Dovrebanen av /BaneNOR. CC BY SA 2.0

Dovrebanen

Et tog på Dovrebanen på vei nordover sør for Otta i Gudbrandsdalen. Denne delen av banen ble bygd i 1890-årene. Den ble åpnet på strekningen Hamar–Tretten i 1894 og Tretten–Otta i 1896. Bildet er fra 1990-årene. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Dovrebanen av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Dovrebanen. Kart over banen med markering av de viktigste stasjonene. – Nedenfor: Lengdeprofil. Enkelte kjente, nå ubetjente stasjoner er skrevet med kursiv.

Dovrebanen av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse
Fra Dovrebanen
Dovrebanen av /NSB. CC BY SA 3.0

Dovrebanen er den vanlige betegnelsen på jernbanen mellom Oslo og Trondheim over Dovre. Banens lengde er 553 kilometer, og høyeste punkt er 1024 meter over havet, like nord for Hjerkinn stasjon. Banens lengste tunneler bortsett fra Romeriksporten er Hestekrybben på 1441 m og Høgsnyta på 1004 m, begge mellom Kongsvoll og Drivstua.

Utbygging

Dovrebanen ble utbygd etappevis inntil den i 1921 ble åpnet sammenhengende på hele strekningen. De enkelte delene er Hovedbanen Oslo–Eidsvoll (1854), Størenbanen Trondheim–Støren (1864), Eidsvoll–Hamar (1880), Hamar–Tretten (1894), Tretten–Otta (1896), Otta–Dombås (1913) og Dombås–Støren (den «egentlige» Dovrebanen) i 1921.

Størenbanen ble bygget smalsporet i 1864, men var ombygget til normalspor i 1921. Den sørligste delen av banen (Oslo–Eidsvoll) har stadig betegnelsen Hovedbanen, og her kjører togene på Gardermobanens spor. Strekningen Oslo–Lillehammer er en del av Intercity-triangelet på Østlandet, og er under utbygging til dobbeltspor mellom Eidsvoll og Hamar. En del av den nye dobbeltsporstrekningen nord for Minnesund ble tatt i bruk i 2015, og det er planlagt fortsatt utbygging mot Lillehammer etter 2020.

Hele banen mellom Oslo og Trondheim var ferdig elektrifisert i 1970. Sidelinjen fra Dombås til Åndalsnes (Raumabanen) ble åpnet i 1924.

Stasjonsbygninger

Dovrebanens opprinnelige stasjonsbygninger fra Sel og over Dovrefjell er blant landets mest særpregede, og markerer et skille i norsk jernbanearkitektur. De ble oppført etter to arkitektkonkurranser. Den første, avholdt i 1911, gjaldt strekningen Sel–Dombås, den andre i 1912 gjaldt strekningen over fjellet til Støren. Vinnere ble henholdsvis Arnstein Arneberg og Erik Glosimodt. Begge arkitektenes bygninger ble utført i nasjonal nybarokk, en stil som knyttet an til den tradisjonelle bebyggelsen i Gudbrandsdalen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Høgslund, O. Dovrebanen. Utgitt til banens åpning 17. september 1921. Kristiania, 1921. Les boken på nb.no

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg