Avisens navn ved grunnleggelsen var Kongelig allene privilegerede Tronhiems Adresse-Contoirs Efterretninger.
Privilegiet gjaldt hele det nordenfjelske Norge. Den første redaktøren (1767–95) var justisråd Martinus Nissen. Hans etterfølger, Matthias Conrad Peterson, var meget radikal i sin journalistikk, mens de følgende redaktørene var mer nøkterne og inntok stort sett en konservativ linje, en linje avisen senere har fulgt; den karakteriseres som uavhengig konservativ. Avisen har skiftet navn flere ganger, sitt nåværende navn fikk den i 1927.
I siste halvdel av 1920-årene var avisen meget nær konkurs, men sjefredaktør Harald Torp førte avisen ut av krisen. Torp var sefredaktør i perioden 1927–69 bortsett fra under okkupasjonen. Høsten 1941 ble Torp sammen med redaktør Sverre J. Herstad kastet av Nazimyndighetene, til fordel for Jacob Skylstad som satt fram til frigjøringen da Torp igjen overtok.
Adresseavisen var i begynnelsen av 1970-årene en foregangsbedrift med hensyn til innføring av ny teknologi. I 1979 ble ukemagasinet UkeAdressa startet. Nettavisa adressa.no ble lansert 1996. Høsten 2006 ble avisen lagt om til tabloidformat. Adresseavisen drev den kommersielle lokalradiokanalen Radioadressa fra 2003. Kanalen ble relansert i 2011 og fram til 31.12.2012.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.