Jamvektsloven, språklig kriterium for forskjell mellom to typer av tostavelsesord i norske dialekter.

Det historiske grunnlaget for jamvektsloven er at det i gammelnorsk var ulik lengde i roten av tostavelsesord. Rotstavelsen kunne være lang (eventuelt overlang) eller kort. Kort var den når en kort rotvokal hadde bare én konsonant mellom seg og vokalen i endestavelsen, f.eks. i infinitiv fara. Lang var den i alle andre tilfeller. Forskjellige typer av lengde er illustrert med infinitiver som bíta, kalla, kasta og den overlange rétta.

Med ulik lengde på rotstavelsen fulgte også forskjellig trykkplassering på de to stavelsene. Orda med kort rotstavelse hadde jevnt trykk fordelt på rot- og endestavelse, og blir kalt jamvektsord.

Orda med lang eller overlang rotstavelse hadde hovedtrykket på første stavelsen, og blir kalt overvektsord.

Begrepet jamvektsloven har fått navnet sitt etter de spesielle trykkforholda som var typiske for jamvektsorda i gammalnorsk tid. I dag er denne jevne trykkfordelinga i disse orda borte. De har fått hovedtrykk på rotstavelsen, slik overvektsorda hadde og har i dag. Vi kan altså i dag ikke høre at et ord var jamvektsord i gammalnorsk. Det er endevokalen som i østnorske dialekter forteller oss om det var et slikt ord, se nedenfor. 

Jamvektsloven går ut på at ord med kort rotstavelse (jamvektsorda) beholdt den opprinnelige kvaliteten av utlydsvokalen. Forklaringen på dette er trolig at den jevne trykkfordelingene på rot- og endestavelsen i disse orda må ha holdt seg i talemålet ganske lenge. Orda med lang rotstavelse (overvektsorda) fikk kvaliteten av endevokalen svekket til en trykklett -e (oftest -ə).

Tre viktige ordgrupper hadde en slik kvantitetsstruktur i gammelnorsk at jamvektsloven kløyvde dem i to. Det gjelder 1) infinitiv av verb, med motsetninger som fara, værra og kåmma mot kaste, bite og kjøpe.  2) Ubestemt form entall av svake hankjønnsord, med former som hana og hara mot bakke og låve. 3) Ubestemt form entall av svake hunkjønnsord, med former som viku og smiu (smie) mot vise og kiste. De bevarte endingsvokalene -a og -u i substantivformene går tilbake på gammelnorske kasusformer utenfor nominativ, for eksempel akkusativ viku og hana.

Hvilke gammelnorske former som de nynorske substantivformene med -e går ut fra, kan vi ikke se direkte når både gammelnorsk -a, -i og -u har utviklet seg til i vedkommende dialekt.

Virkningene av jamvektsloven kan spores i tekster fra 1200-tallet og delvis enda tidligere. Innenfor det norske dialektområdet er jamvektsloven gjennomført i østnorsk (Østlandet og Trøndelag), men ikke i vestnorsk eller nordnorsk.

Grensen for jamvektsloven følger en linje som går mot nordvest fra Langesundsfjorden, sør og vest for Bykle i Setesdal og følger Langfjella videre. Nordafjells skiller den mellom Romsdal og Nordmøre. Virkningene av jamvektsloven blir gradvis borte i de sørlige bygdene i Nordland fylke, men den gir utslag så langt nord som Rana. Et svensk område går dialektgeografisk sammen med det østnorske området, der jamvektsloven virker, se dialekter i Norge - inndeling

I utkantene av det norske området som har jamvekt, gjør jamvektsloven seg noe mindre gjeldende, særlig i substantiv. Den aller sørligste delen av Østfold har ikke jamvektsmål, men -e i alle infinitiver. Sammen med tykk l blir jamvektsloven regnet som det tydeligste kjennemerket på østnorsk.

Den kløyvde infinitiven (typen å vera, men å kaste), som er et utslag av jamvektsloven, er alternativ form i den nynorske skriftnormalen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

3. september 2015 skrev Ommund C. Vareberg

Hei! Det trengs vel en oppdatering i følgende: «Den kløyvde infinitiven, som er et utslag av jamvektsloven, har vært og er alternativ form i norske skriftnormaler, både i nynorsk og bokmål, men er ikke lærebokform i dag.»

a: etter 2005 er kløyvd infinitiv ikke del av bokmålsnormalen.
b: «lærebokformer» eksisterer ikke lenger siden prinsippet med hovedformer og sideformer er forlatt i begge de nåværende skriftnormalene.

mbh
Ommund C. Vareberg

16. september 2015 svarte Erik Bolstad

Takk! Eg har retta artikkelen no.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.