samisk

Samiske språkområder av . CC BY SA 3.0

De samiske språkene danner en språkgruppe som er en del av den uralske språkfamilien. Samiske språk snakkes i Norge, Sverige, Finland og Russland.

De ti ulike samiske språkene blir tradisjonelt klassifisert som en del av den finno-ugriske grenen av den uralske språkfamilien, se finsk-ugriske og uralske språk.

Utbredelse

Det samiske språkområdet strekker seg over deler av Norge, Sverige, Finland og Russland. Grensene til språkene følger ikke riksgrensene.

Nordsamisk snakkes i Norge, Sverige og Finland. Lulesamisk og sørsamisk snakkes i Norge og Sverige, pitesamisk og umesamisk snakkes bare i Sverige og regnes som utdødde i Norge. Enaresamisk snakkes bare i Finland. Akkalasamisk, kildinsamisk og tersamisk snakkes bare i Russland. Skoltesamisk, også kalt østsamisk, snakkes bare i Finland i dag. UNESCO klassifiserer skoltesamisk i Russland som nær utdødd og i Norge som utdødd.

De samiske språkene

De samiske språkene kan deles inn i to hovedgrupper: vestsamisk og østsamisk. Vestsamiske språk og den østsamiske hovedgruppen danner til sammen fire undergrupper: sør-, nord-, fastlands- og kolasamisk. Språkene sør-, ume-, pite-, lule-, og nordsamisk tilhører hovedgruppen vestsamisk, mens enare-, skolte-, akkala-, kildin- og tersamisk tilhører hovedgruppen østsamisk.

Innenfor hvert språk fins det hoveddialekter og sub-dialekter.

I internasjonal sammenheng er alle de samiske språkene karakterisert som truede, alvorlig truede eller nesten utdødde språk. De samiske språkene som er i bruk i Norge i dag er i hovedsak nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.

Vestsamiske språk

  • Nordsamisk brukes i nordre del av Nordland, Troms og Finnmark. Det største samiske språket, brukes av rundt 90 prosent av de samisktalende samene.
  • Lulesamisk brukes i Nordland og deler av Sverige. Alvorlig truet.
  • Sørsamisk brukes i Nordland, Trøndelag og Hedmark. Alvorlig truet.
  • Pitesamisk regnes som utdødd i Norge, svært alvorlig truet i Sverige.
  • Umesamisk er utdødd i Norge, svært alvorlig truet i Sverige.

Østsamiske språk

  • Enaresamisk brukes i Inari kommune i Finland. Alvorlig truet.
  • Skoltesamisk (også kalt østsamisk) brukes i Sør-Varanger av ytterst få personer. Den største delen av språkbrukere bor i Inari området i Nord-Finland. Språket er nær utdødd i Russland og svært alvorlig truet.
  • Akkalasamisk blir brukt på Kolahalvøya. Språket regnes som utdødd eller nær utdødd.
  • Kildinsamisk er det største samiske språket i Russland i dag med rundt 700 brukere. Språket er alvorlig truet.
  • Tersamisk blir brukt på Kolahalvøya og er nær utdødd.
  • Kemisamisk ble brukt i Finland og døde ut midt på 1800-tallet.

Se de utdypende artiklene om hvert enkelt språk for mer informasjon.

Skriftspråk

De første bøkene på et samisk språk kom på 1600-tallet. På 1600–1700- tallet ble samisk litteratur skrevet med samme bokstaver som norsk og svensk. På 1800-tallet kom en del nye bokstaver og bokstavkombinasjoner i noen av språkene. Bokstavene kom ikke i alle språkene, og ble heller ikke brukt i nabospråkene (for eksempel norsk, svensk, finsk og russisk).

Gjennom tidene har det eksistert flere samiske rettskrivingsnormer.

Språkene ble skriftfestet på ulike tidspunkt:

  • Umesamisk var det første samiske språket som omfattende ble tatt i bruk skriftlig. De første bøkene som ble skrevet på samisk på 1600-tallet ble skrevet på umesamisk. Det var religiøs litteratur som ABC-book på Lappesko Tungomål, som er en katekisme (publisert i 1619). Umesamisk fikk sin første grammatikk i 1738. Først 400 år senere ble den umesamiske ortografien godkjent av Samisk Parlamentarisk Råd – i april 2016.
  • Nordsamisk fikk første ordbøker i 1752. Dagens nordsamiske rettskrivning fra 1979 gjelder både i Norge, Sverige og Finland.
  • Lulesamisk skriftspråk ble beskrevet på 1800-tallet. Skriftspråket ble utarbeidet og beskrevet i Nils Eric Spiiks Lulesamisk grammatik fra 1977, vedtatt av lulesamisk språknemnd i 1983 og gjelder både for Norge og Sverige.
  • Sørsamisk fikk egen rettskriving i 1974, første lærebok kom i 1984.

Les mer om skriftspråkene i artiklene om hvert enkelt språk.

Ortografi

Seks av de samiske språkene har standardiserte skriftspråk – Sørsamisk, umesamisk, lulesamisk, nordsamisk og enaresamisk. Skoltesamisk bruker utvidede versjoner av det latinske alfabetet. Kildinsamisk har siden 1987 hatt et offisielt skriftspråk basert på det kyrilliske alfabetet. Tersamisk har ikke et eget skriftspråk, men det fins en tersamisk grammatikk og en diktsamling som er skr»vet ved hjelp av det kildinsamiske alfabetet.

Akkalasamisk er det samiske språket i Russland som er minst dokumentert. Men det fins en samling med tekster og lydinnspillinger som ble gjort av Det russiske vitenskapsakademiet på 1950-, 1960- og 1970-tallet. I 1987 ble det gitt ut en akkalasamisk grammatikkbok.

Språklige særtrekk

Alle de samiske språkene kan ha til dels svært kompliserte ord med subtile meningsforskjeller. Dette gjør at hvert samisk ord kan inkludere mer informasjon og ha mye mer spesifikk betydning enn ord i mange andre vest-europeiske språk (inkludert norsk). For eksempel kan det i de fleste av de samiske språkene legges til egne endelser på substantivet for å angi hvem som eier substantivet. På norsk krever det samme konseptet mer enn ett ord.

Nomen (substantiv, adjektiv, tallord og pronomen) bøyes i kasus og tall. I nordsamisk er det er sju vanlige kasusformer og to tall, entall og flertall. Personlige pronomen bøyes dessuten i totall. Samisk har verken bestemt eller ubestemt artikkel og heller ikke grammatisk kjønn. Samisk er rikt på avledningsendelser, noe som har gjort det enklere å konstruere lett gjenkjennelige ord for nye begreper og gjenstander som det moderne livet har ført med seg.

Samisk språkpolitikk er ganske puristisk, og man har gjennom aktiv bruk av media og skoleverk fått innarbeidet mange nye samiske uttrykk i dagligspråket fremfor bare å ta opp nye norske og utenlandske lånord i språket. Historisk er imidlertid en del av de gamle lånordene fra norrønt av stor interesse. Samisk er rikt på ord som beskriver natur, dyreliv, terrengformasjoner, snø og andre ting som har vært viktig i fangst- og jaktsammenheng. En del av disse begrepene holder nå på å gå tapt fordi livsformen er i ferd med å endres.

Trykket i samiske ord (unntatt noen lånord) er alltid på første stavelse.

Samisk er et verbalt språk i den betydningen at det som kommunikasjonsmiddel er opptatt av verbet, av bevegelse. Fordi man fra stammen av ordet kan avlede flere betydningsendrende og presiserende endelser, gir språket muligheter for nærmest uendelige variasjoner i for eksempel beskrivelsen av bevegelser.

Eksempelvis i nordsamisk betyr verbet njuikut «å hoppe», uten nærmere presisering av hvordan en hopper. Njuiket betyr imidlertid «å hoppe bare én gang», mens njuikkodit betyr «å hoppe vedvarende». Njuikestit er en ytterligere minimalisering av njuiket, da gjør man et lite hopp bare én gang, mens den tilsvarende betegnelsen for vedvarende hopping med flere påfølgende hopp, men dog i løpet av begrenset tid, heter njuikkodit. Også her kan en innsnevre både hoppene og tidsrommet de utføres innenfor ved eksempelvis å si njuikulit, som på den ene siden betyr «å gjøre noen raske hopp», men også «å hoppe av sted». Njuikkodastit er «å hoppe med små hopp en bitte liten stund». Njuikehit betyr både «å få til å hoppe» og «å hoppe opp etter noe», men det kan også ha en helt annen betydning, nemlig «å pare seg», som beskrivelse av at hanndyret hopper opp på hunnen for å pare seg.

Språkenes stilling i Norge

Samiske språkforvaltningsområder i Norge, Sverige og Finland av . CC BY SA 3.0

I 1992 fikk sameloven av 12. juni 1987 tilleggsbestemmelser om bruk av samisk språk i Norge. Loven slår fast at samisk og norsk er likeverdige språk, og innenfor et nærmere definert forvaltningsområde er samisk likestilt med norsk i offentlig sammenheng.

Det samiske forvaltningsområdet omfatter i dag 10 kommuner i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag (årstall for innlemmelse i forvaltningsområdet i parentes): Deatnu/Tana (2010), Guovdageaidnu/Kautokeino (2010), Kárášjohka/Karasjok (2010), Unjárga/Nesseby (2010), Porsangu/Porsanger/Porsanki (2010) i Finnmark, Gáivuotna/Kåfjord (2010) i Nord-Troms, Loabága/Lavangen (2009) i Sør-Troms, Divtasvuodna/Tysfjord (2006) i Nordland, Snåase/Snåsa (2008) og Raavrhvijhke/Røyrvik (2013) i Nord-Trøndelag. Det offisielle samiske språket i de syv første kommunene er nordsamisk, i Tysfjord er det lulesamisk, og i Snåsa og Røyrvik er det sørsamisk.

I dette området sikrer loven retten til å bruke samisk i muntlig og skriftlig kontakt med offentlige organer. Alle elever i grunnskolen i samiske distrikter har rett til opplæring i eller på samisk. Samiskspråklige elever som er utenfor forvaltningsområdet kan få opplæring i samisk når minst tre elever krever det.

I tillegg har Bodø og Tromsø kommuner, som er utenfor forvaltningsområdet, inngått egne samarbeidsavtaler med Sametinget. Målet er å fremme ivaretakelse av samisk språk og kultur for den samiske befolkningen i Tromsø og Bodø. Tromsø/Romssa signerte avtalen i 2013 og Bodø/Bådåddjo i 2015.

Bokstaver

  • Sørsamisk: Ïï
  • Lulesamisk: Áá Ŋŋ
  • Nordsamisk: Áá Čč Đđ Ŋŋ Šš Ŧŧ Žž
  • Enaresamisk: Áá Ââ Ää Čč Đđ Šš Žž
  • Skoltesamisk: Áá Ââ Čč Ʒʒ Ǯǯ Đđ Ǧǧ Ǥǥ Ǩǩ Ŋŋ Õõ Šš Žž Åå Ää

Bokstaver og bokstavuttaler i nordsamisk som skiller seg fra norsk.

Typisk uttale på norsk
á som æ
c som ts
č som tsj
đ som th i engelsk that
h som h også etter vokal (johka)
i normalt som i, men som j hvis etter vokal
ŋ som ng i sang
o som å
š som sj
ŧ som th i engelsk thing
u

som o i Oslo

z som ds
ž som dsj

Språkfamilie og klassifisering

De ti ulike samiske språkene blir tradisjonelt klassifisert som en del av den finno-ugriske grenen av den uralske språkfamilien, se finsk-ugriske og uralske språk.

Tidligere har man sett på balto-finske språk som de nærmeste slektningene til samisk. Balto-finsk inkluderer blant annet estisk, finsk, ingrisk, karelsk, livisk, vepsisk og votisk.

De moderne samiske språkgruppene og de balto-finske språkene har vært adskilt i mer enn 3000 år (Sammallahti 1998). Sett i et historisk perspektiv er de bare fjerne slektninger og ikke så nære som man først har trodd.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • UNESCO. 2010. Atlas of the World’s Languages in Danger.
  • Sammallahti, Pekka (1998). "The Saami Languages". An Introduction. Karasjok: Davvi Girji OS.
  • Morén-Duolljá, Bruce (2010). Bårjås 2010. "De samiske språkene: vakre, unike og uerstattelige", Drag: Báhko forlag.
  • Scheller, Elisabeth (2010). Samernas språksituation i Ryssland.
  • Multiethnica. Meddelande från Centrum för multietnisk forskning, Uppsala universitet 2010 (32).
  • Nickel, Klaus Peter & Pekka Sammallahti (2011)."Nordsamisk grammatikk". Karasjok: Davvi Girji OS.
  • J. Wilbur, 2014. A grammar of Pite Saami. Studies in Diversity Linguistics 5. Berlin: Language Science Press.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg