samisk

Samiske språkområder
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Den samiske nasjonalsangen, Sámi soga lávlla, er et dikt skrevet av Isak Saba i 1906. Teksten ble vedtatt som samisk nasjonalsang i 1986, melodien i 1992. Teksten er oversatt fra nordsamisk til de andre samiske språkene og er egnet for å vise forskjellene og likhetene mellom språkene.

Første vers av den samiske nasjonalsangen på fire språk

De samiske språkene danner en språkgruppe som er en del av den uralske språkfamilien. Samiske språk snakkes i Norge, Sverige, Finland og Russland.

De ti ulike samiske språkene blir tradisjonelt klassifisert som en del av den finno-ugriske grenen av den uralske språkfamilien.

Utbredelse

Det samiske språkområdet strekker seg over deler av Norge, Sverige, Finland og Russland. Grensene til språkene følger ikke riksgrensene.

Nordsamisk snakkes i Norge, Sverige og Finland. Lulesamisk og sørsamisk snakkes i Norge og Sverige, pitesamisk og umesamisk snakkes bare i Sverige og regnes som forsvunnet i Norge. Enaresamisk snakkes bare i Finland. Akkalasamisk, kildinsamisk og tersamisk snakkes bare i Russland. Skoltesamisk, også kalt østsamisk, snakkes bare i Finland i dag. UNESCO klassifiserer skoltesamisk som nær ved å forsvinne i Russland og som forsvunnet i Norge.

De samiske språkene

De samiske språkene kan deles inn i to hovedgrupper: vestsamisk og østsamisk. Vestsamiske språk og den østsamiske hovedgruppen danner til sammen fire undergrupper: sørsamisk, nordsamisk, fastlandssamisk og kolasamisk. Språkene sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk og nordsamisk tilhører hovedgruppen vestsamisk, mens enaresamisk, skoltesamisk, akkalasamisk, kildinsamisk og tersamisk tilhører hovedgruppen østsamisk.

Innenfor hvert språk fins det hoveddialekter og underdialekter.

I internasjonal sammenheng er alle de samiske språkene karakterisert som truede, alvorlig truede eller nesten forsvunne språk. De samiske språkene som er i bruk i Norge i dag, er i hovedsak nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.

Vestsamiske språk

  • Nordsamisk brukes i nordre del av Nordland og i Troms og Finnmark. Nordsamisk er det største samiske språket og brukes av rundt 90 prosent av de samisktalende samene.
  • Lulesamisk brukes i Nordland og deler av Sverige og er alvorlig truet.
  • Sørsamisk brukes i Nordland, Trøndelag og Innlandet (tidligere Hedmark) og er alvorlig truet.
  • Pitesamisk regnes som forsvunnet i Norge og svært alvorlig truet i Sverige.
  • Umesamisk er forsvunnet i Norge og svært alvorlig truet i Sverige.

Østsamiske språk

  • Enaresamisk brukes i Inari kommune i Finland og er alvorlig truet.
  • Skoltesamisk, også kalt østsamisk, brukes i Sør-Varanger av ytterst få personer. Den største delen av språkbrukerne bor i Inari-området i Nord-Finland. Språket er nær ved å forsvinne i Russland og er svært alvorlig truet.
  • Akkalasamisk blir brukt på Kolahalvøya. Språket regnes som forsvunnet eller nær ved å forsvinne.
  • Kildinsamisk er det største samiske språket i Russland i dag med rundt 700 brukere. Språket er alvorlig truet.
  • Tersamisk blir brukt på Kolahalvøya og er nær ved å forsvinne.
  • Kemisamisk ble brukt i Finland og forsvant midt på 1800-tallet.

Se de utdypende artiklene om hvert enkelt språk for mer informasjon.

Skriftspråk

De første bøkene på et samisk språk kom på 1600-tallet. På 1600- og 1700-tallet ble samisk litteratur skrevet med samme bokstaver som norsk og svensk. På 1800-tallet kom en del nye bokstaver og bokstavkombinasjoner i noen av språkene. Bokstavene kom ikke i alle språkene og ble heller ikke brukt i nabospråkene (for eksempel norsk, svensk, finsk og russisk).

Gjennom tidene har det eksistert flere samiske rettskrivingsnormer.

Språkene ble skriftfestet på ulike tidspunkt:

  • Umesamisk var det første samiske språket som omfattende ble tatt i bruk skriftlig. De første bøkene som ble skrevet på samisk på 1600-tallet, ble skrevet på umesamisk. Dette var religiøs litteratur som ABC-book på Lappesko Tungomål, som er en katekisme (publisert i 1619). Umesamisk fikk sin første grammatikk i 1738. Først 400 år senere ble den umesamiske ortografien godkjent av Samisk Parlamentarisk Råd, i april 2016.
  • Nordsamisk fikk sine første ordbøker i 1752. Dagens nordsamiske rettskrivning fra 1979 gjelder både i Norge, Sverige og Finland.
  • Lulesamisk skriftspråk ble beskrevet på 1800-tallet. Skriftspråket ble utarbeidet og beskrevet i Nils Eric Spiiks Lulesamisk grammatik fra 1977, vedtatt av lulesamisk språknemnd i 1983 og gjelder både for Norge og Sverige.
  • Sørsamisk fikk egen rettskriving i 1978. Den første læreboken kom i 1984.

Les mer om skriftspråkene i artiklene om hvert enkelt språk.

Ortografi

Åtte av de samiske språkene har standardiserte skriftspråk: sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk og enaresamisk. Skoltesamisk bruker utvidede versjoner av det latinske alfabetet. Kildinsamisk har siden 1987 hatt et offisielt skriftspråk basert på det kyrilliske alfabetet. Tersamisk har ikke et eget skriftspråk, men det fins en tersamisk grammatikk og en diktsamling som er skrevet ved hjelp av det kildinsamiske alfabetet.

Akkalasamisk er det samiske språket i Russland som er minst dokumentert, men det fins en samling med tekster og lydinnspillinger som ble gjort av Det russiske vitenskapsakademiet på 1950-, 1960- og 1970-tallet. I 1987 ble det gitt ut en akkalasamisk grammatikkbok.

Språklige særtrekk

Alle de samiske språkene kan ha til dels svært kompliserte ord med subtile meningsforskjeller. Dette gjør at hvert samiske ord kan inkludere mer informasjon og ha mye mer spesifikk betydning enn ord i mange andre vest-europeiske språk (inkludert norsk). For eksempel kan det i de fleste av de samiske språkene legges til egne endelser på substantivet for å angi hvem som eier substantivet. På norsk krever det samme konseptet mer enn ett ord.

Nomen (substantiv, adjektiv, tallord og pronomen) bøyes i kasus og tall. I nordsamisk er det er sju vanlige kasusformer og to tall: entall og flertall. Personlige pronomen bøyes dessuten i totall. Samisk har verken bestemt eller ubestemt artikkel og heller ikke grammatisk kjønn. Samisk er rikt på avledningsendelser, noe som har gjort det enklere å konstruere lett gjenkjennelige ord for nye begreper og gjenstander som det moderne livet har ført med seg.

Samisk språkpolitikk er ganske puristisk. Man har gjennom aktiv bruk av media og skoleverk fått innarbeidet mange nye samiske uttrykk i dagligspråket fremfor bare å ta opp nye norske og utenlandske lånord i språket. Historisk er imidlertid en del av de gamle lånordene fra norrønt av stor interesse. Samisk er rikt på ord som beskriver natur, dyreliv, terrengformasjoner, snø og andre ting som har vært viktig i fangst- og jaktsammenheng. En del av disse begrepene holder nå på å gå tapt fordi livsformen er i ferd med å endre seg.

Trykket i samiske ord (unntatt noen lånord) er alltid på første stavelse.

Samisk er et verbalt språk i den betydningen at det som kommunikasjonsmiddel er opptatt av verbet, av bevegelse. Fordi man fra stammen av ordet kan avlede flere betydningsendrende og presiserende endelser, gir språket muligheter for nærmest uendelige variasjoner i for eksempel beskrivelsen av bevegelser.

Eksempelvis i nordsamisk betyr verbet njuikut «å hoppe», uten nærmere presisering av hvordan man hopper. Njuiket betyr imidlertid «å hoppe bare én gang», mens njuikkodit betyr «å hoppe vedvarende». Njuikestit er en ytterligere minimalisering av njuiket, da gjør man et lite hopp bare én gang, mens den tilsvarende betegnelsen for vedvarende hopping med flere påfølgende hopp, men dog i løpet av begrenset tid, heter njuikkodit. Også her kan en innsnevre både hoppene og tidsrommet de utføres innenfor, ved eksempelvis å si njuikulit, som på den ene siden betyr «å gjøre noen raske hopp», men også «å hoppe av sted». Njuikkodastit er «å hoppe med små hopp en bitte liten stund». Njuikehit betyr både «å få til å hoppe» og «å hoppe opp etter noe», men det kan også ha en helt annen betydning, nemlig «å pare seg», som beskrivelse av at hanndyret hopper opp på hunnen for å pare seg.

