Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Halsa er en kommune i Møre og Romsdal fylke, på Nordmøre øst for Kristiansund. Halsa omfatter landområdet på sørsiden av Korsnesfjorden/Strandafjorden/Arasvikfjorden/Vinjefjorden, mellom Halsafjorden i vest og Engdal i øst.

Halsa ble opprettet som kommune i 1837 da det lokale selvstyret ble innført. Fra kommunen ble fire mindre områder overført til henholdsvis Straumsnes (1868), Stangvik (1879), Tingvoll (1880) og Åsskard (1915). Halsa fikk sine nåværende grenser gjennom to utvidelser på sørsiden av Arasvikfjorden/Vinjefjorden: I 1965 ble mesteparten av den tidligere kommunen Valsøyfjord lagt til Halsa, og det samme ble området Engdal/Rodal av Aure i 1976.

Halsa grenser etter dette til Hemne kommune i Sør-Trøndelag i øst og Surnadal i sør; grensene for øvrig går i fjorden.

Stortinget vedtok i juni 2017 at Halsa, Hemne og en del av Snillfjord slås sammen i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform. Dette er i tråd med lokale vedtak.

Berggrunnen består av grunnfjell, betydelig omdannet under den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese), noe som har gitt landskapet en overveiende sørvestlig-nordøstlig strøkretning. Berggrunnen domineres av ulike typer gneis, særlig migmatitt. Rundt Skålvikfjorden i nordvest og i fjellet i søndre deler av kommunen forekommer båndgneis, og øverst i Rodal et par mindre områder med dypbergarten gabbro.  Ved fjorden i Rodal opptrer eklogitt.

Fra fjorden i nord skjærer Skålvikfjorden og Valsøyfjorden, begge rundt åtte kilometer lange, seg inn mot sørøst. Rundt Skålvikfjorden ligger områder med lavt land og med lave eid, mot vest til Halsafjorden og mot øst til Arasvikfjorden. Rundt Valsøyfjorden er det også en del lavt land, men ingen lave eid som fra Skålvikfjorden. Ellers er Halsa berglendt med de høyeste toppene på grensen i sør og øst. Høyeste topp er Hjelmen (978 moh.) på grensen mot Surnadal i sør. Furuskogen vokser opp til 400 moh.

Det er jevn bosetting langs fjordene, på de to eidene fra Skålvikfjorden og i nedre del av Betndalen sørøst for denne. Det er en viss konsentrasjon av bosetningen rundt administrasjonssenteret Liabø (Vågland) ved Skålvikfjorden, ved fergeleiet Halsanausta ved Halsafjorden, ved Betna innerst i Skålvikfjorden og rundt Engan på vestsiden av Valsøyfjorden. Kommunen har ingen tettsteder.

Folketallet har stort sett vært synkende siden 1950-årene. I tiårsperioden 2005–2015 var den gjennomsnittlige årlige nedgangen 0,8 prosent mot en årlig vekst på 0,3 for Nordmøre og 0,8 prosent for hele fylket.

Jord- og skogbruk er etter offentlig administrasjon og industri viktigste næring i Halsa med 17 prosent av arbeidsplassene i kommunen (2014). Hovedvekten av jordbruket er lagt på husdyrhold (storfe og sau); nesten hele jordbruksarealet brukes til eng.

Halsa har flere mindre industribedrifter. Særlig merkes verkstedindustrien, som i 2013 samlet hadde 88 prosent av de sysselsatte i industri, fordelt med 39 prosent på bygging av skip og oljeplattformer, 27 prosent på maskin- og 22 prosent på metallvareindustri. Det er skipsbyggerier på henholdsvis Vågland (fiskebåter) og Bårdset, begge ved Skålvikfjorden. Av øvrige industribransjer er næringsmiddelindustrien viktigst med seks prosent av industriens ansatte. Fiskeoppdrett er en næring i sterk vekst.

Halsa er en svært liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 32 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er fire kraftverk i kommunen, største fallhøyde er 187 meter.

Av kommunens bosatte yrkesaktive har 31 prosent arbeid utenfor kommunen, fire prosent i Kristiansund og i alt 15 prosent i nabokommunene Aure, Tingvoll, Surnadal og Hemne i Sør-Trøndelag (2014).

E 39 forbinder kommunen med Orkdal/Trondheim i nordøst og Kristiansund i sørvest; fergeforbindelse over Halsafjorden til Tingvollhalvøya (Halsanausta–Kanestraum). Fra Betna på E 39 fører Fv. 65 sørøstover til Surnadal. Ellers har kommunen fergeforbindelse over Arasvikfjorden til Ertvågsøya i Aure (Hennset-Arasvika på Fv. 682).

Somatisk sykehjem og psykiatrisk senter på Liabø.

Halsa hører til Møre og Romsdal politidistrikt, Nordmøre tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Nordmøre regionråd sammen med AureAverøyEide,GjemnesKristiansundRindalSmølaSunndalSurnadal og Tingvoll.

Halsa kommune tilsvarer soknet Halsa i Indre Nordmøre prosti (Møre bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Halsa til Nordmør fogderi i Romsdals amt.

For statistiske formål er Halsa kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen tolv grunnkretser:

  • Halsa: Halsanausten, Reiten, Løvik, Vågland, Liabø, Betna
  • Valsøyfjord: Henden, Enge, Hjeldnes, Valsøybotn, Høgset, Engdal/Rodal

Halsahallen, kultur- og idrettsanlegg med blant annet kinosal. På Engan ligger Geitbåtmuseet med utstilling av blant annet 30 varianter av nordmørsbåten. På Otnes i Valsøyfjord er Otnesbrygga restaurert tilbake til sin opprinnelse; kulturaktivitetssenter med blant annet årlige veteranbåttreff. Den vakre Halsa kirke er fra 1724 og Otnes (Valsøyfjord) kirke fra 1863.

Kommunevåpenet (godkjent i 1988) har en venstre skrådeling av sølv og blått ved tindesnitt; viser svært stilisert fjordformasjonene i kommunen.

Navnet kommer av norrønt Halsynium, av hals, som sikter til eidet over til Skålvikfjorden, og vin, 'naturlig eng'.

    • Todal, Anders: Gardtales i Valsøyfjord, [1965], Finn boken
    • Vaagland, N.M.: Halsaboka, 1954–64, 3 b., Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.