Nord-Trøndelags største elv, ca. 228 km, med samlet nedbørsfelt på 6298 km2 og midlere vannføring på 285 m3 per sekund.

Namsen kommer fra BørgefjellNordland og går mot sør til Store Namsvatnet med Sørvatnet (454-440 moh., 28,2 km2), renner herfra mot nordvest til sammenløpet med Storelva, og videre i sørvest ned gjennom Namdalen til Grong. Fra Grong og til munningen i Namsfjorden ved Namsos er retningen stort sett vestlig.

Namsen har to større sideelver fra øst, Tunnsjøelva fra Tunnsjøen (358–353 moh., 98 km2) og Sanddøla fra Lierne. Fra nordvest er tilløpene mindre, for eksempel Frøyningselva, Bjørhusdalelvene, Nesaelva og Lindsetåa. Nedenfor Grong opptar Namsen Bjøra, som kommer fra Høylandet. Ved elvekroken vest for Store Namsvatnet er fallet sterkt, ca. 190 m på 16 km, lenger nede er fossene Trongfossen (19 m), Aunfossen (29 m), samt Øvre og Nedre Fiskumfoss (henholdsvis 6,7 og 34,5 m).

Utløpet fra Store Namsvatnet er etter avtale med Sverige overført til Limingen og ut igjen til Tunnsjøen med utbygging herfra ned til Namsen. Limingen har naturlig avløp mot Sverige, derfor registreres vannmengden som føres inn gjennom Røyrvikfoss kraftstasjon og ut gjennom Tunnsjø kraftstasjon. I vassdraget er utbygd i alt 9 kraftstasjoner med en samlet ytelse på 318,5 MW og en middelproduksjon på 1750 GWh): Øvre Fiskumfoss (7 MW), Nedre Fiskumfoss (39 MW), Aunfoss (28 MW), Åsmulfoss (12 MW), Tunnsjødal (176 MW), Tunnsjøfoss (8,5 MW), Tunnsjø (32 MW) og Røyrvikfoss (16 MW). I tillegg kommer Linvasselv, hvor selve stasjonen ligger på svensk side av grensen, men hvor NTE eier 50 prosent.

Namsen er ei god lakseelv. I 2015 ble det fisket 25 tonn laks, noe som bare ble overgått av Deatnu (Tanaelva). I øvre Namsen finnes en stasjonær laksestamme, den såkalte namsblanken.

Ved de fem nederste kraftverkene er det bygd laksetrapper. Trappen ved Nedre Fiskumfoss, som er landets lengste, ble tatt i bruk i 1977.

Tidligere var Namsen en viktig tømmerfløtningselv.

  • Namsvatnet har et regulert volum på 458 millioner m³ og overflaten er på 39,4 km². Reguleringshøyden er 14 meter (mellom 440 og 454 moh).
  • Vektaren har et regulert volum på 39 millioner m³ og overflaten er på 9,2 km². Reguleringshøyden er 5,5 meter (mellom 440 og 445,5 moh).
  • Limingen har et regulert volum på 260 millioner m³ og overflaten er på 93,5 km². Reguleringshøyden er 6 meter (mellom 411,7 og 417,7 moh).
  • Tunnsjøen har et regulert volum på 440 millioner m³ og overflaten er på 100,2 km². Reguleringshøyden er 5 meter (mellom 352 og 357 moh).
  • Tunnsjøflyan har et regulert volum på 13 millioner m³ og overflaten er på 7,1 km². Reguleringshøyden er 3 meter (mellom 345 og 348 moh).

Navnet var i eldre tid Nauma, som har gitt navn til Naumdalen / Namdalen. Navnet er utolket, men kan ha sammenheng med naust og latin navis, 'båt'. Endelsen -sen i navnet er norrønt sær, 'sjø', altså 'Naumsjøen'.

På sørsamisk kalles elva Laakese, noen ganger også Nååmesje.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.