Dovrefjell

Dovrefjell

Per Harald Olsen/NTNU. CC BY SA 3.0

Dovrefjell, fjellstrekningen mellom Dovre i Oppland og Oppdal i Trøndelag. Ofte forstås Dovrefjell som hele høyfjellsområdet i grensetraktene mellom Hedmark, Oppland, Trøndelag og Møre og Romsdal.

Opprinnelig var Dovrefjell navn på traktene omkring de gamle ferdselsveiene som førte mellom det sønnafjelske og nordafjelske Norge.

Dovrefjell blir ofte kalt Dovre, som er navnet på bygda på sørsiden som Dovrefjell har fått navn etter.

Geologisk er Dovrefjell nordvest for Vålåsjø–Drivdalen bygd opp av harde bergarter (gneis, granitt, kvartsitt og sparagmitt) med en rekke høye topper (Snøhetta 2286 moh., landets høyeste fjell utenfor Jotunheimen, Svånåtindan 2209 moh., Skredahøin 2004 moh.). I resten av Dovrefjell består berggrunnen av yngre, sterkt omdannede, bløtere bergarter (fyllitt), som stedvis er gjennomsatt av eruptive bergarter. Her er mer avrundede fjellformasjoner med topper på 1500–1700 m, høyest når fjellene der det er eruptiver i berggrunnen (Fokstuguhøin 1716 moh.). Innen fyllittformasjonen er en del forekomster av kobberkis (Folldal og Tverrfjellet øst for Hjerkinn), hvor det tidligere var gruvedrift.

Flere betydelige elver har sine kilder på Dovrefjell; Driva og Orkla, som renner nordover, Folla østover til Glåma, Gudbrandsdalslågen sørøstover og Rauma og Aura vestover.

Fokstumyrene har flere sjeldne fuglearter og er fredet. I 1974 ble Dovrefjell nasjonalpark opprettet. Nasjonalparken ble utvidet og omdøpt til Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark i 2002.

De gamle ferdselsveiene gikk fra gården Tofte i Dovre forbi fjellstuene Fokstua, Hjerkinn, Kongsvoll og Drivstua. I dag går Dovrebanen og E 6 over Dombås, forbi Hjerkinn og ned Drivdalen. Fra Hjerkinn går det vei gjennom Folldal til Alvdal (Fv. 29).

Dovrefjell har ofte vært brukt som symbol på det grunnfestede og urokkelige. For eksempel er Eidsvoll-eden som ble avlagt etter Riksforsamlingens forhandlinger på Eidsvoll i 1814 «enige og tro inntil Dovre faller». Uttrykket «Så lenge Dovre står» er et annet eksempel på dette. Men Dovrefjell har også blitt brukt som symbol på det avstengte og selvgode, som med karakteren Dovregubben i «Peer Gynt» av Henrik Ibsen.

På Hjerkinn ligger Eysteinkirken, reist 1969. Vest for Hjerkinn har Forsvaret hatt skytefelter, men disse er nedlagt.

Værvarslingsdistriktet Dovrefjell omfatter foruten det egentlige Dovrefjell også fjellstrøk nordøst for Kvikne.

Navnet kommer trolig av norrønt Dofrar, opprinnelig et gårds- og bygdenavn, som har usikker tolkning. Det er kanskje en avledning av davra, ‘spakne, løye‘, slik at Dofrar kan bety ’et sted med ly for uvær’. Det kan også være avledning av indoeuropeisk dhubh, her med betydningen ‘dyp‘. Dovre skulle da bety ’dal, kløft’.

  • Gro Steinsland: Dovrefjell i tusen år. Mytene, historien og diktningen. Vigmostad & Bjørke 2014.
  • Brox, Karl H.: Dovrefjell-Sunndalsfjella, 2008, isbn 978-82-7643-471-2
  • Langenes, Alf: Dovrefjell: historie, natur, dyreliv, 1988, isbn 82-09-10505-1,Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.