Språkenes stilling i Norge

Samiske språkforvaltningsområder i Norge, Sverige og Finland
Lisens: CC BY SA 3.0

I 1992 fikk sameloven av 12. juni 1987 tilleggsbestemmelser om bruk av samisk språk i Norge. Loven slår fast at samisk og norsk er likeverdige språk. Innenfor et nærmere definert forvaltningsområde er samisk likestilt med norsk i offentlig sammenheng.

Det samiske forvaltningsområdet omfatter i dag 12 kommuner i Troms og Finnmark, Nordland og Trøndelag (årstall for innlemmelse i forvaltningsområdet i parentes):

Tysfjord kommune opphørte 31. desember 2019, og ble delt langs fjorden. Den nordøstlige del ble en del av nye Narvik kommune og sørvestlig del ble en del av nye Hábmera suohkan/Hamarøy kommune.

De offisielle samiske språkene i de syv første kommunene (vist ovenfor) er nordsamisk, i Hamarøy (tidligere Tysfjord) er det lulesamisk, og i Snåsa, Røyrvik og Røros er det sørsamisk. I forvaltningsområdene sikrer loven retten til å bruke samisk i muntlig og skriftlig kontakt med offentlige organer. Alle elever i grunnskolen i samiske distrikter har rett til opplæring i eller på samisk. Samiskspråklige elever som er utenfor forvaltningsområdet, kan få opplæring i samisk når minst tre elever krever det.

Da Narvik, Tysfjord og Ballangen kommuner ble lagt ned 31. desember 2019, og nye Narvik kommune ble etablert 1. januar 2020, var ikke lenger nordøstsiden av gamle Tysfjord med i forvaltningsområdet for samisk språk. Dette innebærer at befolkningen mistet de språkrettighetene som er forankret i Samelovens språkregler og forvaltningsområdet for samisk språk. Nye Narvik kommune har både en nordsamisk og lulesamisk befolkning.

I tillegg har Bodø og Tromsø kommuner, som er utenfor forvaltningsområdet, inngått egne bilaterale samarbeidsavtaler (byavtaler) med Sametinget. Målet er å fremme ivaretakelse av samisk språk og kultur for den samiske befolkningen i Tromsø og Bodø. Tromsø/Romssa signerte avtalen i 2013 og Bodø/Bådåddjo i 2015. Narvik kommune og Sametinget vurderer å inngå en lignende avtale.

Bokstaver

Bokstaver og bokstavuttale i nordsamisk som skiller seg fra norsk

Bokstav Typisk uttale på norsk
á som (lys eller lang a), uttales mellom ‘a’ og ‘æ’
c som ts
č som tsj
đ som th i engelsk that
h som h også etter vokal (johka)
i normalt som i, men som j hvis etter vokal
ŋ som ng i sang
o som å
š som sj
ŧ som th i engelsk thing
u

som o i Oslo

z som ds
ž som dsj

Språkfamilie og klassifisering

De ti ulike samiske språkene blir tradisjonelt klassifisert som en del av den finno-ugriske grenen av den uralske språkfamilien.

Tidligere har man sett på balto-finske språk som de nærmeste slektningene til samisk. Balto-finsk inkluderer blant annet estisk, finsk, ingrisk, karelsk, livisk, vepsisk og votisk.

De moderne samiske språkgruppene og de balto-finske språkene har vært adskilt i mer enn 3000 år (Sammallahti 1998). Sett i et historisk perspektiv er de bare fjerne slektninger og ikke så nære som man først har trodd.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Sammallahti, Pekka (1998). The Saami Languages. An Introduction. Karasjok: Davvi Girji OS.
  • Morén-Duolljá, Bruce (2010). «De samiske språkene: vakre, unike og uerstattelige» i Bårjås 2010. Drag: Báhko forlag, s. 54–65
  • Scheller, Elisabeth (2010). Samernas språksituation i Ryssland.
  • Multiethnica. Meddelande från Centrum för multietnisk forskning, Uppsala universitet 2010 (32).
  • Nickel, Klaus Peter & Pekka Sammallahti (2011). Nordsamisk grammatikk. Karasjok: Davvi Girji OS.
  • J. Wilbur, 2014. A grammar of Pite Saami. Studies in Diversity Linguistics 5. Berlin: Language Science Press.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg