Alle de samiske språkene kan ha til dels svært komplekse ord med subtile meningsforskjeller. Dette gjør at hvert samiske ord kan inkludere mer informasjon og ha mye mer spesifikk betydning enn ord i mange andre vest-europeiske språk (inkludert norsk). For eksempel kan det i de fleste av de samiske språkene legges til en (kasus)endelse på substantivet for å angi dets form. Eksempelvis på lulesamisk; várre (grunnform/ett fjell), váre (fjellets eller flere enn to fjell), várráj (til fjellet), váres (fra fjellet), váren (på fjellet), várren (som et fjell), várijn (med fjellet), várek (langs/via fjellet). På norsk krever det samme konseptet mer enn ett ord.
Nomen (substantiv, adjektiv, tallord og pronomen) bøyes i kasus og tall. I nordsamisk er det sju vanlige kasusformer og to tall: entall og flertall. Personlige pronomen bøyes dessuten i totall. Samisk har verken bestemt eller ubestemt artikkel og heller ikke grammatisk kjønn. Samisk er rikt på avledningsendelser, noe som har gjort det enklere å konstruere lett gjenkjennelige ord for nye begreper og gjenstander som det moderne livet har ført med seg.
Samisk språkpolitikk er ganske puristisk. Man har gjennom aktiv bruk av media og skoleverk fått innarbeidet mange nye samiske uttrykk i dagligspråket fremfor bare å ta opp nye norske og utenlandske lånord i språket. Historisk er imidlertid en del av de gamle lånordene fra norrønt av stor interesse. Samisk er rikt på ord som beskriver natur, dyreliv, terrengformasjoner, snø og andre ting som har vært viktig i fangst- og jaktsammenheng. En del av disse begrepene holder nå på å gå tapt fordi livsformen er i ferd med å endre seg.
Samisk er et verbalt språk i den betydningen at det som kommunikasjonsmiddel er opptatt av verbet, av bevegelse. Fordi man fra stammen av ordet kan avlede flere betydningsendrende og presiserende endelser, gir språket muligheter for nærmest uendelige variasjoner i for eksempel beskrivelsen av bevegelser.
Eksempelvis i nordsamisk betyr verbet njuikut «å hoppe», uten nærmere presisering av hvordan man hopper. Njuiket betyr imidlertid «å hoppe bare én gang», mens njuikkodit betyr «å hoppe vedvarende». Njuikestit er en ytterligere minimalisering av njuiket, da gjør man et lite hopp bare én gang, mens den tilsvarende betegnelsen for vedvarende hopping med flere påfølgende hopp, men dog i løpet av begrenset tid, heter njuikkodit. Også her kan en innsnevre både hoppene og tidsrommet de utføres innenfor, ved eksempelvis å si njuikulit, som på den ene siden betyr «å gjøre noen raske hopp», men også «å hoppe av sted». Njuikkodastit er «å hoppe med små hopp en bitte liten stund». Njuikehit betyr både «å få til å hoppe» og «å hoppe opp etter noe», men det kan også ha en helt annen betydning, nemlig «å pare seg», som beskrivelse av at hanndyret hopper opp på hunnen for å pare seg.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.