Faktaboks

Administrasjonssenter
Hamar
Innbyggertall
197 406 (2019)
Landareal
26 086 km²
Høyeste fjell
Rondslottet (2178 moh.)
Innbyggernavn
hedmarking
Kommunenummer
04 (fra 01.01.2020 har Innlandet 34)
Fylkesvåpenet hadde tre sølv barkespader mot en grønn bakgrunn.
Hedmark fylke

Hedmark

Av /Store norske leksikon ※.

Hedmark var et norsk fylke. Det ble slått sammen med Oppland i 2020, og ble en del av Innlandet fylke. Sammenslåingen var del av en regionreform som ble vedtatt av Stortinget i 2017. Hedmark er fortsatt valgdistrikt ved stortingsvalg.

Hedmark fylke utgjorde nordøstre del av Østlandet, mellom Trøndelag i nord og Akershus i sør, og med grense mot Dalarna og Värmland i Sverige i øst og Oppland i vest. Hedmark svarer til det tidligere Hedemarkens Amt, som ble omdøpt til Hedmark fylke i 1919.

Hedmark deles tradisjonelt i tre hovedområder:

  1. Hedmarken, flatbygdene på østsiden av Mjøsa.
  2. Østerdalen, Glommas dalføre med sidedaler nord for Elverum, samt Trysil og Engerdal.
  3. Glåmdalen, som består av Solør, Odal og Vinger og utgjør Glommas dalføre med sidedaler sør for Elverum. Hit regnes også Eidskog lengst sørøst.

Geologi

Hedmark fylke

Hedmark. Femundsmarka nasjonalpark ligger delvis i Hedmark (nå Innlandet), delvis i Sør-Trøndelag (nå Trøndelag). Området er gjennomskåret av flere vassdrag. Her sees Krokåthåen, en elveutvidelse i Grøtåvassdraget. I bakgrunnen fjellet Kratlvola, helt nordøst i Hedmark. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Hedmarken - bygdene omkring Hamar - domineres av foldede kambrosiluriske avsetningsbergarter: kalkfjell i Furuberget, Hamar kommune.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Høsbjørkampen i Ringsaker: eokambrisk sparagmitt skjøvet sørøstover inn over kambrosilurbergarter i forgrunnen. Bildet er tatt mot nord.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Berggrunnen i Hedmark kan deles i fire hovedområder.

Sør for en linje mellom Stange på Hedmarken og Nybergsund i Trysil består berggrunnen av grunnfjell; grunnfjellsområdet strekker seg noe lenger nordover i traktene mot svenskegrensa på østsida av Trysilelva. Området svarer i store trekk til Glåmdalen, samt søndre og østre del av Trysil. Topografien i dette området er relativt ensartet med forholdsvis lave, skogkledde åser med slake dalsider og elver som flyter rolig. Gneiser og granitter dominerer berggrunnen. Grunnfjellsområdet hever seg nordover og når ved svenskegrensen i Trysil så vidt over 1000 meter over havet. Grunnfjellet forvitrer langsomt og gir dårlig jordsmonn.

Nord for grunnfjellsområdet ligger det andre av de geologiske hovedområdene i fylket, slettebygdene ved Mjøsa, Hedmarken. Her er grunnfjellet dekket av mektige avsetninger av kambrosilurisk alder; kalkstein og leirskifer i vekslende lag som forvitrer lett og gir god dyrkingsjord. Dette området danner en trekant begrenset av Mjøsa i sørvest, en linje Moelv-Elverum i nord og Stange-Elverum i sørøst. Det svakt bølgende landskapet i området, som for størstedelen ligger mellom 120 meter over havet (Mjøsas laveste regulerte vannstand) og 225 meter over havet, er åpent og godt oppdyrket.

Nord for grunnfjellet og de kambrosiluriske bergartene består berggrunnen av sparagmitt fra eokambrium (senprekambrium), som strekker seg langt nordover og omfatter størstedelen av fylket (se også Hedmarkgruppen). Berggrunnen her er til dels omdannet i kaledonsk tid, først og fremst helt i nord. Sparagmitten er opprinnelig skjøvet til sin nåværende plass fra nordvest, helt i sør er den skjøvet over de yngre, kambrosiluriske skifrene på Hedmarken. Sparagmitten består av mer eller mindre flattliggende lag som elver og breer senere har skåret seg til dels dypt ned i. Dalsidene er brattere og høydeforskjellene større i dette området enn lenger sør. Allerede like nord for Hedmarken, i de søndre delene av Hedmarksvidda, når sparagmittåsene en høyde av 600-800 meter over havet, et resultat av sparagmittens større motstandsdyktighet mot erosjon enn kalksteinen og leirskiferen på Hedmarken lenger sør. Åsene på Hedmarksvidda har avrundede, rolige former og karakteriseres ved vide myrstrekninger. Landskapet hever seg her gradvis nordover. Høyest når fjellet i Rondane med Rondslottet på 2178 meter ved den tidligere grensa til Oppland. Høyeste topp helt innen fylket er Høgronden, 2114 meter over havet.

