Femundsmarka nasjonalpark

Femundsmarka og Gutulia nasjonalparker (oransje) med landskapsvernområder (grønne) og naturreservater (røde).
Femundsmarka
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Røa renner fra Sverige gjennom nasjonalparken til Femunden.

Lavrik furuskog, typisk vegetasjon i nasjonalparken

Furuskog
Store Svuku er nasjonalparkens høyeste punkt.
Store Svuku

Femundsmarka nasjonalpark ligger i Engerdal kommune i Innlandet og Røros kommune i Trøndelag. Nasjonalparken ble opprettet 9. juli 1971, og har et areal på 573 kvadratkilometer. Tilstøtende landskapsområder er Femundslia (40 kvadratkilometer) og Langtjønna (37 kvadratkilometer), og Grøvelsjøen naturreservat. Samlet verneområde er 650 kvadratkilometer. Sammen med tilgrensende verneområder på svensk side utgjør Femundsmarka nå et av de større sammenhengende verneområdene i Sør-Skandinavia.

Nasjonalparken er preget av skrinn furuskog, blokkmark og snaue fjellrygger. Høyeste punkt er Stor-Svuku på 1415 meter over havet. Området har fall mot Femunden og er gjennomskåret fra øst mot vest av større og mindre vassdrag. De største elvene er Røa og Mugga. En mengde elveutvidelser (håer), tjern og sjøer setter sitt preg på nasjonalparken; over 10 prosent av arealet er vann.

Plante- og dyreliv

Elver og innsjøer i Femundsmarka har gode naturlige betingelser for fiskeproduksjon, og fiskebestanden er til dels god. På grunn av forbindelsen via Trysilelva med de store svenske innsjøene er artsrikdommen stor med ørret, røye, sik, harr, åbor, gjedde og lake som de viktigste artene. Området er et viktig hekkeområde for våtmarksfugl og har i landssammenheng stor betydning for fiskeørn. Den gamle furuskogen gir livsrom for sjeldne arter, for eksempel ulvelav.

Geologi

Hele nasjonalparken er preget av kvartsitt og nærstående bergarter som alle er nokså harde og sure. Det gjør at det er lav biologisk biodiversitet sammenlignet med fjellområdene lenger vest. Store områder er også preget av bunnmorener med blokkmark, og fast fjell er nesten bare blottet langs elver og bekkedrag.

Rogenmorenene

Nedenfor utløpet fra Rogen, en innsjø vi deler med Sverige, ligger det en serie morenerygger på tvers av elvas lengderetning. I tidenes løp har elva brutt gjennom disse ryggene og dannet en nett av lange loner før den igjen samler seg ned mot Roasten. Mange tversgående grus- og sandrygger gjør løpet usedvanlig lite oversiktlig, og mellom lonene er det bare korte stryk eller elveløp. Disse parallelle moreneryggene på tvers av breens bevegelsesretning kalles rogenmorener etter innsjøen, og navnet brukes om tilsvarende brefenomener over hele Skandinavia.

Fra elvetunell til vandringsvei

Under den enorme breen som dekket Skandinavia under siste istid, dannet det seg etter hvert store elveløp. På bunnen av dem, særlig der fallet var svakt, ble det etter hvert avsatt sand og stein. Da isen forsvant, ble disse gamle elvebunnene, som kalles eskere, liggende som lange slyngende rygger i landskapet. Femundsmarka kan framvise en av landets flotteste. Den starter ved Revsjøen, går på nordsiden av Røa og blir særlig tydelig ved Langeggtjerna (navn etter nettopp eskeren). Her går turstien mellom Røvollen og Ljøsnåvollen flerfoldige hundre meter på toppen av ryggen, som enkelte steder er over 20 meter høy. Eskeren går stykkevis og delt helt ut til Røros.

Kulturminner

Femundsmarka ligger nær Røros, hvor det i sin tid var stor gruvedrift (Røros kobberverk) med stort behov for tømmer. Etter at Rørosvidda var snauhogd, ble Femundsmarka det viktigste tømmerområdet for gruvene. For å lette fløtingen ned til Femunden ble det bygget lange steinmurer langs elvene, særlig langs Røa, hvor de er lette å observere.

For å få tømmeret enda lettere fram til Røros ble en kanal, Feragenkanalen, i 1764 bygget mellom nordenden av Femunden til Feragen, en innsjø med avløp til Glomma ved Røros. Til alt hell ligger Femunden åtte meter høyere enn Feragen, slik at tømmeret rant av seg selv. Kanalen består delvis av en trerenne, slik at stokkene ikke skulle henge seg opp i stein og myr. I dag er rennen restaurert som kulturminne og vel verd et besøk. Stien fra Ljøsnåvollen til Langen krysser kanalen, slik at den er lett å beskue. I dag har Glommen Brukseierforening rett til å la det renne 500 liter vann per minutt fra Femunden og over i Glommavassdraget. Det høres kanskje ikke så mye ut, men det blir noen hestekrefter av det gjennom alle kraftverkene nedover Glomma til Fredrikstad.

Femundsmarka er landets sørligste samedistrikt, og området har vært utnyttet som reinbeite siden 1600-tallet. Femundsmarka nasjonalpark er også et av våre mest populære friluftsområder med flere turisthytter, merkede stier og aktiviteter knyttet til vann og fjellsport.

Planene om kraftutbygging og regulering av Femunden oppstod i slutten av 1960-årene i forbindelse med utbyggingen av Klarälven på svensk side av grensen. Konsesjon ble endelig avslått 1973. Det var første gang slik konsesjon ble avslått av naturvernhensyn.

Femundsmarka nasjonalparksenter ble etablert i 2005 med avdelinger på Røros og på Elgå i Engerdal.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Grotdal, Sven: Alt du bør vite om Østerdalen og Femunden, 2008 (Aschehougs reiseguider), isbn 978-82-03-23557-3
  • Lauritzen, Per Roger: Femundsmarka og Gutulia, 2007, isbn 978-82-76-43454-5, Finn boken
  • Møllebak, Tor, red.: Rondane og Femundsmarka : med tilgrensende fjellstrøk, 1998 (Gyldendals fjellguider), isbn 82-7643-124-0, Finn boken
  • Åsheim, Stein P., red.: Femundsmarka : og omkringliggende fjellstrøk, 1987 (Den Norske turistforenings årbok)

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg