Tjukk l er en variant av språklyden l som er retrofleks og finnes i østnorske dialekter.

Lyden dannes ved at baktunga er hevet, og tungespissen blir bøyd oppover mot munntaket for så å gjøre et raskt slag mot tannfestet framme i munnen. 

Tjukk l regnes som et av de viktigste språklige skillene mellom østnorske og vestnorske dialekter.

Tjukk l kan brukes både for gammelnorsk l i ord som dal, sol, blod og Ola, og for gammelnorsk  i ord som gard, hard, jord og ferdig. Grensene for de to typene tjukk l faller ikke sammen overalt, men stort sett dekker de samme området. Vestnorsk har ikke tjukk l.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.