Forollhogna nasjonalpark

Forollhogna nasjonalpark (oransje) med nærliggende landskapsvernområder (grønt) og naturreservater (rødt).
Forollhogna
Lisens: CC BY SA 3.0

Tallrike mindre elvedaler med store bunnmorener preger store deler av nasjonalparken.

Gullrublomst er stedvis vanlig i nasjonalparken.

Forollhogna nasjonalpark

Av /Store norske leksikon ※.

Forollhogna nasjonalpark. Villrein ved soloppgang i på Gauldalsvidda. Forollhogna i bakgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Forollhogna nasjonalpark er en nasjonalpark som ligger i grenseområdene mellom Hedmark og Trøndelag fylker. Den ble opprettet ved kongelig resolusjon 21. desember 2001. Nasjonalparken ligger i et fjellområde på om lag 1060 km2 i seks kommuner (Tynset, Tolga, Os, Holtålen, Midtre Gauldal og Rennebu). Sammen med nasjonalparken ble det opprettet åtte tilgrensende landskapsvernområder, slik at samlet areal for verneområdet (som også inkluderer Røros kommune) er om lag 1500 km2.

Nasjonalparken omfatter fjell- og viddeområder mellom Gauldalen, Orkdalen og øvre del av Østerdalen, mens landskapsvernområdene er opprettet for å ivareta natur- og kulturverdier i de frodige seterdalene som skjærer inn mot høyfjellet. Den høyeste toppen i området er Forollhogna (1332 moh.).

Berggrunn

Hele nasjonalparken ligger innenfor det som kalles Trondheimsfeltet med basisike bergarter som fyllit. Disse forvitrer lett og gir et mineralrikt jordsmonn, noe som forklarer frodigheten og de gode beitene i parken. Selve Forholltoppen er et unntak og består av harde sandsteiner (kvartsitt) noe som har gjort at fjelltoppen har motstått forvitringen bedre enn de omkringliggende områdene.

Kvartærgeologi

Gauldalsvidda er nokså flat og ligger langt inne i den skandinaviske landblokken. Derfor var det nesten ingen bevegelse i breen under istidene, og bunnmorenene ble stort sett liggende i ro. Det er da også årsaken til at det er få vann og innsjøer i nasjonalparken; det ble ikke dannet noen store morener som siden kunne virke som demninger. Det er typisk at Forollsjøen, den største av de tre litt større vannene i selve nasjonalparken, som har utløp nordover til Gaula, bare er skilt med noen lave sandbanker fra å renne sørover til Glomma.

Villrein i godt hold

En av årsakene til opprettelsen av nasjonalparken var blant annet villreinstammen, som av mange holdes for å være den beste og mest produktive i landet og som særlig er kjent for sine store bukker. Årsakene til det er flere. For det første dekker lavheier nesten 40 % av nasjonalparken, og ingen av våre andre villreinområder kommer opp i så stor dekning. I praksis betyr det gode beiter for reinen, som har lav som sin viktigste næring om vinteren. For det andre er det lite snø og mye vind i området. Derfor har heiene tynt snødekke, slik at reinen lett får tak i laven. For det tredje er bergartene i nasjonalparken mineralrike og forvitrer lett, og det gir gode og frodige sommerbeiter, særlig mot nord, der det er mer nedbør enn på sørsiden.

Flora

Forollhogna nasjonalpark ligger på vannskillet mellom Trøndelags relativt fuktige klima og det langt tørrere indre Østlandet. Det gir nokså klare skiller i vegetasjon og flora når vi beveger oss fra nord mot sør, til dels også fra øst til vest. På grunn av det fuktige klima i Trøndelag klarer en del kystplanter seg i seterdalene i den nordre delen av parken. Eksempler er rome, bjørnekam og blåknapp, som ellers har en bred utbredelse langs kysten vår. På Østerdalssiden finner vi arter som ballblom, kongsspir og dvergmaure, foruten en del starrarter. Det basisrike jordsmonnet gjør at nasjonalparken også har forekomster av mer miljøkrevende arter som gullmyrklegg, blindurt, gullrublom, snømure, fjelltettegras, smalnøkleblom og gulmjelt, for å nevne de mest fargerike.

Tilgjengelighet

Det er mange godt oppgåtte stier i nasjonalparken, men ingen av dem er rødmerkete, og det er ingen turisthytter i området. Det går flere grusveier inn mot nasjonalparken som gjøre det mulig også for barnefamilier å besøke parken. Den lettest ankomsten er fra Vanngrøftdalen på sørsiden og Budalen på nordsiden.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Karl H. Brox, Per Jordhøy, Jon J. Meli. (2006). Opplev Forollhogna. Snøhetta forlag.
  • Leif Ryvarden, mfl. (2005). Forollhogna : historie, natur, kultur. Friluftsforlaget.
  • Leif Ryvarden (2005). Norges nasjonalparker. Damm.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg