Unntatt noen år under okkupasjonen, ledet Harald Torp med særdelesstø hånd Adresseavisen helt fra1927 fram til 1969. Det er alminnelig enighet om at han var mannensom da reddet avisen fra en nærdøden-tilstand. I likhet med mangeav datidens pressefolk var han ogsåaktiv politiker, både på storting ogi kommune. Harald Torp markerteavisens tradisjonelle Høyre-profi l,ikke minst utenrikspolitisk. Han skali sin tid ha sagt at det ikke var slikat han skrev hva Høyre mente, menat Høyre mente som Adresseavisenskrev! Innenrikspolitisk får man etglimt av Harald Torps holdningergjennom en av de tallrike fyndigheter som er tillagt ham: «Samvirkelagomtaler vi bare når de brenner.»
Adresseavisen er en regionavis som utkommer i Trondheim. Avisen ble grunnlagt i 1767 og eies av Polaris Media. Adressavisen dekker området mellom Saltfjellet og Dovre
Avisen fikk sitt nåværende navn i 1927. Adresseavisen, også kalt Adressa, er Norges eldste avis som fortsatt utkommer og den nest største avisen utenfor Oslo.
Da Hans Majestet kong Christian 7. våren 1767 ga justisråd Martinus Nissen bevilling til å utgi den publikasjonen vi i dag kaller Adresseavisen, overprøvde han stiftsbefalingsmann Diderich Otto von Grambow i Trondhjem. Stiftsbefalingsmannen, og flere med ham, mente at folk nok fikk nyss om det meste som skjedde i byen før noen kunne rekke å trykke det. Avisens navn ved grunnleggelsen var «Kongelig allene privilegerede Tronhiems Adresse-Contoirs Efterretninger». Privilegiet gjaldt hele det nordenfjelske Norge.
Den første redaktøren (1767–1795) var justisråd Martinus Nissen. Hans etterfølger, Matthias Conrad Peterson, var meget radikal i sin journalistikk, mens de følgende redaktørene var mer nøkterne og inntok stort sett en konservativ linje, en linje avisen senere har fulgt; den karakteriseres som uavhengig konservativ. Adresseavisen er ikke lenger partipolitisk alliert.
Siste halvdel av 1920-årene var avisen nær konkurs, men sjefredaktør Harald Torp førte avisen ut av krisen. Torp var sjefredaktør i perioden 1927–1969 bortsett fra under okkupasjonen. Høsten 1941 ble sjefredaktør Harald Torp og redaktør Sverre J. Herstad kastet av nazimyndighetene. Han som overtok og satt fram til frigjøringen, Jacob Skylstad, kom fra avisen Nasjonalbladet som var en Bondeparti-avis som ble slått sammen med Adresseavisen i 1942. På lederplass torsdag 13. august 1942 satte Skylstad en egen standard, selv i nazipressen, ved å betegne kong Haakon som «landstrykeren Carl Fredriksen».
Svaret på hvorfor Adresseavisen står så sterkt i dag, beror på hvem man spør. Adresseavisen var blant dem som tjente godt på navnestriden i Trondheim rundt 1930, da den konkurrerende avisen Nidaros gikk inn for at byen også skulle hete Nidaros. Adresseavisen hadde også økonomisk fordel av ikke å bli stanset under okkupasjonen. Samtidig har den hatt en dyktig ledelse.
Adresseavisen var i begynnelsen av 1970-årene en foregangsbedrift med hensyn til innføring av ny teknologi. I 1979 ble ukemagasinet UkeAdressa startet. Nettavisa adressa.no ble lansert i 1996. Høsten 2006 ble avisen lagt om til tabloidformat.
Adresseavisen drev den kommersielle lokalradiokanalen Radioadressa fra 2003. Kanalen ble relansert i 2011 og drevet fram til 31.12.2012. Adresseavisen sin TV-kanal, TV-adressa, er en integrert del av adressa.no fra 1. januar 2010.
Som landets eldste nålevende avis er Adresseavisen, riktignok ikke uten dyre feilskjær, blitt et flermedialt konsern.
| År | Opplag |
|---|---|
| 1932 | 12 000 |
| 1950 | 45 589 |
| 1960 | 62 170 |
| 1970 | 73 312 |
| 1989 | 88 722 |
| 1997 | 93 538 |
| 2008 | 77 044 |
| 2016 | 60 653 |
| 2020 | 75 630 |
Til og med 2016 gjelder opplagstallene papirutgaven. Fra 2020 brukes netto opplagstall for digitalt abonnement og papirabonnement. Kilden er opplagstallene avisene rapporterer til Mediebedriftenes Landsforening (MBL) for andre halvår.
| Redaktørperiode | Redaktør |
|---|---|
| 1767–95 | Martinus Nissen |
| 1795–1800 | Matthias Conrad Peterson |
| 1800–02 | Hans Luytkis |
| 1802–13 | Willum Stephanson |
| 1813–14 | Erik Must Angell |
| 1814–18 | Andreas Steen |
| 1818–21 | Christian K. Winding |
| 1821–36 | Tønnes A. Høeg |
| 1836–38 | Conrad Nicolai Schwach |
| 1838–40 | Michael Tyrholm Holtermann |
| 1840–43 | Folkmann F. Schaanning |
| 1843–45 | Sylvester Sivertson |
| 1845–51 | Tønnes A. Høeg |
| 1851–76 | Svend Mosling |
| 1851–61 | Adolph Riddervold |
| 1876–77 | Hans Christian Knudsen |
| 1877–82 | Emil Bernhard Lie |
| 1882–85 | Fredrik Christian Dons |
| 1885–1911 | Johan Christian Høitomt |
| 1911–12 | Harald Lundh-Nilssen |
| 1912–18 | Julius Aars Johansen |
| 1918–24 | Fritz Duus |
| 1924–27 | Harald Lundh-Nilssen |
| 1927–41 | Harald Torp |
| 1941–45 | Jacob Skylstad |
| 1945–69 | Harald Torp |
| 1969–89 | Fridtjof M. Ålstedt |
| 1969–75 | Reidar Stavseth |
| 1975–77 | Andreas Norland |
| 1977–96 | Kjell Einar Amdahl |
| 1989–2006 | Gunnar Flikke |
| 2007–15 | Arne Blix |
| 2015 – 17 | Tor Olav Mørseth |
| 2017 - | Kirsti Husby |
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.