Trøndelag – næringsliv

I Trøndelag arbeider 64,6 prosent i privat sektor og 35,4 prosent i offentlig sektor (2015). Andelen offentlig ansatte er litt høyere enn landsgjennomsnittet på 31,7 prosent. De fleste offentlig ansatte er knyttet til forskning, undervisning, sykehus og kommunal tjenesteyting.

Verdiskapingen i Trøndelag målt som bruttoprodukt var i 2013 på 165,6 milliarder kroner. Det utgjorde 7,7 prosent av verdiskapingen i fastlands-Norge. Veksten i 2008–2013 var 35,1 prosent, mot 28,4 prosent i fastlands-Norge som helhet. Fiske, fangst og akvakultur hadde sterkest vekst i 2008–2013, med 187,7 prosent.

I Trøndelag er 3,9 prosent av de yrkesaktive sysselsatt i primærnæringene (2015). I Nord-Trøndelag var andelen 6,4 prosent, noe som var høyest i landet.

På leirjorden i de lavtliggende områdene rundt Trondheimsfjorden og i de flate dalbunnene er det store sammenhengende jordbruksområder med god jord og gjennomgående store bruk. Gode jordbruksområder er det også på morenejorden i dal- og fjellbygdene, men med noe mindre bruksstørrelse. 3,9 prosent av Trøndelag er dyrket mark, noe som gir fylket en sjetteplass som jordbruksfylke.  

Gjennomsnittlig jordbruksareal per bruk i 2016 var 258 dekar i Sør- og 280 dekar i Nord-Trøndelag. (landsgjennomsnitt 239 dekar). Jordbruksarealet i drift gikk ned med 1 prosent i perioden 2011–2016, mest i sør, og var i 2016 1 598 458 dekar; det utgjør 16,3 prosent av jordbruksarealet i landet.

Korndyrkingen skjer hovedsakelig på de flate leirjordsområdene. I dal- og fjellbygdene og kystområdene er husdyrhold og melkeproduksjon det viktigste inntektsgrunnlaget. Melkeproduksjonen er stor, og fylket er landets største etter tallet på melkekyr, med 20 prosent av landets storfe. Saueholdet utgjør 120 000 vinterfora sauer, noe som gjør Trøndelag til landets tredje største sauefylke, med 11 prosent av landets sauer (2016). Trøndelag har 16 prosent av landets slaktesvin, 20 prosent av landets verpehøns og 30 prosent av landets slaktekyllinger (2016). Til gjengjeld er det bare 0,9 prosent av geiteholdet i landet. Potet- og grønnsaksproduksjonen er stor, først og fremst i bygdene langs østsiden av Trondheimsfjorden, hvor Frosta alene sto for halvparten av Nord-Trøndelags grønnsakareal.

Det produktive skogarealet i Trøndelag er 10,7 millioner dekar, og fylket er med det Norges nest mest skogrike fylke.  Det utgjør 13 prosent av produksjonsskogen i Norge. Barskogen utgjør 84,8 prosent av skogarealet, blandingsskogen 8,1 prosent og lauvskogen 6,7 prosent.

Mest produksjonsskog er det i Lierne (719 525 dekar), Steinkjer (695 995 dekar), Snåsa (539 182 dekar) og Midtre Gauldal (504 362 dekar).

Det er 13 600 skogeiendommer med over 10 dekar produktivt skog, hvorav 3874 eiendommer har under 100 dekar skog. 72 skogeiere har over 10 000 dekar produktivt skog, og 45 av dem eier mer enn 20 000 dekar.

I sesongen 2014 ble det felt 1 004 572 m³ tømmer; det utgjør 10,3 prosent av skogavvirkningen i Norge. Gran utgjør 94 prosent av avvirkningen; Trøndelag er relativt større på gran (13 prosent) og mindre på furu (2,3 prosent) og lauvvirke (4 prosent) enn landet som helhet.

Skogavvirkningen i årene 2007–2016 var gjennomsnittlig 807 350 m³. Av dette ble 10,6 prosent (85 660 m³) tatt ut i Steinkjer. Deretter følger Selbu (43 510 m³) og Stjørdal (41 425 m³).

Samlet sett utgjør havfisket i Trøndelag bare 3,1 prosent av den samlede fiskefangsten i Norge (2015). Virksomheten er konsentrert til kommunene Frøya, Osen og Vikna – og ilandføring i Ørland. Verdien av fangsten var 498 millioner kroner (2015); viktigst er sild, torsk og torskeartet fisk, og skalldyr.

Fiskeoppdrett har de senere år fått stor betydning. Fylket har 220 konsesjoner og en total førstehåndsverdi av produksjonen på 12,3 milliarder kroner (2016). Dette utgjør 19,2 prosent av fiskeoppdrettsnæringa i Norge, noe som gjør Trøndelag til landets nest største oppdrettsfylke (like bak Nordland, med 19,5 prosent av landets fiskeoppdrett, og foran Hordaland med 16,6 prosent). Fiskeoppdrett er viktig i hele kystregionen: Hemne, Hitra, Frøya, Fosen, Flatanger, Fosnes, Vikna, Nærøy og Leka.

