Bohuslän. Strömstad er et populært reisemål for norske turister. Bildet viser en del av småbåthavnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Bohuslän er et landskap i Sverige, mellom Svinesund og munningen av Göta älv. Området måler 4473 kvadratkilometer med 302 328 innbyggere (2018). Administrativt tilhører landskapet Västra Götalands län.
norsk Båhuslen
Landskapet preges av lave, skogkledde koller vekslende med flate, oppdyrkede partier. Geomorfologisk er Bohuslän et sprekkedallandskap i gammel grunnfjellsoverflate med marine sedimenter i dalfyllingene. De høyeste partiene når over 200 moh. Der landskapet i vest faller under havets nivå, har det dannet seg en bred skjærgård. De største og viktigste øyene er Orust, Tjörn og Hisingen.
For øvrig karakteriseres landskapet av dypt innskårne fjorder (Dynekilen, Gullmarn, Hakefjord), en mengde sjøer og foruten Göta älv flere mindre vassdrag.
Bosetningen er konsentrert til kystbyene og en rekke mindre strandsteder («fisklägen»), de fleste av dem oppstått i sildefisketiden på slutten av 1700-tallet. De største byene er Uddevalla, Kungälv, Stenungsund, Lysekil og Strömstad.
Jordbruket preges av små driftsenheter, og baserer seg på dyrking av poteter, havre og rug. Fisket betyr mer i Bohuslän enn i noe annet svensk område. Steinindustrien var tidligere svært viktig, særlig i granittområdet mellom Iddefjorden og Gullmarn. Det finnes flere mindre båtbyggerier, mens det store skipsverftet i Uddevalla ble nedlagt i 1984. Oljeraffinerier finnes ved Brofjorden og i Stenungsund, sistnevnte sted er senter for den petrokjemiske industrien i Sverige. Langs kysten er sommerturismen viktigste næringsvei.
Bohuslän har sitt navn etter den norske grensefestningen Bohus, som ble bygget i 1308. Festningen fotografert fra vest. Tårnet midt i bildet (med tak) er det som kalles «Fars hatt». Helt til høyre tårnet «Mors Mössa». Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Den faste bosetningen i Bohuslän er meget gammel, men lite kjent fra skriftlige kilder før rundt år 1200. Derimot er Bohuslän rikt på interessante fortidsminner, og har en mengde gravsteder fra steinalder, bronsealder og jernalder, uvanlig mange helleristninger og en rekke bygdeborger.
I middelalderen ble den sørlige delen kalt Elfsysla, som omfattet landet fra Göta älv nordover omtrent til Uddevalla. Lenger nord kom så det gamle Ranrike, senere Viken. Elfsysla gikk senere over til å hete Båhus len, og først i nyere tid er dette blitt fellesnavn for hele landskapet.
Bohuslän tilhørte Norge helt fra den norske rikssamlingen, vel alt fra Harald Hårfagres tid, og spiller en stor rolle i norsk og nordisk historie. De eldste norske kongene holdt ofte til her. Ferdselen på Göta älv førte også med seg at borger og byer vokste opp. Konghelle er velkjent fra kongesagaene. Borgene Lindholmen på Hisingen og Ragnhildsholmen ved Konghelle (nær det nåværende Kungälv) var viktige festningsanlegg, men kom senere helt i skyggen av Bohus, grunnlagt av Håkon 5 Magnusson i 1308 på det strategiske punktet der Göta älv deler seg i to løp. På 1200-tallet fikk Bohuslän fire klostre; av dem hadde Konghelle to (fransiskanere og augustinere), Dragsmark og Marstrand hvert sitt.
Unionen mellom Sverige og Norge fra 1319 til 1343 gjorde Bohuslän til et naturlig sentrum, og Magnus Eriksson oppholdt seg mye på Bohus. Senere ble Bohuslän stadig krigsskueplass under sammenstøtene mellom Sverige og Danmark-Norge. For Sverige var det om å gjøre å nå fram til havet i vest; for Danmark-Norge spilte Bohuslän en viktig militær rolle i samspill med Halland, som var dansk.
Landskapet ble et viktig krigsmål for Erik 14 under den nordiske sjuårskrigen i 1563til 1570, og led stor skade under de mange krigene som fulgte. Bortsett fra årene 1523 til 1532 var Bohuslän norsk fram til freden i Roskilde i 1658, da det tilfalt Sverige, bortsett fra Enningdal, som fra gammelt hørte administrativt under Bohuslän, men fortsatte å være norsk. Også etter den tid rammet krigshandlingene ofte Bohuslän, blant annet gikk flere av Tordenskjolds tokter dit (Marstrand, Strömstad, Dynekilen).
Dialekten i Bohuslän er etter sitt opphav en norsk dialekt. Den har stort sett bevart de hovedtrekkene som utviklet seg i den tiden landskapet var norsk. Men språket har sterkt preg av at Bohuslän var et grenseland, så det har på mange måter fått samme utvikling som svensk og dansk, sterkere enn i noe annet norsk landskap.
Som i svensk og dansk og noen norske grensemål er gamle diftonger, ei, au, øy, tidlig forenklet til e og ø: sten, løs, hø. Av vestnordiske trekk har bohusländialekten a-omlyd: kolle (svensk kulle), u-omlyd i ord som bolk (svensk balk); eldre ju er blitt y: lys, fryse. De stemmeløse («harde») konsonantene p, t, k er, bortsett fra i et par bygder i øst, stemt til b, d, g etter vokal: gribe, grød, smage. Mange steder heter det som i sørøstlandsk vann, bonn, sogn for vatn, botn, sokn. En del av båhuslensken i nord er e-mål, det vil si har infinitivsformer som lese, komme, skrive, og tilsvarende former i substantiver. Presensformer som kommer, finner har båhuslensk sammen med dansk og svensk og sørøstlandsk og sørlandsk norsk. I de fleste bygder holder t seg i bestemt form av intetkjønnsord som huset, som i noen grensebygder i Østfold; i sør holder t seg i partisipp av verbene: kastat, kommet.
Som i norsk og i svenske dialekter ender bestemt form entall av hunkjønnsord og bestemt form flertall av intetkjønnsord på vokal, oftest -a (i nord -e): sänga, husa (sänge, huse). Flertallsendelsen i substantiv er oftest -er: hester, huser. Tjukk l er sterkt utbredt.
Kommentarer (2)
skrev Gaute Elsbak
svarte Redaksjonen i Store norske leksikon
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.