Samisk er en uralsk språkfamilie som blir talt i Norge, Sverige, Finland og Russland.

De ti ulike samiske språkene blir tradisjonelt klassifisert som en del av den finno-ugriske grenen av den uralske språkfamilien, se finsk-ugriske og uralske språk

Det samiske språkområdet strekker seg over deler av Norge, Sverige, Finland og Russland. Grensene til språkene følger ikke riksgrensene.

Nordsamisk snakkes i Norge, Sverige og Finland. Lulesamisk og sørsamisk snakkes i Norge og Sverige, pitesamisk og umesamisk snakkes bare i Sverige og er utdødde i Norge. Enarisamisk snakkes bare i Finland. Akkalasamisk, kildinsamisk og tersamisk snakkes bare i Russland. Østsamisk, også kalt skoltesamisk, snakkes bare i Finland i dag. I Russland og Norge regner man at det ikke fins personer i dag som snakker skoltesamisk aktivt. 

De samiske språkene kan deles inn i to hovedgrupper: vestsamisk og østsamisk. Vestsamiske språk og den østsamiske hovedgruppen danner til sammen fire undergrupper: sør-, nord-, fastlands- og kolasamisk. Språkene sør-, ume-, pite-, lule-, og nordsamisk tilhører hovedgruppen vestsamisk, mens enare-, skolte-, akkala-, kildin- og tersamisk tilhører hovedgruppen østsamisk. 

Innenfor hvert språk fins det hoveddialekter og sub-dialekter.

I internasjonal sammenheng er alle de samiske språkene karakterisert som truede, alvorlig truede eller nesten utdødde språk. De samiske språkene som er i bruk i Norge i dag er i hovedsak nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.

  • Nordsamisk brukes i Troms og Finnmark. Det største samiske språket, brukes av rundt 90 prosent av de samisktalende samene.
  • Lulesamisk brukes i Nordland og deler av Sverige. Alvorlig truet.
  • Sørsamisk brukes i Nordland, Trøndelag og Hedmark. Alvorlig truet.
  • Pitesamisk. Utdødd i Norge, svært alvorlig truet i Sverige.
  • Umesamisk. Utdødd i Norge, nær utdødd i Sverige.
  • Enaresamisk brukes i Inari kommune i Finland. Alvorlig truet.
  • Skoltesamisk (østsamisk, Neiden-finsk) brukes i Sør-Varanger av ytterst få personer og i Nord-Finland, utdødd i Russland. Alvorlig truet.
  • Akkalasamisk ble brukt på Kolahalvøya. Utdødd eller nær utdødd.
  • Kildinsamisk, er det største samiske språket i Russland i dag med rundt 700 brukere. Alvorlig truet. 
  • Tersamisk blir brukt på Kolahalvøya. Nær utdødd.
  • Kemisamisk ble brukt i Finland. Utdødd midt på 1800-tallet.

Se de utdypende artiklene om hvert enkelt språk for mer informasjon.

De første bøkene på et samisk språk kom på 1600-tallet. På 1600–1700- tallet ble samisk litteratur skrevet med samme bokstaver som norsk og svensk. På 1800-tallet kom en del nye bokstaver og bokstavkombinasjoner i noen av språkene. Bokstavene kom ikke i alle språkene, og ble heller ikke brukt i nabospråkene (f.eks. norsk, svensk, finsk og russisk).

Gjennom tidene har det eksistert flere samiske rettskrivningsnormer.

Språkene ble skriftfestet på ulike tidspunkt:

  • Umesamisk var det første samiske språket som omfattende ble tatt i bruk skriftlig, og fikk første grammatikk i 1738. 
  • Nordsamisk fikk første ordbøker i 1752. Dagens nordsamiske rettskrivning fra 1979 gjelder både i Norge, Sverige og Finland. 
  • Lulesamisk skriftspråk ble beskrevet på 1800-tallet. Skriftspråket ble utarbeidet og beskrevet i Nils Eric Spiiks Lulesamisk grammatik fra 1977, vedtatt av lulesamisk språknemnd i 1983 og gjelder både for Norge og Sverige. 
  • Sørsamisk fikk egen rettskriving i 1974, første lærebok kom i 1984-1987.

Les mer om skriftspråkene i artiklene om hvert enkelt språk.

Seks av de samiske språkene har standardiserte skriftspråk. Sørsamisk, lulesamisk, nordsamisk, enaresamisk og skoltesamisk bruker utvidede versjoner av det latinske alfabetet. Kildinsamisk har siden 1987 hatt et offisielt skriftspråk basert på det kyrilliske alfabetet.  Tersamisk har ikke et eget skriftspråk, men det fins en tersamisk grammatikk og en diktsamling som er skrevet ved hjelp av det kildinsamiske alfabetet.

Akkalasamisk er det samiske språket i Russland som er minst dokumentert. Men det fins en samling med tekster og lydinnspillinger som ble gjort av Det russiske vitenskapsakademiet på 1950-, 1960- og 1970-tallet. I 1987 ble det gitt ut en akkalasamisk grammatikkbok.

Alle de samiske språkene kan ha til dels svært kompliserte ord med subtile meningsforskjeller. Dette gjør at hvert samisk ord kan inkludere mer informasjon og ha mye mer spesifikk betydning enn ord i mange andre vest-europeiske språk (inkludert norsk). For eksempel kan det i de fleste av de samiske språkene legges til egne endelser på substantivet for å angi hvem som eier substantivet. På norsk krever det samme konseptet mer enn ett ord.

Nomen (substantiv, adjektiv, tallord og pronomen) bøyes i kasus og tall. I nordsamisk er det er sju vanlige kasusformer og to tall, entall og flertall. Personlige pronomen bøyes dessuten i totall. Samisk har verken bestemt eller ubestemt artikkel og heller ikke grammatisk kjønn. Samisk er rikt på avledningsendelser, noe som har gjort det enklere å konstruere lett gjenkjennelige ord for nye begreper og gjenstander som det moderne livet har ført med seg.

Samisk språkpolitikk er ganske puristisk, og man har gjennom aktiv bruk av media og skoleverk fått innarbeidet mange nye samiske uttrykk i dagligspråket fremfor bare å ta opp nye norske og utenlandske lånord i språket. Historisk er imidlertid en del av de gamle lånordene fra norrønt av stor interesse. Samisk er rikt på ord som beskriver natur, dyreliv, terrengformasjoner, snø og andre ting som har vært viktig i fangst- og jaktsammenheng. En del av disse begrepene holder nå på å gå tapt fordi livsformen er i ferd med å endres.

Trykket i samiske ord (unntatt noen lånord) er alltid på første stavelse.

Samisk er et verbalt språk i den betydningen at det som kommunikasjonsmiddel er opptatt av verbet, av bevegelse. Fordi man fra stammen av ordet kan avlede flere betydningsendrende og presiserende endelser, gir språket muligheter for nærmest uendelige variasjoner i for eksempel beskrivelsen av bevegelser.

Eksempelvis i nordsamisk betyr verbet njuikut 'å hoppe', uten nærmere presisering av hvordan en hopper. Njuiket betyr imidlertid 'å hoppe bare én gang', mens njuikkodit betyr 'å hoppe vedvarende'. Njuikestit er en ytterligere minimalisering av njuiket, da gjør man et lite hopp bare én gang, mens den tilsvarende betegnelsen for vedvarende hopping med flere påfølgende hopp, men dog i løpet av begrenset tid, heter njuikkodit. Også her kan en innsnevre både hoppene og tidsrommet de utføres innenfor ved eksempelvis å si njuikulit, som på den ene siden betyr 'å gjøre noen raske hopp', men også 'å hoppe av sted'. Njuikkodastit er 'å hoppe med små hopp en bitte liten stund'. Njuikehit betyr både 'å få til å hoppe' og 'å hoppe opp etter noe', men det kan også ha en helt annen betydning, nemlig 'å pare seg', som beskrivelse av at hanndyret hopper opp på hunnen for å pare seg.

I 1992 fikk sameloven av 12. juni 1987 tilleggsbestemmelser om bruk av samisk språk i Norge. Loven slår fast at samisk og norsk er likeverdige språk, og innenfor et nærmere definert forvaltningsområde er samisk likestilt med norsk i offentlig sammenheng.

Det samiske forvaltningsområdet omfatter i dag 10 kommuner i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag (årstall for innlemmelse i forvaltningsområdet i parentes): Deatnu/Tana (2010), Guovdageaidnu/Kautokeino (2010), Kárášjohka/Karasjok (2010), Unjárga/Nesseby (2010), Porsangu/Porsanger/Porsanki (2010) i Finnmark, Gáivuotna/Kåfjord (2010) i Nord-Troms, Loabága/Lavangen (2009) i Sør-Troms, Divtasvuodna/Tysfjord (2006) i Nordland, Snåase/Snåsa (2008) og Raavrhvijhke/Røyrvik (2013) i Nord-Trøndelag. Det offisielle samiske språket i de syv første kommunene er nordsamisk, i Tysfjord er det lulesamisk, og i Snåsa og Røyrvik er det sørsamisk.

I dette området sikrer loven retten til å bruke samisk i muntlig og skriftlig kontakt med offentlige organer. Alle elever i grunnskolen i samiske distrikter har rett til opplæring i eller på samisk. Samiskspråklige elever som er utenfor forvaltningsområdet kan få opplæring i samisk når minst tre elever krever det.

I tillegg har Bodø og Tromsø kommuner, som er utenfor forvaltningsområdet, inngått egne samarbeidsavtaler med Sametinget. Målet er å fremme ivaretakelse av samisk språk og kultur for den samiske befolkningen i Tromsø og Bodø. Tromsø/Romssa signerte avtalen i 2013 og Bodø/Bådåddjo i 2015.

  • Sørsamisk: Ïï
  • Lulesamisk: Áá Ŋŋ
  • Nordsamisk: Áá Čč Đđ Ŋŋ Šš Ŧŧ Žž
  • Enaresamisk: Áá Ââ Ää Čč Đđ Šš Žž
  • Skoltesamisk: Áá Ââ Čč Ʒʒ Ǯǯ Đđ Ǧǧ Ǥǥ Ǩǩ Ŋŋ Õõ Šš Žž Åå Ää

Bokstaver og bokstavuttaler i nordsamisk som skiller seg fra norsk.

Typisk uttale på norsk
á som æ
c som ts
č som tsj
đ som th i engelsk that
h som h også etter vokal (johka)
i normalt som i, men som j hvis etter vokal
ŋ som ng i sang
o som å
š som sj
ŧ som th i engelsk thing
u

som o i Oslo

z som ds
ž som dsj

De ti ulike samiske språkene blir tradisjonelt klassifisert som en del av den finno-ugriske grenen av den uralske språkfamilien, se finsk-ugriske og uralske språk

Tidligere har man sett på balto-finske språk som de nærmeste slektningene til samisk. Balto-finsk inkluderer blant annet estiskfinsk, ingrisk, karelskliviskvepsisk og votisk.

De moderne samiske språkgruppene og de balto-finske språkene har vært adskilt i mer enn 3000 år (Sammallahti 1998). Sett i et historisk perspektiv er de bare fjerne slektninger og ikke så nære som man først har trodd. 

  • Sammallahti, Pekka (1998). "The Saami Languages". An Introduction. Karasjok: Davvi Girji OS.
  • Morén-Duolljá, Bruce (2010). Bårjås 2010. "De samiske språkene: vakre, unike og uerstattelige", Drag: Báhko forlag.
  • Scheller, Elisabeth (2010). Samernas språksituation i Ryssland
  • Multiethnica. Meddelande från Centrum för multietnisk forskning, Uppsala universitet 2010 (32).
  • Nickel, Klaus Peter & Pekka Sammallahti (2011)."Nordsamisk grammatikk". Karasjok: Davvi Girji OS.
  • J. Wilbur, 2014. A grammar of Pite Saami. Studies in Diversity Linguistics 5. Berlin: Language Science Press.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.