Tjukk l er en variant av språklyden l som er retrofleks og finnes i østnorske dialekter.

Lyden dannes ved at baktunga er hevet, og tungespissen blir bøyd oppover mot munntaket for så å gjøre et raskt slag mot tannfestet framme i munnen.

Vestnorsk har ikke tjukk l. Tjukk l regnes som et av de viktigste språklige skillene mellom østnorske og vestnorske dialekter.

Tjukk l kan brukes både for gammelnorsk l i ord som dal, sol, blod og Ola, og for gammelnorsk i ord som gard, hard, jord og ferdig. Grensene for de to typene tjukk l faller ikke sammen overalt, men stort sett dekker de samme området.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.