Målet i Sør-Trøndelag utgjør en viktig del av trøndermålene, som ellers finnes på Nordmøre og i Nord-Trøndelag. Målet har de to viktigste kjennemerker på østnorsk, jamvekt og tykk l, men det er visse forskjeller fra østlandsk i gjennomføringen av dem.

Trønderske mål har apokope av endestavelsen i overvektsord: kast, 'kaste', gryt, 'gryte', trudd, 'trudde' (men derimot i Sør-Trøndelag endevokal i hankjønnsord som okse). Ordet som har mistet endevokalen, har mange steder en spesiell musikalsk aksent: cirkumfleks. I infinitiv og svake hunkjønnsord har endevokalen holdt seg i dalførene opp mot Røros. I den sørvestlige delen av Sør-Trøndelag er det tykk l bare av gammel l (sol), ikke av gammel rð (bor). Man skiller mellom inntrøndersk (= østtrøndersk) og uttrøndersk (= fosenmål). Skillet bygger på forskjell i jamning. Inntrøndersk har former som våttå, 'vite', vukku, 'veke', de tilsvarende former i uttrøndersk er vætta, vækka. Det er j-farget uttale av konsonantene ll (balj), nn (manj), dd (redj) og tt (letj). I det meste av fylket (unntak Røros og Fosen) har trykklett -n samme uttale (gutanj). En stor del av Sør-Trøndelag forenkler de gamle diftongene ei og øy og har former som rese, sten, løse, røk: Røros-bygdene, Tydalen–Selbu, Gauldalen, Skaun (÷Børsa), Hølonda, Meldal, Rennebu og Oppdal. I noe av dette området har au holdt seg. Forenklingen var gjennomført omkring 1700. Selbu har (hatt) nasalerte vokaler, for eksempel i bygdã, gã, gå, pronomenet . Meldal har en spesiell tilbaketrukket i (meldals-i).

Inntrøndersk har dativ: ji guta mat, låg ni ælven, inni fjøsa, i husom. Både sterke og svake hunkjønnsord har -a: bygda, visa. I flertall av svake hunkjønnsord er endelsen eller -o: fler grytå. Første persons pronomen flertall er i sørvest åss, i sørøst me/vi (Røros vi), og ved Trondheim og i uttrøndersk vi (vi sei åss, me). Trondheim ligger innenfor det inntrønderske området, men målet i byen er nærmest av uttrøndersk type. I noen grad kan samsvaret være tilfeldig og komme av at bymålet har jevnet ut avstikkende trekk. Men bymålet har også godt samsvar med bygdemålene omkring byen, således tykk l, j-farget l og n, diftonger, kortform i presens av sterke verb (kjæmm, kommer). Gammelt trondheimsmål hadde au i fortidsformer som kraup, yngre mål har øy: krøyp. I høyere sosiale lag trer skriftspråkspåvirkningen sterkt frem, men det trønderske underlaget er merkbart (fintrøndersk). Trondheimsmålet virker sterkt inn på dialektene i Sør-Trøndelag, mest nær byen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.