Adresseavisen

Avishode til Adresseavisen
Adresseavisen.

Unntatt noen år under okkupasjonen, ledet Harald Torp med særdelesstø hånd Adresseavisen helt fra1927 fram til 1969. Det er alminnelig enighet om at han var mannensom da reddet avisen fra en nærdøden-tilstand. I likhet med mangeav datidens pressefolk var han ogsåaktiv politiker, både på storting ogi kommune. Harald Torp markerteavisens tradisjonelle Høyre-profi l,ikke minst utenrikspolitisk. Han skali sin tid ha sagt at det ikke var slikat han skrev hva Høyre mente, menat Høyre mente som Adresseavisenskrev! Innenrikspolitisk får man etglimt av Harald Torps holdningergjennom en av de tallrike fyndigheter som er tillagt ham: «Samvirkelagomtaler vi bare når de brenner.»

Harald Torp
Adresseavisen.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Adresseavisen er en dagsavis i Trondheim, grunnlagt 1767. Avisen fikk sitt nåværende navn i 1927. Papirutgaven utkommer mandag til lørdag. Adressa er Norges eldste avis som fortsatt utkommer og nest største avis utenfor Oslo. Avishuset driver egen radiokanal, Radio-adressa og TV-kanal, TV-adressa. Avisen eies av Polaris Media ASA. Kirsti Husby er fra 2017 sjefredaktør.

Faktaboks

Også kjent som
Adressa

Historie

Da Hans Majestet kong Christian 7. våren 1767 ga justisråd Martinus Nissen bevilling til å utgi den publikasjonen vi i dag kaller Adresseavisen, overprøvde han stiftsbefalingsmann Diderich Otto von Grambow i Trondhjem. Stiftsbefalingsmannen, og flere med ham, mente at folk nok fikk nyss om det meste som skjedde i byen før noen kunne rekke å trykke det. Avisens navn ved grunnleggelsen var Kongelig allene privilegerede Tronhiems Adresse-Contoirs Efterretninger. Privilegiet gjaldt hele det nordenfjelske Norge.

Ett og annet må det likevel ha vært å skrive om: Nå, snart et kvart tusenår etter at de lokale tomler ble vendt ned, har vi på disse trakter vår egen verdslig-hellige treenighet av institusjoner: Adresseavisen, Nidarosdomen og Rosenborg.

Den første redaktøren (1767–95) var justisråd Martinus Nissen. Hans etterfølger, Matthias Conrad Peterson, var meget radikal i sin journalistikk, mens de følgende redaktørene var mer nøkterne og inntok stort sett en konservativ linje, en linje avisen senere har fulgt; den karakteriseres som uavhengig konservativ. Det vil si, den profilen er etter hvert så nedfilt at ingen kan regne Adresseavisen som partipolitisk alliert. I 2009 kaller den seg, muligens noe pompøst: «Midt-Norges frie stemme.»

Siste halvdel av 1920-årene var avisen meget nær konkurs, men sjefredaktør Harald Torp førte avisen ut av krisen. Torp var sjefredaktør i perioden 1927–69 bortsett fra under okkupasjonen. Høsten 1941 ble sjefredaktør Harald Torp og redaktør Sverre J. Herstad kastet av nazimyndighetene. Han som overtok og satt fram til frigjøringen, Jacob Skylstad, kom fra avisens Bondeparti-anneks Nasjonalbladet. På lederplass torsdag 13. august 1942 satte Skylstad en egen standard, selv i nazipressen, ved å betegne kong Haakon som «landstrykeren Carl Fredriksen».

Svaret på hvorfor Adresseavisen står så sterkt i dag, beror på hvem man spør. Noen mener at Adresseavisen var blant dem som tjente godt på navnestriden rundt 1930, da avisen Nidaros ble påført det kanskje egentlige banesåret. Andre framholder at Adresseavisen hadde økonomisk fordel av ikke å bli stanset under okkupasjonen. Mange mener begge disse tingene har hjulpet. De fleste, for ikke å si alle, medgir at det er snakk om dyktig ledelse. At to sterke medvindkast samt kompetanse på brua gir frisk seilas, er neppe egnet til å overraske.

Adresseavisen var i begynnelsen av 1970-årene en foregangsbedrift med hensyn til innføring av ny teknologi. I 1979 ble ukemagasinet UkeAdressa startet. Nettavisa adressa.no ble lansert 1996. Høsten 2006 ble avisen lagt om til tabloidformat. Adresseavisen drev den kommersielle lokalradiokanalen Radioadressa fra 2003. Kanalen ble relansert i 2011 og drevet fram til 31.12.2012.

Som landets eldste nålevende avis er Adresseavisen dog ikke uten dyre feilskjær blitt et flermedialt konsern. Aldri har hverdagsdelen av den trondheimske institusjonelle treenighet ruvet mer. Vil du ta rede på hva som rører seg i Midtre handelsfelt, står du opprådd uten Adressa.

Opplag

År Opplag
1932 12000
1950 45589
1960 62170
1970 73312
1989 88722
1997 93538
2008 77044
2016 60653

Fakta

  • Tronhjems Adresse-Contoirs Efterretninger, første nr. 3.7.1767.
  • Deretter en rekke varianter av navnet inntil nr. 1, 1890.
  • Trondhjems Adresseavis. Siste nr. 16.9.1927.
  • Skiftet navn til Adresseavisen fra 17.9.1927.

Redaktører

Redaktørperiode Redaktør
1767–95 Martinus Nissen
1795–1800 Matthias Conrad Peterson
1800–02 Hans Luytkis
1802–13 Willum Stephanson
1813–14 Erik Must Angell
1814–18 Andreas Steen
1818–21 Christian K. Winding
1821–36 Tønnes A. Høeg
1836–38 Conrad Nicolai Schwach
1838–40 Michael Tyrholm Holtermann
1840–43 Folkmann F. Schaanning
1843–45 Sylvester Sivertson
1845–51 Tønnes A. Høeg
1851–76 Svend Mosling
1851–61 Adolph Riddervold
1876–77 Hans Christian Knudsen
1877–82 Emil Bernhard Lie
1882–85 Fredrik Christian Dons
1885–1911 Johan Christian Høitomt
1911–12 Harald Lundh-Nilssen
1912–18 Julius Aars Johansen
1918–24 Fritz Duus
1924–27 Harald Lundh-Nilssen
1927–41 Harald Torp
1941–45 Jacob Skylstad
1945–69 Harald Torp
1969–89 Fridtjof M. Ålstedt
1969–75 Reidar Stavseth
1975–77 Andreas Norland
1977–96 Kjell Einar Amdahl
1989–2006 Gunnar Flikke
2007–15 Arne Blix

2015 – 17

2017 -

Tor Olav Mørseth

Kirsti Husby

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Adresseavisen 225 år, 1992
  • Støren, Wilhelm K.: Adresseavisen to hundre år, 1967

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg