Rørosbunad
.
Bunaddistrikter i Sør-Trøndelag (kommune- og fylkesinndelingen i 2005). Feltarbeidet pågår stadig, og grensene kan derfor endre seg.
.
Bunaddistrikter i Nord-Trøndelag (kommune- og fylkesinndelingen i 2005)
.
Dans

Her er iscenesatte bilder av et bryllup fra første del av 1800-tallet. Både bordbønnens alvor, dansens lystighet og alkoholens gleder hørte med i samme arrangement. Aktørene er iført rekonstruerte festbunader fra Trøndelag.

Dans
Av /Norsk bunadleksikon.

Trøndelag har en levende bunadstradisjon. I Sør-Trøndelag peker Røros seg ut som området som har hatt levende folkedraktskikk lengst. I Nord-Trøndelag er det gjort omfattende feltarbeid, og det er rekonstruert flere bunader.

Fellestrekket for mange av områdene i Trøndelag er at draktskikken har vært svært motepreget. Bøndene har hatt god økonomi og interesse for å følge borgerskapets motesvingninger, og dette gjenspeiles i klærne.

Trøndelag er samtidig et fylke med samisk bosetting, og det er helst såkalte sørsamiske drakter som har hjemstavn her. Det samiske materialet presenteres for seg.

Sør-Trøndelag

Røros er det området i Sør-Trøndelag som har hatt levende folkedraktskikk lengst. Derfor er også draktskikken i dette området godt dokumentert, og en kan se stor variasjon i materialer og plaggkombinasjoner i dagens bunader. Røros som draktområde følger stort sett grensene for sirkumferensen til Røros kobberverk, og bunadene fra Haltdalen, Ålen og Tydal viser stor likhet med rørosbunadene.

I Trøndelag som i andre norske fylker er feltarbeidet innen draktskikken et pågående arbeid som stadig er under utvikling. Noen steder følger dagens bunadområder grensene for den tradisjonelle draktskikken, mens det andre steder er etablert andre grenser for dagens bunadområder. Et interessant tilfelle finner en i området Aure-Hemne. Der ser en at den tradisjonelle draktskikken krysser fylkesgrensa mot Møre og Romsdal, og derfor er det rekonstruert en felles bunad der.

Den bunaden som nok er best kjent og oftest å se i Trøndelag, er Trønderbunaden. Den ble skapt i første halvdel av 1900-tallet, og ettersom den var lansert som bunad for hele Trøndelag, er det mange som føler tilknytning til den. Kvinnene som sto bak denne bunaden, oppfordret flere til å ta tak i drakttradisjonene i sine lokalområder og å skape bunader på bakgrunn av det.

Etter hvert fulgte mange den oppfordringa. Noen valgte å skape bunader etter de prinsippene som var mest i tråd med hva sentrale kapasiteter meinte var riktig framgangsmåte. Kvinnebunadene fra Rennebu og Meldal er gode eksempler på hvordan Landsnemnda for bunadsspørsmål jobbet midt på 1900-tallet. På samme vis er de nyere rekonstruksjonene, som for eksempel manns- eller kvinnebunadene fra Orkdal, gode eksempler på hvordan dagens Bunad- og folkedraktråd anbefaler å arbeide med bunader.

Samtidig er det også i Sør-Trøndelag flere som stiller seg friere til den tradisjonelle draktskikken og komponerer plagg de velger å kalle bunader eller festdrakter. Bergstadbunad fra Røros, Orkdalsdrakt og Lensvikdrakt er eksempler på slike bunader.

Nord-Trøndelag

Nord-Trøndelag er ikke delt inn i ulike draktområder. Bunad- og folkedraktrådet konkluderer etter det omfattende feltarbeidet som er utført der, med at det er store likheter mellom de ulike delene av fylket. Derfor har en ikke delt det inn i flere områder.

Fellestrekket for alle områdene i Nord-Trøndelag er at draktskikken har vært svært motepreget. Bøndene har hatt god økonomi og interesse for å følge borgerskapets motesvingninger, og dette gjenspeiles i klærne. En har derfor registrert plagg fra bortimot samtlige moteperioder fra slutten av 1700-tallet og utover. I slike områder kan en diskutere om draktskikken kan kalles folkedrakt eller ikke. I rapporten som Bunad- og folkedraktrådet utarbeidet etter feltarbeidet, konkluderer Bodil Haug med at «folkelig mote» er et vel så dekkende begrep.

Sjøl om draktskikken på 1700- og 1800-tallet ikke har vært vesentlig forskjellig fra ett område til et annet i fylket, kan dagens bunader høre til i mindre områder. Det ser vi eksempler på i kvinne- og mannsbunadene fra Namdalen, og i de nyere komponerte bunadene fra for eksempel Overhalla, Leksvik og Mosvik. Men de bunadene som har vært lengst i bruk og dermed er mest kjent, er bunadene som Hjørdis Halmøy Floan utarbeidet. De regnes som bunader fra hele fylket. Disse bunadene ble lagd etter de prinsippene som var vanlige for bunadarbeidet i første halvdel av 1900-tallet. Det vil si at de bygger på det bevarte draktmaterialet fra området, men det var ikke et mål at hver minste detalj i bunaden skulle stemme med de gamle klærne.

Målsettingene om å rekonstruere bunader som i størst mulig grad er lagd som de gamle folkedraktene, har først kommet i nyere tid. Bunad- og folkedraktrådet arbeider etter slike prinsipper for rekonstruksjon, og i Nord-Trøndelag har Berit Bjerkem rekonstruert bunader i tråd med disse prinsippene. Kvinnebunaden fikk positiv uttalelse fra Bunad- og folkedraktrådet i 1992. Mannsbunadene er utarbeidet etter de samme kriteriene, men er ikke ført helt fram til en endelig uttalelse fra rådet.

Bunader fra Nord-Trøndelag
/Norsk bunadleksikon.

Bunader og folkedrakter fra Trøndelag

Bunader i nesten ubrutt tradisjon (kategori 2):

Bunader som er systematisk rekonstruert (kategori 3):

Bunader som er gjenskapt av et tilfeldig eller mangelfullt materiale (kategori 4):

Bunader som er helt eller delvis fritt komponert, uten rot i lokal folkedrakttradisjon (kategori 5):

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg