Ei hytte er et norsk begrep som tradisjonelt har blitt brukt om en mindre bygning, særlig til fjells, ved sjøen eller ute i skog og mark, beregnet for kortvarig overnatting og med få eller ingen moderne bekvemmeligheter.

Senere har «hytte» også fått den mer utvidede betydningen fritidsbolig eller fritidshus, med høy grad av komfort, og kan derfor også omfatte store, villalignende bygninger. De største får ofte tilnavnet «hyttepalass».

Den klassiske, norske hytta var av beskjeden størrelse, ofte ikke mer enn 30–40 m2. Nybygde hytter er i 2017 i gjennomsnitt 89 m2 store, men det er ikke uvanlig med en størrelse på 120–150 m2 og mer.

Den tradisjonelle hytta lå gjerne ensomt og uveisomt beliggende. I dag ligger en typisk hytte i tilrettelagte hyttefelt med god infrastruktur og nærhet til sportsanlegg og servicetilbud. Enkelte kommuner, særlig i fjellet, har så mange hytter at de omtales som «hyttekommune».

I 2017 var det registrert cirka 430 000 hytter/fritidsboliger, og årlig bygges det mellom 4000 og 5000 nye hytter.

Én spesiell type hytte er turisthytter. Disse varierer i størrelse fra små tømmerkoier med et par sengeplasser til hotellignende bygninger med mange titalls sengeplasser. Turisthyttene eies av private, av frivillige organisasjoner eller av staten og kan benyttes av allmenheten som ferdes i fjell og mark. Den største eieren av turisthytter er Den Norske Turistforening (DNT).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.