Sparagmittområdet strekker seg nordover til en linje mellom Grimsdalen nord for Rondane og Hodalen i Tolga. Nord for dette kommer man over i det siste av de geologiske hovedområdene i Hedmark, området som hører til den kaledonske fjellkjeden. Denne domineres av Trondheimsfeltets sterkt omdannede kambrosiluriske skifere, gjennomsatt av magmatiske bergarter i forbindelse med den kaledonske fjellkjedefolding. På grensa mellom disse intrusivene og sedimentbergartene får man utfelt kis, som har gitt opphav til flere forekomster som det har vært drevet gruvedrift på i kortere eller lengre tid. Dette gjelder særlig kopperkis i Kvikne og Folldal, og i samme område like utenfor fylkesgrensa på Røros og Hjerkinn.

Næringsliv

Hedmark var ved tidspunktet for regionreformen landets største jordbruksfylke, med et jordbruksareal på over 1 million dekar. Jordbruket har sitt sentrum på Hedmarken, med god jord, større bruk og mer mekanisering enn ellers i fylket. Hedmark var også landets største skogbruksfylke, og har en del industri særlig knyttet til jordbruksprodukter og tømmer.

Jordbruk

Hedmark fylke

Stange i Hedmark. Fylket hadde over 10 prosent av Norges jordbruksareal, og er et av landets viktigste jordbruksfylker. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Trenden fra etterkrigstiden mot færre og stadig større bruk fortsatte med økt styrke på 1990- og 2000-tallet. I perioden 1999 til 2009 var årlig avgang i antall driftsenheter oppe i 3,5 prosent, mot 3,2 prosent på landsbasis. Trenden ble senere noe svekket; i perioden 2009 til 2016 var årlig avgang 2,3 prosent, mot landets 2 prosent. Jordbruksarealet har likevel holdt seg nokså konstant. Av et areal på 1 048 803 dekar i 2016 ble 525 740 dekar brukt til korn og oljevekster; bare Østfold og Akershus hadde på samme tidspunkt større kornareal. Hedmark hadde landets største potetareal, hele 39 prosent av landets samlede potetareal.

Husdyrholdet er også betydelig, framfor alt innen de kraftfôrbaserte produksjonene. Hedmark hadde landets største bestand av slaktekylling, og i svineholdet kom Hedmark på tredje plass etter Rogaland og Nord-Trøndelag. I de grovfôrbaserte produksjonene gikk antall mjølkekyr tydelig tilbake etter 2000, mens antall ammekyr økte betraktelig. Antall sauer i Hedmark holdt seg konstant frem til sammenslåingen, til tross for at mange bruk har måttet slutte med sau etter rovdyrtap. Ringsaker og Stange, som var fylkets viktigste landbrukskommuner, er også blant Norges viktigste.

Skogbruk

Hedmark var landets største skogfylke. Gran utgjør 3/4 av avvirkningen.

Hedmark fylke. Omkring halvdelen av det tidligere fylkets areal er dekket av skog. Kulturminner fra de store skogbruksområdene i fylket er samlet på Glomdalsmuseet og Norsk Skogmuseum i Elverum. Bildet viser Tynset-tunet på Glomdalsmuseet.

/Store norske leksikon.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hedmark var landets største skogbruksfylke. Per 2019 dekket skogen 16 700 kvadratkilometer, eller 64 prosent av landarealet. Av dette var cirka 12 600 kvadratkilometer produktiv skog, nesten alt barskog. Gran dominerer på Hedmarken og i Glåmdalen; i Østerdalen er furu og bjørk mest utbredt.

Barskogen går opp til cirka 750 meter over havet, bjørka går 100–150 meter høyere. Grunnet de store skogarealene var avvirkningen i 2016 størst i Sør-Østerdal og Glåmdalen, nesten to tredjedeler av en samlet avvirkning i fylket i 2016 på cirka 2,8 millioner kubikkmeter. Fylkets avvirkning utgjorde noe over en fjerdedel av avvirkningen for hele landet; to tredjedeler gran, en tredjedel er furu. Mest tømmer går til trevareindustrien. Mer enn halvdelen av tømmeret blir sendt ut av fylket uten bearbeidelse, for en stor del til svensk skogindustri. Av det produktive skogarealet eide per 2019 innenbygdsbosatte rundt halvparten.

Industri

Industrien i Hedmark var dominert av foredling av jordbruksprodukter og tømmer. Industrien i Hedmark sysselsatte 8171 personer i 2015, det samme antall som i Oppland, og fylket var dette året nummer 14 av landets fylker etter industrisysselsettingen.

Mjøsbygdenes sentrale beliggenhet og tette bosetning førte tidlig til framveksten av industri. Her vokste det også fram flere nye industrifelter fra 1970-årene og framover, de største i Ringsaker ved Mjøsbrua og på Rudshøgda. Fra 1960-årene og framover vokste det fram et allsidig industrimiljø også i Kongsvingers vekstsenter. Bearbeiding av råstoff fra skogen hadde en særskilt stilling i Hedmark; trelast- og trevareindustrien sysselsatte i 2015 over 2000 personer – mer enn i noe annet fylke. Disse bransjene var jevnt fordelt over hele fylket, med et særlig tyngdepunkt i Ringsaker, der Moelven var største aktør.

