Høyesteretts konklusjon om at konsesjonsvedtaket strider mot artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter er klar. Det er også klart at vedtaket er ugyldig på grunn av dette. Det følger da av artikkel 2 (3) bokstav a i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter at staten plikter å reparere menneskerettsbruddet og å kompensere for menneskerettskrenkelser. I saken Daniel Billy et al. v. Australia uttalte FNs menneskerettighetskomité om denne plikten:
«Pursuant to article 2 (3) (a) of the Covenant, the State party is under an obligation to provide the authors with an effective remedy. This requires it to make full reparation to individuals whose Covenant rights have been violated. Accordingly, the State party is obligated, inter alia, to provide adequate compensation, to the authors for the harm that they have suffered; engage in meaningful consultations with the authors’ communities in order to conduct needs assessments; continue its implementation of measures necessary to secure the communities’ continued safe existence on their respective islands; and monitor and review the effectiveness of the measures implemented and resolve any deficiencies as soon as practicable. The State party is also under an obligation to take steps to prevent similar violations in the future.»
Australske myndigheter ble i den saken gitt en frist til på 180 dager til å svare ut dette spørsmålet. Etter Høyesteretts avgjørelse påhviler det i tråd med denne avgjørelsen staten en plikt til «full reparation» for de berørte, og videre en plikt til å foreta aktive grep til å forhindre lignende krenkelser mot samene i framtiden.
Vindkraftverkene på Fosen fortsatte driften etter Høyesteretts dom, og dette skapte stor frustrasjon blant de berørte samene, og etter hvert også blant flere. 500 dager etter den enstemmige Høyesterettsavgjørelsen inntok samiske ungdommer resepsjonen til Olje- og energidepartementet og nektet å fjerne seg. De ble fjernet med makt av politiet om natten tre dager senere. Dette eskalerte aksjonen og førte til omfattende demonstrasjoner og sivil ulydighet i form av sperring av inngangene til ulike departementer. Ikke ulikt aksjonene i den såkalte Alta-saken.
Våren 2023 ble det igangsatt meklinger mellom de to sijtene i Fosen reinbeitedistrikt og de respektive vindkraftselskapene. Meklingsgruppa besto av riksmekler Mads Ruland, tingrettsdommer Hanne Sofie Bjelland, reindriftsutøver Tom Lifjell.
I forbindelse med toårs-dagen for Høyesteretts storkammeravgjørelse var det nye demonstrasjoner og markeringer i Oslo, med blant annet en lavvo-leir utenfor Stortinget. En gruppe unge gjester på Stortinget, bestående av personer som arbeider for etterlevelse av Høyesterettsavgjørelsen i Fosen-saken, satte seg ned i vandrehallen og joiket, og nektet å fjerne seg. De måtte bæres ut av politiet. En del av de unge samene som demonstrerte fikk også audiens hos Kongen.
I desember 2023 resulterte meklingen mellom Fosen Vind DA og Sør-Fosen sijte i en minnelig avtale. Avtalen skal ved sin gjennomføring kompensere for naturinngrepene som har medført tap av vinterbeiteland for reindriften på Sør-Fosen. Hovedtrekkene i de avbøtende tiltakene er økonomisk kompensasjon, erstatningsbeitearealer som staten har forpliktet seg til å skaffe, samt en vetorett for Sør-Fosen sijte i spørsmålet om videre konsesjonsdrift etter at nåværende konsesjonsperiode på 25 år er ute.
Nord-Fosen siida og Roan Vind kom i mars 2024 også til en minnelig avtale. Avtalen er i all hovedsak samsvarende med den avtalen Fosen Vind DA inngikk med Sør-Fosen sijte hva gjelder avbøtende tiltak. Også etter denne avtalen forplikter staten seg til å skaffe nye vinterbeitearealer til Nord-Fosen siida som erstatning for tapt beiteland på Roan.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.