watt

Watt ble foreslått i 1882 av den tyske ingeniøren Carl Wilhelm Siemens, som en praktisk enhet for elektrisk effekt. Den ble da satt lik 10⁷ erg per sekund. I 1890 ble enheten internasjonalt godkjent.

Enheten har navn etter den skotske ingeniøren James Watt, som selv innførte hestekraft som teknisk enhet for effekt.

1 kW (kilowatt) = 1000 W = 1,36 hestekrefter

Inntil 1948 skilte man mellom absolutt watt, som var definert ved de mekaniske enhetene for masse, lengde og tid (og er den enheten som nå brukes) og internasjonal watt, som var definert ved internasjonal volt og internasjonal ohm (se elektrisitet – målenheter).

På samme måte som erg/s er CGS-enhet både for elektromagnetisk og mekanisk effekt, knytter watt elektriske og mekaniske enheter sammen i et felles enhetssystem, MKSA-systemet, som ble godkjent av CGPM i 1948 og som ligger til grunn for SI-systemet.

Watt brukes i dag også om varmeeffekt, for eksempel fra et varmeanlegg. Når avgitt effekt fra et kraftverk skal angis, kan det være et behov for å skille mellom produsert varme og elektrisitet. I den forbindelse er det etablert en internasjonal praksis for å bruke symbolene Wₜ for varmeeffekt, der indeksen t er avledet av termisk effekt, og symbolet Wₑ for elektrisk effekt. På norsk brukes også indeksen v, avledet av varmeeffekt.

Dette skillet mellom varme og elektrisitet kan alternativt bli markert med en tilsvarende indeks på symbolet for den fysiske størrelsen effekt som er P. For eksempel kan 100 watt varme bli angitt som Pₜ = 100 W i stedet for P = 100 Wₜ.

Enheten watt kan brukes sammen med SI-prefikser for å danne større og mindre enheter:

• effekt-energi
• effekt – fysikk
• SI-systemet