sørsamer

Sørsamer er den samiske folkegruppen som lever spredt over et område som strekker seg omtrent fra Saltfjellet i Nordland til nordre deler av Hedmark fylke i sør på norsk side. I Sverige bor de fleste sørsamer i Vesterbotten, Jämtland og Härjedalen.

Antallet sørsamer er usikkert. Anslagene for sørsamisktalende spenner fra 800 til 2000 mennesker.

Språk

Sørsamisk språk er så forskjellig fra for eksempel nordsamisk at de to gruppene ikke uten videre forstår hverandre. Forskjellen tilsvarer omtrent som den mellom norsk og islandsk. Det er et eget skriftspråk, og i motsetning til nordsamisk skrives det uten bruk av andre diakritiske tegn enn mørk ï, men med æ/ä, ø/ö og å.

De første misjonærskriftene på 1600-tallet ble utgitt på et språk som primært bygde på sørsamisk. Det finnes en del eldre litteratur skrevet av sørsamer, blant annet var presten Anders Fjellner (1795–1876) sentral i arbeidet med innsamling og formidling av en del mytestoff om samenes tilblivelse. På begynnelsen av 1900-tallet var flere sørsamer aktive i organiseringen av samene, blant andre Elsa Laula Renberg (1877–1931) og Daniel Mortenson (1860–1924). Sistnevnte var redaktør av avisen Waren Sardne (Nyheter fra fjellet).

En kjent språkarbeider, skoleleder og lærebokforfatter var Ella Holm Bull (1929–2006). Sammen med Knut Bergsland sto hun bak rettskrivingsnormalen i sørsamisk av 1976.

Kultur

Fordi sørsamene har bodd så spredt, har de vært ekstra hardt utsatt for fornorsking og press utenfra. Reindriftsnæringen har tradisjonelt vært en sammenbindende kulturfaktor, men i dag finnes det også andre institusjoner som tar vare på og utvikler den sørsamiske kulturen. Dette gjelder først og fremst museet Saemien Sijte i Snåsa, språksentre i Snåsa, Røros, Røyrvik og Hattfjelldal i Norge og Gaaltije i Östersund i Sverige.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg