Faktaboks

Administrasjonssenter
Midtbygda
Fylke
Trøndelag
Innbyggertall
2 399 (2022)
Landareal
1 188 km²
Høyeste fjell
Fongen, Lopmesvaerie (1441 moh.) på grensa til Selbu
Innbyggernavn
meråkerbygg
Målform
bokmål

Kommunevåpenet til Meråker har en sølv vogn mot en rød bakgrunn.

Kart: Meråker kommune i Trøndelag
Meråker kommune i Trøndelag fylke.
Kart: Meråker kommune i Trøndelag
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Meråker er en kommune i Trøndelag, øst i fylket. Den grenser i øst mot Sverige, i nord til Verdal, i sør til Tydal, i sørvest til Selbu og i vest til Stjørdal.

Meråker fikk sine nåværende grenser i 1874, da Øvre Stjørdal kommune ble delt i to: Hegra, som i dag er en del av Stjørdal, og Meråker. Ved opprettelsen var det 1861 innbyggere i kommunen.

Natur

Berggrunnen består av sterkt omdannede skiferbergarter, gjennomsatt av granitt og gabbro. Her er det forekomster av svovelkis og kobberkis som i tidligere tider gav grunnlag for gruvedrift (se Meråker gruver). Skoggrensen ligger på 600 meter over havet, og cirka 60 prosent av kommunens areal ligger høyere enn det. Høyest er Fongen (1441 meter over havet). Et annet kjent landemerke og utfartsmål er Fonnfjellet (1100 meter over havet).

Omtrent midt i kommunen flyter en rekke elver sammen i hoveddalen og danner Stjørdalselva. Her er dalen åpen og tettbebygd, og det meste av bosetningen ligger her. Lenger nede er dalen trang med bratte sider.

Bosetning

Utsyn over Meråker en kald januardag.
.

Folketallet har stort sett gått jevnt tilbake siden 1960. I perioden 2010–2022 var nedgangen i folketallet 2,9 prosent, mot 11,4 prosent vekst i Trøndelag som helhet.

Tettest er bosetningen sentralt i kommunen, i administrasjonssenteret Midtbygda med 1014 innbyggere (2021). Industristedet Kopperå ligger seks kilometer lenger oppe i dalen i retning Sverige.

Kart

Kart over Meråker kommune
.
Lisens: CC BY NC 4.0

Næringsliv

Meråker

Meråker. Gammel furuskog på en myr ved Sulåmoen ved Feren, sett mot Kjølhaugan i øst (1249 meter over havet).

Av /KF-arkiv ※.

Jordbruket i Meråker har hovedvekt på husdyrhold, mens omkring ti prosent av jordbruksarealet nyttes til korndyrking. Nesten all skog eies av AS Meraker Brug. Produktivt skogsareal i kommunen er 190 914 dekar. Tømmeravvirkningen for salg for årene 2017–2021 var i snitt 18 339 kubikkmeter (m³).

Kommunen har ellers trevare-, metallvare- og næringsmiddelindustri. Etter at den tidligere hjørnestensbedriften Elkem Meraker i Kopperå ble nedlagt i 2006, forsvant 150 arbeidsplasser. Hele 94 prosent av hele kommunens areal, eller drøyt 1,3 millioner dekar, eies for øvrig av AS Meraker Brug.

De sysselsatte i kommunen arbeider innenfor følgende næringer (2020):

  • Primærnæringer: 6,0 prosent
  • Industri, produksjon, energi: 27,6 prosent
  • Varehandel, hotell, restaurant, samferdsel, finans: 23,2 prosent
  • Offentlig administrasjon: 5,4 prosent
  • Undervisning: 9,1 prosent
  • Helse- og sosialtjenester: 23,8 prosent
  • Personlig tjenesteyting: 4,9 prosent

Pendling i jobbsammenheng fra Meråker til andre kommuner (eventuelt Sverige): 359. Pendling til Meråker fra andre steder: 158

Meråker er en mellomstor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 638 gigawattimer (GWh). Det er tre kraftverk i kommunen, største fallhøyde er 336 meter. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Meråker kraftverk (i drift fra 1994) og Tevla pumpekraftverk (1994).

Stjørdalselva er en av de bedre lakseelvene i landet.

Samferdsel

Jernbanelinjen fra Trondheim over Storlien til Sverige, kalt Meråkerbanen, går gjennom kommunen. Mellomriksveien E14 går parallelt med jernbanen. Begge tjener som transittvei til isfrie havner ved Trondheimsfjorden for industrien på svensk side.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Meråker skole er en kombinert barne- og ungdomsskole med rundt 300 elever.

Meråker videregående skole har linje for studiespesialisering og dessuten utdanningsprogrammer i idrettsfag. Skolen tilbyr i samarbeid med Nord universitet mulighet for årsstudium i idrett, som fører frem til bachelor og videre til mastergrad. Dette tilbudet er rettet mot aktive utøvere. Skolen har rundt 200 elever på videregående og 50 på høgskolestudiet.

Meråker hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen samarbeider med fem andre kommuner i Værnesregionen: Frosta, Malvik, Stjørdal, Selbu og Tydal. Samarbeidet hadde inntil 2016 form av regionråd, men er siden et tjenestesamarbeid etter vertskommune-modell.

Meråker kommune tilsvarer soknet Meråker i Stjørdal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Meråker til Stjør- og Værdalen fogderi i Nordre Trondhjems amt.

Delområder og grunnkretser i Meråker

For statistiske formål er Meråker kommune (per 2018) inndelt i ett delområde med til sammen 13 grunnkretser: Stordal, Teveldal, Fersdal, Gudå, Krogstad, Midtbygda, Kopperå, Dalådal, Sørsida, Torsbjørk, Indre Torsbjørk, Indre Gilså og Hallsjøen.

Historikk og kultur

Meråker kirke er en langkirke i tre fra 1874. Den har 300 sitteplasser.
.

Skurdalsporten nord for Storlien er en passasje i fjellet på den gamle veien mellom Nidaros og Jämtland. Her finnes blant annet flere pilegrimskors som dateres tilbake til middelalderen.

Meråker er et kjent vintersportssted med utfor- og slalåmløyper og stolheis i Kjørkebyfjellet. «Engelskstuggu» ved Gudå har vært tilholdssted for engelske laksefiskere. I Pulden ligger Meråker bygdemuseum, et friluftsmuseum som blant annet viser gruvedrift i tidligere tider; i Kopperå finnes et industrimuseum.

Meråker kirke er en langkirke i tre, bygd i 1874 (restaurert i 1974) med altertavle i barokk stil. I Meråker ligger nordre del av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark.

Kommunevåpenet

Kommunevåpenet (godkjent i 1990) har en sølvfarget vogn mot en rød bakgrunn; det gjenspeiler bergverkets betydning for kommunen. Kommuneblomsten er molte.

Navnet er egentlig et gårdsnavn, første ledd av merr, ‘hest’ eller muligens mýrr, ‘myr’; andre ledd åker.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Krogstad, Bjørn R (1987): Bygdebok for Meråker, fire bind
  • Forfang, Åsmund (2000): 100 år med et smelteverk: en beretning om livet i Kopperå
  • Meråker kommune (2000): Gard og Gruve

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg