Naturreservater, en av de fem fredningskategorier i naturmangfoldloven. Naturreservater er ofte områder med truet, sjelden eller sårbar natur. Områder kan også vernes for å ivareta en bestemt type natur, eller områder som på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold. De kan også utgjøre en spesiell geologisk forekomst, eller ha særskilt naturvitenskapelig verdi. 

Hovedmålet med å opprette verneområder er å sikre et representativt utvalg av Norges naturtyper og landskap for kommende generasjoner. Vern skal også bidra til å sikre områder av spesiell verdi for planter og dyr. Naturmangfoldloven er det viktigste virkemiddelet for å øke og å skape et mer representativt vern i Norge. I tillegg gir den mulighet for å forvalte de vernede områdene på en bedre måte.

Naturreservater representerer den strengeste formen for områdevern i Norge. Det er ikke tillatt å foreta seg noe som kan forringe verneverdiene. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. Ofte legges det restriksjoner på ferdselen dersom verneformålet er dyrelivet. For eksempel vil det der det tas spesielt sikte på å verne fuglelivet, som regel være ferdselsforbud i den tiden fuglene har egg og unger.

Norge hadde 2015 i alt 2107 naturreservater. Til sammen utgjør disse et areal på 5977 km2, ca. 1,9 % av det totale landarealet på fastlandet. Ferskvann er inkludert. I tillegg er nesten hele landarealet på Jan Mayen (375 av 377 kvadratkilometer) vernet som naturreservat. Dette arealet inngår ikke i tallene over.

Blant større, viktige naturreservater er Fokstumyra, Nordre Øyeren, Vikna i Nord-Trøndelag, 21 km2 skjærgård med rikt fugleliv, fredet 1973; Karlsøyvær i Bodø kommune, Nordland, 8 km2, fredet 1977; Semska-Stødi i Saltdal, Nordland, 13 km2 myr og fjellområde med rikt fugleliv, fredet 1976; Nord-Fugløy i Karlsøy, Troms, 21 km2, fredet 1975; og Færdesmyra i Neiden, Finnmark, 12 km2, fredet 1972.

Svalbard er det per 2014 opprettet 21 naturreservater. Disse er vernet etter Svalbardmiljøloven av 2002. Opprinnelig ble en rekke områder vernet etter Svalbardloven, de første i 1973. I alt 65 % av Svalbards landareal er vernet. Av dette er 41,5 % som naturreservat. I tillegg er 3/4 av territorialfarvannet ut til 12 nautiske mil vernet. Nordaust-Svalbard rommer Svalbards viktigste hiområder for isbjørn.

Norges sørligste naturreservat er den 50 km2 store Bouvetøya i Antarktis. Den ble fredet som naturreservat i 1971. Øya har stor bestand av blant annet pelssel, pingviner og stormfugler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.