Næringsmiddelindustrien er også en stor industribransje, og hadde ved regionreformen 31 prosent av industriens sysselsatte. Største anlegg innen næringsmiddelindustrien er Norturas slakteri på Rudshøgda i Ringsaker. Metall- og metallvareindustrien har 14 prosent av de industrisysselsatte, som tilsvarte landsgjennomsnittet. Etter sysselsettingen var i 2019 Ringsaker, Hamar, Kongsvinger og Elverum de viktigste industrikommunene. Fylket hadde i 2019 ingen bergverksdrift. I den viktigste bergverkskommunen, Folldal, ble driften i 1970 overført til Hjerkinn på Dovre og endelig lagt ned i 1993 etter bortimot 250 års drift.

En stor del av fylkets arbeidstakere var i 2019 sysselsatt utenfor fylket, for en stor del bygge- og anleggsarbeidere fra Sør-Hedmark som ukependler til Oslo.

Kraftproduksjon

I 2003 ble det produsert 2300 GWh vannkraft innen fylket. Det utgjorde om lag 2 prosent av landets totale produksjon. De tre viktigste vassdragene som er utbygd, er Glomma-vassdraget, Orkla og Trysilelva med henholdsvis 1957, 304 og 83 GWh midlere årsproduksjon. De største kraftstasjonene i 2019 var Osa (90 MW), Rendalen (94 MW) og Savalen (62 MW) i Glomma-vassdraget og Litjfossen (75 MW) i Orkla-vassdraget.

Samferdsel

Arealstatistikk for Hedmark.

Hedmark har noen av landets eldste jernbaner. Banen fra Hamar over Elverum til Grundset ble åpnet i 1862. Den ble forlenget etappevis opp Østerdalen og over Røros til Trondheim, dit den nådde i 1877. Først i 1880, da strekningen Eidsvoll–Hamar ble fullført, fikk man imidlertid sammenhengende forbindelse mellom Kristiania og Trondheim. Foruten forbindelsen mellom de to landsdelene var det behovet for transport av tømmer og skogsprodukter som lå bak byggingen av banen. Strekningen Eidsvoll–Hamar ble forlenget til Tretten i Gudbrandsdalen i 1894. Strekningen LillestrømKongsvinger ble fullført i 1862. Tre år senere ble banen åpnet til Charlottenberg, og ble således vår første mellomriksbane (OsloStockholm). Solørbanen (Kongsvinger–Elverum) ble åpnet i 1910. Her ble persontrafikken avviklet i 1994. Kongsvingerbanen og Dovrebanen er elektrifisert.

Tre stamveger fører nord–sør gjennom Hedmark. Viktigst er Europavei 6 langs østsiden av Mjøsa og gjennom Hamar nordover til Moelv, der Mjøsbrua fører over til vestsiden og Oppland. På Kolomoen i Stange tar riksvei 3 av fra E6 og fører over til Elverum, videre nordover Østerdalen til Tynset og over Kvikne til Ulsberg i Trøndelag, der den igjen møter E6. Disse utgjør de to viktigste vegforbindelsene mellom Oslo og Trondheim. Riksveg 2 fra Elverum sørover gjennom Solør til Kongsvinger og grensen ved Magnor er også klassifisert som stamveg. I tillegg fører fylkesveg 30 fra riksveg 3 i Koppang via Rendalen nordover til Tynset og Røros, og fylkesveg 26 fra svenskegrensen ved Lutnes i Trysil nordover gjennom Trysil og Engerdal til Os i Nord-Østerdal. En parsell av E16 mellom Bergen og Gävle krysser Hedmark øst-vest gjennom Sør-Odal og Kongsvinger kommuner.

Av andre viktige øst–vest-forbindelser merkes to som fører vestover fra Østerdalen til Gudbrandsdalen, fylkesveg 29 AlvdalFolldalHjerkinn og fylkesveg 219/fylkesveg 27 AtnaRingebu. Fra Glommas dalføre og vestover fører noe lenger sør blant annet riksveg 25 fra Elverum til Hamar og fylkesveg 24 fra Skarnes til Stange. Riksveg 25 fører også videre østover fra Elverum til Trysil og svenskegrensen. Denne ble bygd som erstatning for en planlagt jernbane Elverum–Trysil. I alt fører åtte riks- og fylkesveger over svenskegrensen fra Hedmark. Hedmark hadde i 2019 i alt 6600 kilometer offentlig veg.

Innsjøfarten betydde tidligere mye på Mjøsa, særlig før jernbanen langs sjøen ble bygd. Etter at Mjøsbrua ble bygd i 1985, er det ikke regulær rutetrafikk med båt på Mjøsa utover turisttrafikken med Skibladner i sommersesongen. På Femunden er det også rutetrafikk om sommeren. Tømmerfløtingen i Glommavassdraget opphørte i 1985.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Moren, Sigmund, red.: Hedmark, 1978 (Bygd og by i Norge)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg