tjukk l

Artikkelstart

Tjukk l er en variant av språklyden l som er retrofleks og finnes i østnorske dialekter.

Faktaboks

Også kjent som

tykk l

Lyden dannes ved at baktunga er hevet, og tungespissen blir bøyd oppover mot munntaket for så å gjøre et raskt slag mot tannfestet framme i munnen.

Vestnorsk har ikke tjukk l. Tjukk l regnes som et av de viktigste språklige skillene mellom østnorske og vestnorske dialekter.

Tjukk l kan brukes både for gammelnorsk l i ord som dal, sol, blod og Ola, og for gammelnorsk i ord som gard, hard, jord og ferdig. Grensene for de to typene tjukk l faller ikke sammen overalt, men stort sett dekker de samme område.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Tor-Ivar Krogsæter

/'uː.ɽɑ jekː ti dɑ.ɽa oː vɑː çøː.ɽe fuːɽe kɑːl/ Så vidt eg veit, er det flust av tjukk L i Romsdalen. For øvrig er han å finne i delar av Nordland. Sjå for øvrig dokker eige kart (nummer 2) på https://snl.no/dialekter_i_Norge.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg