Namsen

Trongfossen (19 m)
Lisens: CC BY SA 3.0
Småblank (også kalt Namsblank og blank) er en relikt laks som finnes i de øvre deler av Namsen. Småblank er en variant av atlantisk laks (Salmo salar). Den ble først beskrevet i 1953 av fiskebiologen Magnus Berg, som benyttet lokalnavnet småblank om dverglaksen i øvre deler av Namsen. (Hunnen størst på bildet)
Småblank
Lisens: CC BY SA 3.0

Namsen er Trøndelags største elv. Den ligger lengst nord i Trøndelag, og definerer dalføret og regionen Namdalen. Elva er cirka 228 km lang, har et samlet nedbørsfelt på 6298 km² og midlere vannføring på 285 m³ per sekund.

Faktaboks

Også kjent som
Namsenvassdraget, Laakese (sørsamisk)

Namsen kommer fra Børgefjell i Nordland og går mot sør til Store Namsvatnet med Sørvatnet (454–440 meter over havet, 28,2 km²), renner herfra mot nordvest til sammenløpet med Storelva, og videre i sørvest ned gjennom Namdalen til Grong. Fra Grong og til munningen i Namsfjorden ved Namsos er retningen stort sett vestlig.

Tilløp og sideelver

Namsen har to større sideelver fra øst, Tunnsjøelva fra Tunnsjøen (358–353 meter over havet, 98 km²) og Sanddøla fra Lierne.

Fra nordvest er tilløpene mindre, for eksempel Frøyningselva, Bjørhusdalelvene, Nesaelva og Lindsetåa. Nedenfor Grong opptar Namsen Bjøra, som kommer fra Høylandet.

Ved elvekroken vest for Store Namsvatnet er fallet sterkt, cirka 190 m på 16 km, lenger nede er fossene Trongfossen (19 m), Aunfossen (29 m), samt Øvre og Nedre Fiskumfoss (henholdsvis 6,7 og 34,5 m).

Utløp og kraftstasjoner

Utløpet fra Store Namsvatnet er etter avtale med Sverige overført til Limingen og ut igjen til Tunnsjøen med utbygging herfra ned til Namsen. Limingen har naturlig avløp mot Sverige, derfor registreres vannmengden som føres inn gjennom Røyrvikfoss kraftstasjon og ut gjennom Tunnsjø kraftstasjon.

I vassdraget er utbygd i alt ni kraftstasjoner med en samlet ytelse på 318,5 MW og en middelproduksjon på 1750 GWh): Øvre Fiskumfoss (7 MW), Nedre Fiskumfoss (39 MW), Aunfoss (28 MW), Åsmulfoss (12 MW), Tunnsjødal (176 MW), Tunnsjøfoss (8,5 MW), Tunnsjø (32 MW) og Røyrvikfoss (16 MW).

I tillegg kommer Linvasselv, hvor selve stasjonen ligger på svensk side av grensen, men hvor NTE eier 50 prosent.

Fisk

Namsen er ei god lakseelv. I 2015 ble det fisket 25 tonn laks, noe som bare ble overgått av Deatnu (Tanaelva). I øvre Namsen finnes en stasjonær laksestamme, den såkalte namsblanken.

Ved de fem nederste kraftverkene er det bygd laksetrapper. Trappen ved Nedre Fiskumfoss, som er landets lengste, ble tatt i bruk i 1977.

Tidligere var Namsen en viktig tømmerfløtningselv.

Reguleringsmagasin i Namsen

  • Namsvatnet har et regulert volum på 458 millioner m³ og overflaten er på 39,4 km². Reguleringshøyden er 14 meter (mellom 440 og 454 moh).
  • Vektaren har et regulert volum på 39 millioner m³ og overflaten er på 9,2 km². Reguleringshøyden er 5,5 meter (mellom 440 og 445,5 moh).
  • Limingen har et regulert volum på 260 millioner m³ og overflaten er på 93,5 km². Reguleringshøyden er 6 meter (mellom 411,7 og 417,7 moh).
  • Tunnsjøen har et regulert volum på 440 millioner m³ og overflaten er på 100,2 km². Reguleringshøyden er 5 meter (mellom 352 og 357 moh).
  • Tunnsjøflyan har et regulert volum på 13 millioner m³ og overflaten er på 7,1 km². Reguleringshøyden er 3 meter (mellom 345 og 348 moh).

Navnet

Navnet var i eldre tid Nauma, som har gitt navn til Naumdalen / Namdalen. Navnet er utolket, men kan ha sammenheng med naust og latin navis, 'båt'. Endelsen -sen i navnet er norrønt sær, 'sjø', altså 'Naumsjøen'.

sørsamisk kalles elva Laakese, noen ganger også Nååmesje.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg