Dovrebanen
Fra Dovrebanen
Av /NSB.
Lisens: CC BY SA 3.0
Damplokomotiv på Dovrebanen
Damplokomotiv på Dovrebanen i anledning 100-årsjubiléet i 2021. Ved Hjerkinn
Damplokomotiv på Dovrebanen
Dovrebanen

Et tog på Dovrebanen på vei nordover sør for Otta i Gudbrandsdalen. Denne delen av banen ble bygd i 1890-årene. Den ble åpnet på strekningen Hamar–Tretten i 1894 og Tretten–Otta i 1896. Bildet er fra 1990-årene. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Dovrebanen er den vanlige betegnelsen på jernbanen mellom Eidsvoll og Trondheim over Dovre. Banens lengde er 553 kilometer, og høyeste punkt er 1024 meter over havet, like nord for Hjerkinn stasjon. Banen ble utbygd etappevis inntil den i 1921 ble åpnet sammenhengende på hele strekningen. De enkelte delene er Hovedbanen Oslo–Eidsvoll (1854), Størenbanen Trondheim–Støren (1864), Eidsvoll–Hamar (1880), Hamar–Tretten (1894), Tretten–Otta (1896), Otta–Dombås (1913) og Dombås–Støren, den «egentlige» Dovrebane, i 1921. Hele banen var ferdig elektrifisert i 1970. Fra juni 2020 er det SJ som har kjøringen på Dovrebanen og Raumabanen.

Dovrebanen er terrengmessig sammensatt, og varierer fra jordbruksbygdene på Romerike og Hedmarken, gjennom Gudbrandsdalen langs Lågen til Otta, så over Dovrefjellmassivet fra Dombås og ned Drivdalen til Støren, og Størenbanen frem til Trondheim. Denne siste delen ble bygget smalsporet i 1864, og ombygget til normalspor i 1921. Den sørligste delen av Dovrebanen (Oslo–Eidsvoll) har stadig betegnelsen Hovedbanen, og her kjører togene på Gardermobanens spor. Strekningen Oslo–Lillehammer er en del av Intercity-triangelet på Østlandet, og er under utbygging til dobbeltspor mellom Eidsvoll og Hamar. En del av den nye dobbeltsporstrekningen nord for Minnesund ble tatt i bruk i 2015-2023, og det er planlagt fortsatt utbygging mot Lillehammer etter 2025.

De viktigste stasjonene på Dovrebanen er, foruten byene Hamar og Lillehammer, tettstedene Tretten, Ringebu, Vinstra, Otta, Dombås, Hjerkinn, Oppdal og Støren. Det spesielle med Tretten er at her ble den første Narvesen aviskiosk åpnet samtidig med Hamar-Trettenbanen i 1894. Nær Ringebu ligger turområdet Venabygdfjellet og Kvitfjell alpinanlegg, Vinstra har bystatus og er sentral i Peer Gynt-riket med forestillinger ved Gålåvannet hver august, Otta er knutepunkt for trafikk vestover gjennom Ottadalen til Vågå, Grotli og Stryn, og fra Dombås går Raumabanen til Åndalsnes. Denne ble åpnet i 1924. Hjerkinn, banens høyeste stasjon, ligger på Dovrefjell og er sentral med tanke på nasjonalparken, moskusdyrene og med nærhet til fjellheimen og Snøhetta. Herfra er veiforbindelse via Folldal til Alvdal i Østerdalen. Oppdal og Støren er sentrale knutepunkt i Drivdalen.

Dovrebanen

Dovrebanen. Kart over banen med markering av de viktigste stasjonene. – Nedenfor: Lengdeprofil. Enkelte kjente, nå ubetjente stasjoner er skrevet med kursiv.

Av /Store norske leksikon ※.

Stasjonsbygninger

Dovrebanens opprinnelige stasjonsbygninger fra Sel og over Dovrefjell er blant landets mest særpregede, og markerer et skille i norsk jernbanearkitektur. De ble oppført etter to arkitektkonkurranser. Den første, avholdt i 1911, gjaldt strekningen Sel–Dombås, den andre i 1912 gjaldt strekningen over fjellet til Støren. Vinnere ble henholdsvis Arnstein Arneberg og Erik Glosimodt. Begge arkitektenes bygninger ble utført i nasjonal nybarokk, en stil som knyttet an til den tradisjonelle bebyggelsen i Gudbrandsdalen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Høgslund, O. (1921). Dovrebanen. Utgitt til banens åpning 17. september 1921. Kristiania. Les boken på nb.no

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg