Skarvan og Roltdalen nasjonalpark
Skarvan og Roltdalen nasjonalpark (oransje), landskapsvernområder (grønt) og naturreservater (rødt).
Skarvan og Roltdalen nasjonalpark
Lisens: CC BY SA 3.0

Skarvan og Roltdalen nasjonalpark er en nasjonalpark på 441 kvadratkilometer i kommunene Selbu, Tydal, Meråker og Stjørdal, på grensen mellom de tidligere fylkene Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag.

Nasjonalparken ble opprettet ved kongelig resolusjon 20. februar 2004, som Norges 23. nasjonalpark, og omfatter et stort skog- og fjellområde som er karakteristisk for Trøndelags fjellstrøk.

Det inngrepsfrie området i nasjonalparken er blant de største i Trøndelag. Nedre Roltdalen er den største veiløse fjelldalen i det tidligere Sør-Trøndelag fylke.

Det høyeste fjellet i parken er Fongen på 1441 meter over havet. Landskapet er variert med bølgende fjellpartier brutt av enkelte daler - særlig er Roltdalen på sørsiden et særpreget dalføre med kraftige elveløp, store myrer og urørt, trolsk granskog - såkalt gammelskog.

Geologi

Bergartsgrunnlaget er todelt, en østlig bestående av sur gneis som gir et nokså fattig jordsmonn, og en vestlig del med grønnstein som ved forvitring gir et rikere jordsmonn. Blant grønnsteinene er det lange striper av glimmer blandet med harde krystaller av bergarter som staurolitt og granat, noe som gjør bergarten særlig godt egnet som slipestein (se nedenfor). Flere store tørrlagte elvesletter tyder på stor aktivitet under siste istid, særlig utpreget et elveterrassen hvor Schulzhytta ligger.

Biologi

Parken er ikke særlig rik verken på fugle- eller dyreliv, men innenfor det inntil liggende Stråsjøen-Presøyan naturreservat hekker det mange sjeldne fugler som brushane, fjæreplytt og fjellmyrløper for å nevne noen. Det er tamreindrift i nasjonalparken, noe som gjør at de store rovdyrene bare unntaksvis er innom parken. Det skiftende bergartsgrunnlaget gjør at floraen varierer sterkt, men på på de basiske bergartene er den en relativt artsrik flora med litt krevende arter som blodmarihånd, kongsspir, breiull og brudespore.

Kultur

Nasjonalparken har mange kulturhistoriske innslag. Blant kulturminnene finner en hustufter, jernvinneanlegg, samiske boplasser, dyregraver og nedlagte koppergruver. Det som helt spesielt for parken er kvernsteinsutvinningen ved Kvernfjellet i Selbu, det største bruddet i landet. Driften startet allerede omkring 1400 og varte til 1915. Aktiviteten foregikk bare vinteren. Hoggerne arbeidet og sov i små hus, og det er registret over hundre tufter etter driften. De ferdige steinene ble fraktet over 30 km på hest og slede til Selbu for videre salg over hele landet og i utlandet. De store kulturverdiene i området er markert gjennom en egen vernesone.

Ulike etniske grupper har benyttet området fra forhistorisk tid og frem til i dag. Den samiske reindriften har lang tradisjon og er sikret fortsatt drift gjennom vernevedtaket. Garbergelva er gjennom vernevedtaket også blitt vernet mot kraftutbygging, og de mest verdifulle delene av nedbørfeltet er sikret.

Biodiversitet

Det biologiske mangfoldet innenfor parken er middels stort, noe som dels skyldes det vekslende, men dog sure bergartsgrunnlaget, og høydenivået. Til dette kommer det nokså fuktige klima da parken ligger åpen til for nedbør fra vest.

Friluftsliv

Trondheim turistforening har flere hytter innenfor nasjonalparken eller like utenfor, og dette sammen med et godt utbygd stinett, gjør parken lett tilgjengelig både sommer og vinter.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg