Watt, symbol W, avledet SI-enhet for effekt (overført energi per tidsenhet):

        1 W = 1 kg · m2/s3 = 1 J/s = 1 N · m/s = 1 V · A

Watt ble foreslått i 1882 av C. W. Siemens som en praktisk enhet for elektrisk effekt, lik 107 erg/s. I 1890 ble enheten internasjonalt godkjent. Inntil 1948 skilte man mellom absolutt watt, som var definert ved de mekaniske enhetene for masse, lengde og tid (og er den enheten som nå brukes) og internasjonal watt, som var definert ved internasjonal volt og internasjonal ohm (se elektrisitet (måleenheter)). På samme måte som erg/s er CGS-enhet både for elektromagnetisk og mekanisk effekt, knytter watt elektriske og mekaniske enheter sammen i et felles enhetssystem, MKSA-systemet, som ble godkjent av CGPM i 1948 og som ligger til grunn for SI. Enheten har navn etter J. Watt, som selv innførte hestekraft som teknisk enhet for effekt.

        1 kW (kilowatt) = 1000 W = 1,36 hestekrefter

Watt brukes i dag også for å angi varmeeffekt, for eksempel fra et varmeanlegg. Når det er behov for å skille mellom elektrisitet og varme, er det vanlig å bruke symbolet:

  •     We -  elektrisk effekt
  •     Wv -  varmeeffekt

Enheten watt kan brukes sammen med SI-prefikser for å danne større og mindre enheter:

Enhet Symbol Betydning
kilowatt kW 103 watt = tusen watt
megawatt MW 106 watt = tusen kilowatt
gigawatt GW 109 watt = million kilowatt
terawatt TW 1012 watt = milliard kilowatt
milliwatt mW 10-3 watt = 0,001 watt
mikrowatt μW 10-6 watt = 0,001 milliwatt
nanowatt nW 10-9 watt = 0,001 mikrowatt
pikowatt pW 10-12 watt =0,001 nanowatt

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.