Namdalsavisa

Under første verdenskrig anmodet Namdal Arbeiderparti en del betrodde medlemmer om å skaffe kausjonister til et lån som skulle gi økonomisk grunnlag for å starte et partiorgan. Men det var bare jordeiere som kunne godtas som kausjonister. Problemet var at det var få partimedlemmer blant jordeierne.

Heller ikke innsamlingen av andelskapital til det påtenkte partiorganet gikk særlig bra. Det kom bare inn knappe 500 kroner. Den kommende avisens forretningsfører oppsøkte derfor potensielle abonnenter og tok poteter som betaling for bladpenger. Så solgte han potetene i Namsos, og på det viset fikk han penger til oppkjøpet av det fem år gamle avholdsorganet «Alles Vel» i 1917. Den nye avisen fikk navnet Namdalens Socialdemokrat.

Partisplittelsen herjet også blant sosialistene i Namdalen, og i 1919 vant tilhengerne av Moskva-tesene den interne maktkampen i lokallaget og avisen.

I 1921 ble forretningsfører Gustav Sve ansatt, og det var høyst nødvendig. Mange ganger måtte Sve be partilagene om penger for å ha lønninger til de ansatte. Sve sto på sin post til i 1958 da han døde på sitt kontor. Det var en god del misnøye i partilagene om det stadige gnålet om penger, og det kom også forslag om å legge ned avisen i Namsos og heller satse på Arbeider-Avisa i Trondheim. Men i 1930-åra ble det mer samhold i den sosialdemokratiske rekke, og avisen i Namsos gikk lysere tider i møte.

Fra Ytre Namdal kom det krav fra partimedlemmer om mer stoff fra dette distriktet. Det var ikke økonomisk grunnlag for å starte et avdelingskontor, men noen abonnenter ble bedt om å ringe inn stoff. Da avisledelsen mente at dette måtte skje uten honorar, døde meldingstjenesten snart ut.

Namdal Arbeiderblad gikk etter hvert over fra å være et reint «menighetsblad» til å bli en lokalavis. Da Sigurd Krekling etter annen verdenskrig ble redaktør, ble dette preget forsterket. Ikke minst sørget han for mange feider med sin fetter, Haakon Storøy, som var redaktør i Bondeparti-organet Namdalen, men privat var de to gode kolleger og vel forlikte.

I 1964 gikk avisen over til offset, og dette var støtet som skaffet et varig overtak på konkurrenten Nordtrønderen og Namdalen. Da Namdal Arbeiderblad overtok forlagsretten til denne avisen, ble navnet endret til Namdalsavisa samtidig som avisen erklærte seg uavhengig av Arbeiderpartiet.