Rørosbanen, vår første stambane, er i dag navnet på jernbanestrekningen Hamar-Elverum-Tynset-Røros-Støren. Den høytidelige åpning av hele banen skjedde 13.oktober 1877, men enkelte strekninger var bygd ferdig og vært i drift tidligere. Hamar-Grundsetbanen ble åpnet i 1862, strekningen Grundset-Rena i 1871, Rena-Koppang i 1875, og i den nordlige delen Støren-Singsås i 1876 og Singsås-Røros-Koppang i løpet av 1877. Størenbanen mellom Trondheim og Støren var åpnet allerede i 1864, og var den gang en del av Rørosbanen, men hører i dag under Dovrebanen. Rørosbanen var den første stambanen i Norge og knyttet det nordenfjeldske Norge til Østlandet. De første årene gikk banen ut fra Hamar, inntil Hedemarksbanen mellom Eidsvoll og Hamar ble åpnet i 1880. Til da måtte trafikken gå med båt fra Eidsvoll over Mjøsa til Hamar. Hjuldamperen "Skibladner" er i dag et levende minne om den tidens reisemåter.  

Erfaringene med de første jernbanene i Norge var meget gode, og interessen hos politikerne for videre utbygging av et jernbanenett var stor. Vedtakene i Stortinget om Rørosbanen ble fattet i 1857 (Hamar-Grundset), 1869 (Grundset-Rena) og 1872 (Rena-Støren). Det har ofte vært sterke lokale diskusjoner om valg av trasse for jernbanene, og Rørosbanen var intet unntak. Her sto diskusjonen om en linje fra Tynset over Kvikne til Ulsberg og ned til Støren med sidelinje fra Tynset til Røros, eller den vedtatte linjen om Røros. Særlig trønderne var sterkt engasjert i linjen direkte fra Støren til Røros. Frem til 1941 var Røros stasjon knyttet til hovedlinjen ved et sidespor som gjorde at tog fra Tynset måtte rygges inn til stasjonen, men togene fra Støren/Trondheim kunne kjøres direkte inn. Den nye direkte linjen var ferdig i 1944.

Da banen ble vedtatt ble det også diskusjon om sporvidden. Mange utbygginger krevde penger, og Stortinget valgte derfor bygging med smalspor på Rørosbanen. På de tidspunktene banen ble vedtatt var de ingen tilknytning til normalsporbaner; Størenbanen var smalsporet og de normalsporede banene Hedemarksbanen og Solørbanen ble begge bygget etter at Rørosbanen sto ferdig. Omlegging til normalspor startet i 1917 da strekningen Elverum-Rena fikk tresporet drift (både smalspor og normalspor med en ytre skinne), og i 1919 da Hamar-Elverum fikk det samme. Strekningen Hamar-Koppang fikk i 1931 fullt normalspor, og den siste delen, Koppang-Støren i 1941. Størenbanen hadde normalspor fra 1921.

Rørosbanen er 382 km lang fra Hamar til Støren, 431 km helt frem til Trondheim. Dens høyeste punkt nord for Glåmos ligger 670 moh, nær 350 meter lavere enn Dovrebanens høyeste ved Hjerkinn, noe som gjør banen godt egnet for å overta mer godstrafikk mellom Sør-Norge og Trøndelag/Nord-Norge, og til å tjene som alternativt "dobbeltspor" mellom Oslo og Trondheim. Banen har dieseldrift, men det foreligger anbefaling fra Jernbaneverket om at Rørosbanen og Solørbanen hurtigst mulig bør elektrifiseres. For Rørosbanen bør elektrisk drift kunne være en realitet innen 2024.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.