I Trøndelag utgjør lakseoppdrett 99,8 prosent av fiskeoppdrett – mot 93,9 prosent i landet som helhet. Nord-Trøndelag har størst kapasitet på settefiskanlegg, mens det er flest lakseslakterier i Sør-Trøndelag. Fiskeoppdrett har også ringvirkninger til flere leverandørnæringer.

Den største aktøren i Trøndelag er Marine Harvest med 32 prosent av MTB (maksimal tillatt biomasse) (2011). Andre store aktører er Lerøy Midnor, Sinkaberg-Hansen, SalMar og Midtnorsk havbruk.

Trøndelag har en relativt stor produksjon av elektrisk kraft, men produserer likevel mindre enn forbruket i fylket. I alt 171 store og små kraftverk produserte i 2015 til sammen 8 004 GWh, mens forbruket var på 9 214 GWh. Mye av kraftproduksjonen foregår i Nea/Nidelven, i Orkla, Namsen og Stjørdalsvassdraget.

De største kraftverkene er:

• Tunnsjødal kraftverk i Namsskogan (176 MW)
• Nea kraftverk i Tydal (175 MW)
• Bratsberg kraftverk i Trondheim (124 MW)
• Meråker kraftverk i Meråker (90 MW)
• Brattset kraftverk i Rennebu (80 MW)
• Grana kraftverk i Rennebu (75 MW)
• Nedre Nea kraftverk i Selbu (67 MW)
• Bogna kraftverk i Snåsa (57 MW)
• Svorkmo kraftverk i Orkdal (55 MW)
• Tevla kraftverk i Meråker (49,6 MW)
• Follafoss kraftverk i Verran (48 MW)
• Leirfossene kraftverk i Trondheim (45 MW)
• Nedre Fiskumfoss kraftverk i Grong (41,5 MW)

Nord-Trøndelag elektrisitetsverk (NTE) står for all distribusjon av den elektriske energien innen det tidligere nordfylket; Trønderenergi og noen få kommunale og interkommunale elverk har tilsvarende rolle i sørfylket.

Det er fire vindkraftverk/vindmølleparker i drift i Trøndelag: Hitra, Valsneset i Bjugn, Bessakerfjellet i Roan og Ytre Vikna. De produserte i 2016 i alt 383,2 GWh, noe som utgjorde 18 prosent av vindkraften i Norge.

Flere anlegg er under utbygging, blant annet seks parker i regi av Fosen Vind. Av disse utbyggingene er særlig Storheia kontroversielt, fordi det griper inn i samiske reinbeiteområder i Fosen.

Olje- og gassnæringen sysselsetter om lag 13 000 personer i Trøndelag (2016). Det er fire industriklynger i Trøndelag knyttet til offshore: Orkanger, Trondheim, Stjørdal og Verdal. Driftsadministrasjonen for Heidrunfeltet på Haltenbanken ligger i Stjørdal.

Tidligere har gruvedrift vært en viktig næring i fylket. Røros kobberverk ble imidlertid nedlagt i 1977, Killingdal gruver i Holtålen i 1986, driften etter svovelkis i Skorovas i 1984 og på Løkken i 1987, og jernmalmgruvene i Fosdalen i Malm ble nedlagt i 1997. I dag foregår bare bryting av stein i fylket, viktigst er oppdalskifer.

Industrien i Trøndelag sysselsetter 7,9 prosent av arbeidsstyrken – 17 738 personer (2015), mot 8,4 prosent i landet som helhet.

Det er landbruket og skogen som opprinnelig dannet grunnlaget for utviklingen av industrien i fylket. Næringsmiddelindustrien står for 31 prosent av verdiskapinga i industrien (2013); det omfatter blant annet landbruksorganisasjonenes anlegg på Tunga i Trondheim, Nidar sjokoladefabrikk, kylling- og andre slakterier. Trevareindustrien står for 8 prosent av verdiskapinga. Viktigste anlegg er Norske Skogs avispapirfabrikk på Skogn i Levanger, Moelven Industriers trelastbedrift Van Severen i Namsos og en sulfatcellulose- og papirfabrikk på Ranheim i Trondheim.

Av kraftkrevende tungindustri kan nevnes ferrosilisiumverk på Orkanger og Kyrksæterøra.

Kværner Verdal i Verdal (oljerigger) er den dominerende bedriften i verkstedindustrien. I Meråker drives det blant annet produksjon av ikke-metallholdige mineralprodukter (silisiumprodukter).

Helse- og sosialtjenester er den største næringen i Trøndelag; den sysselsetter 47 807 personer, eller 21,3 prosent av arbeidsstyrken (2015). Varehandelen sysselsetter 3,5 prosent. Trondheims rolle som landsdelssenter avspeiles innenfor høyere utdanning, forskning, varehandel, bank og forretningsmessig tjenesteyting med mer.

Fylket har sterke forskningsmiljø, særlig i Trondheim. I 2013 ble det utført forskning og utvikling til en verdi av 8,8 milliarder kroner, tilsvarende 5,1 prosent av verdiskapinga i fylket.

• Trøndelag