Trønderbunad

Bunadlivet har fasong som er inspirert av skjøteliv fra Trøndelag fra tida rundt 1800. Disse er sterkt preget av rokokkomoten. Bunadlivet er imidlertid ikke direkte kopiert etter noe slikt gammelt liv. De første åra bunaden var i produksjon, ble livet lagd med gloriagarn i renning og ull i innslag. Noen ble også vevd helt i gloriagarn. På den tida varierte både farger og mønstre mer enn i dag.

Bunadlivet lages i ulldamask med linrenning og ull i innslag eller med gloriagarn i renning. Fasongen er et skjøteliv med påsydd rynket kappe og oppsplittede skjøter fra livet. Skjøtene er kantet med en kontrastfarge: rød på blått og grønt liv, grønn på rødt og sennepsgult på det svarte livet. Tittekanten mellom livet og skjøtene er markert med tittekant i samme farger. Livet lukkes foran med to sølvhekter nederst og ei skjult hekte øverst. Totalt finnes det syv fargealternativ i dag, sort gloria, blå gloria, blå, grønn gloria, grønn, rød gloria og rød. Mønstrene kalles enkel rose, rose med stilk og rose med bølge.

Bunadstakken har samme farge som bunnfargen på livet og lages i toskaft ullstoff. Den er foldelagt til linninga, med glatt fangstykke og jevn foldelegging mot et rynkeparti midt bak. Stakken skal gå cirka 20 centimeter over gulvet, og langs nederkanten løper en kant i samme kontrastfarge som livet er kantet med. Noen av de første stakkene som ble lagd, var stripete, og det ble også lagd stakker med samme damaskmønster som i livet.

Det er tre ulike skjorter til bunaden. Alle er i hvitt lin, med hvitt linbroderi. Alle har påtegnet rankebroderi på ermelinninger, skulderstykke og krage, mens den såkalte festskjorta har uttrekkssøm på ermer og bryststykke i tillegg. Skjorta har ståkrage med broderiet på innersida, slik at det kommer fram når en bretter ned framkantene som to snipper.

I dag lages forkleet i to ulike mønstre i lindamask, som begge lages i fargekombinasjonene grått og hvitt eller grønt og hvitt. Mønstrene kalles vekre og rose. Til blå og grønne bunader brukes forkle i grått/hvitt, og til rød bunad brukes grønt/hvitt. Som med stakk og liv varierte også de første forklærne som ble lagd, mer i mønster og farger enn det som lages i dag.

Det lages fire ulike lommer til bunaden. Alle er i svart ullstoff med flerfarget ullgarnsbroderi. Baksida på lommene er i skinn, og de er fôret med baskerlin. Det er tre ulike broderimønstre, som kalles Gauldal, Tydal og Soknedal, etter opprinnelsesstedet for originalene. Mønsteret Soknedal lages i to ulike fargekombinasjoner, og mønsteret Tydal kan bare kjøpes som ferdig modell. Lommene lukkes med lås i messing eller forsølvet messing. Opprinnelig var det bare messinglås. De første lommene ble også lagd av samme stoff som livet.

Det er to ulike hodeplagg til bunaden: lue og skaut. Lua lages i dag i svart silke, men både originalluene og de første bunadluene ble lagd i fløyel.

Det lages tre luemodeller, med navn etter stedet der broderiet er funnet: Selbu, Kosberg og Singsås. Luene har glatt pannestykke festet til et halvmåneformet bakstykke som er rynket i nakken. Framstykket går ned over ørene og avsluttes med silkeband som knytes under haka. De tre lærerinnene som sto bak bunaden, var klar over at slike luer nok ble brukt med et pannetørkle av silke knyttet over framstykket. Men slike var ikke lenger å oppdrive da de skapte bunaden, og det ble derfor utelatt.

Skautet har opprinnelse fra Selbu, og i tradisjonell bruk var det et brureplagg som ble brukt utenpå annen hodepryd på veg til kirka. Til bunaden har det fått en utvidet bruk. Det lages i hvitt lin, og langs kanten rundt løper en smal bord i enkel uttrekkssøm. Foran er det i tillegg en brei bord i dobbelt uttrekkssøm, og i hjørnene som henger ned over skuldrene bak, er det også mønster i dobbelt uttrekkssøm. Skautet festes til en valk som er trukket med rødt tøy, slik at det røde synes gjennom borden framme. I den perioden da bunaden kom i bruk, ble skautet brukt uten valk.

Det er lagd en kep til bunaden. Den er i kongeblå ulldamask og er fôret med svart verken. Den rekker til cirka 40 centimeter over gulvet. Kepen har ståkrage og lukkes foran med sølvhekter. Det er kun Husfliden som leverer denne kepen. Heimen Husflid fører en kep i blå ulldamask med rødt fôr.

Det lages understakk i bomull til bunaden. Den er rynket i livet, og nederst har den ei brei rynkekappe. Den lages i grønt stoff til rød bunad, og rødt stoff til blå eller grønn bunad. Samme fargekombinasjon brukes når det gjelder strømper, altså røde til grønn eller blå bunad, og grønne til rød bunad.

Det er lagd eget sølv til bunaden. I halsen brukes en såkalt bursring; ei sølje med heng formet som solhjul og romber. På brystet kan en bruke ei ringsølje, og det lages også et Agnus Dei med filigransdekor som henger i et kjede rundt halsen.

Halssølja har rot i tradisjonelt sølv fra Trøndelag, mens bringesølja antakelig kommer fra Valdres eller Hallingdal. I tillegg er hektene i livet i sølv, likedan kephektene og mansjettknappene. Veskelåsen er enten i messing eller forsølvet messing.