri. Byen har også en betydelig turisme. Mexico var vertsby for sommer-OL i 1968.

Samferdsel

Hovedstaden er knyttet til landets viktigste havnebyer og øvrige storbyer med et godt nett av veier, jernbaner og flyruter. Den internasjonale lufthavnen (Benito Juárez) ligger i den nordøstre utkant av byen. Kapasiteten til denne flyplassen var lenge utilstrekkelig, og plassering av en ny lufthavn var i flere tiår et omstridt politisk spørsmål. I 2022 åpnet en ny internasjonal lufthavn (Felipe Ángeles) i distriktet Estado de México, nord for byen.

Ryggraden i byens kollektivtrafikk er et godt utbygd nettverk av bytog (kalt metro) med 12 linjer og i alt 195 stasjoner. Dette nettverket suppleres av bussruter, og minibusser, kjent som peseros. Den store bilparken gjør at byen praktisk talt går i stå i rushtidene.

Kultur

Palacio de Bellas Artes
Mexicos hovedbygning for scenekunst og opera i Mexico by.

Byen er sete for blant annet nasjonaluniversitetet (Universidad Nacional Autónoma de México), grunnlagt i 1551, polyteknisk høyskole og det nye storbyuniversitetet (Universidad Autónoma Metropolitana), grunnlagt i 1973. Det finnes en rekke museer og andre kulturinstitusjoner, som nasjonalmuseet og betydelige antropologiske og historiske museer, planetarium og zoologisk hage.

Bybeskrivelse

Mexico by har en spennende blanding av arkitektur, fra den gamle koloniarkitekturen til det helt moderne. Det historiske sentrum ligger omkring plassen Zócalo (Plaza de la Constitución), som er anlagt på ruinene av hovedtempelet i aztekernes gamle hovedstad Tenochtitlán. Her ligger Latin-Amerikas største kirke, den barokke katedralen med to tårn (påbegynt i 1560-årene, ferdigstilt ca. 1815), rådhuset (1720–24) og nasjonalpalasset (1692–99), senere ombygd, med fresker av Diego Rivera. Nasjonalpalasset gir plass for president, senat, nasjonalmuseets arkiver og observatorium.

Vest for Zócalo, i hjertet av forretningsstrøket, ligger Alameda-parken, anlagt i 1592. Bak parken ligger Franz Mayer-museet (antikviteter) i en velrestaurert bygning fra 1500-tallet. Vest for Alameda-parken fører den 60 meter brede bulevarden Paseo de la Reforma (anlagt etter mønster av Champs-Élysées i Paris) i sørvestlig retning mot den 850 hektar store Chapultepec-parken. I og omkring parken ligger blant annet et stort antropologisk museum, museet for moderne kunst, og i Chapultepec slott ligger nasjonalhistorisk museum. Her er også zoologisk hage, akvarium og fornøyelsespark. I den nordøstlige enden av bulevarden ligger Plaza de las Tres Culturas («De tre kulturers plass»), med ruinene av azteker-pyramiden Tlateloco, fasaden på Santiago-kirken fra kolonitiden og moderne høyhusbebyggelse. Paseo de la Reforma krysses av den viktigste nord–sør-gående hovedåren, Avenida de los Insurgentes ('Opprørernes aveny').

Sør for selve bykjernen ligger universitetsbyen (Ciudad Universitaria) med bygninger som delvis er holdt i aztekisk stil, og med praktfulle veggutsmykninger. Her ligger også et stadion med 100 000 plasser (olympiske sommerleker 1968). Helt i sørøst ligger bydelen Xochimilco med sine «flytende hager». I den nordøstre delen av byen står den kjente Guadalupe-kirken (cirka 1700, valfartssted). Tettbebyggelsen brer seg langt inn i den omkringliggende delstaten México, og omfatter både forsteder for middelklassen (blant annet Ciudad Satélite) nordvest for selve byen og en rekke slumforsteder eller ciudades perdidas, 'fortapte byer', i nordøst, blant annet Ciudad Netzahualcóyotl (Neza), rett øst for den internasjonale lufthavnen, som med 1,2 innbyggere regnes som en av verdens største slumområder.

Historie

Mexico by er trolig Amerikas eldste by og antas å være grunnlagt som Tenochtitlán i 1176. Den lå på noen øyer i den nå nærmest uttørkede Texcocosjøen og ble aztekernes hovedstad i 1325. Da den i 1521 ble inntatt av Hernán Cortés, skal byen ha hatt 300 000 innbyggere. Cortés jevnet den med jorden og bygde en ny by etter en sjakkbrettplan. Der aztekenes hovedtempel hadde ligget, førte han opp den første kirken i Amerika, senere erstattet med en katedral. Mexico by var den fremste byen i spansk Amerika til den i 1821 ble inntatt av opprørere.

I 1847 var byen okkupert av USA, i 1863–1866 av Frankrike. I løpet av 1900-tallet mangedoblet byen sitt innbyggertall, og den fremtrer i dag som en blanding av amerikansk, spansk og urfolklig stilpåvirkning. Siden 1950-årene har Mexico by vært en av de raskest voksende byer i Latin-Amerika. Den eksplosive veksten har imidlertid skapt overbefolkning og enorme boligproblemer, problemer med vannforsyning og kloakkavløp, trafikkøer, forurensning, arbeidsløshet og kriminalitet.

Hovedstaden er i tillegg utsatt for jordskjelv og ble kraftig rammet 19. september 1985. Tallene på hvor mange som omkom er usikre. Myndighetenes offisielle tall var 3 692 drepte, mens Røde Kors anslo antall drepte til over 10 000. I 2017, på samme dato, den 19. september, ble byen på nytt rammet av et jordskjelv med episenter i Puebla. Ødeleggelsene var omfattende, men ikke like alvorlige som i 1985. Antall drepte var 317, hvorav 225 i Mexico by.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg