Faktaboks

etymologi:

Navn etter det historiske landskapet Viken.

landareal:
24 592,6 km²
innbyggertall:
1 241 165 (1.1.2020)
administrasjonssenter:
Oslo, Drammen, Sarpsborg, Moss
innbyggernavn:
vikværing
kommunenummer:
30
høyeste fjell:
Folarskardnuten (1933,3 moh.)
Vikens fylkesvåpen «Trippel fjellspeiling i vann».
Viken fylke ble til ved sammenslåing av Akershus, Buskerud og Østfold.
.

Hemsedal er Vikens nordligste kommune. I bakgrunnen Skogshorn, 1728 moh. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Lillestrøm er en del av Oslo tettsted, som er Vikens største tettsted. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Jessheim i Ullensaker kommune på Romerike har opplevd sterk vekst i senere år på grunn av nærheten til både Oslo og Oslo lufthavn.

Viken grenser i øst og sør til Sverige. Iddefjorden med den nye Svinesundsbrua som åpnet i 2005. Brua fører E 6 fra Norge (til høyre i bildet) til Sverige. Iddefjorden danner her Vikens sørgrense.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Viken er et norsk fylke, opprettet 1. januar 2020. Det nye fylket er etablert ved sammenslåing av Akershus, Buskerud og Østfold. Ved opprettelsen ble tre kommuner overført fra andre fylker til Viken:

Opprettelsen av Viken var del av en landsomfattende regionreform. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019 ble det for første gang valgt representanter til fylkestinget i Viken fylkeskommune. Den rødgrønne flertallskoalisjonen i fylkestinget består av partier som stemte mot regionreformen ved stortingsbehandlingen. Koalisjonen har i sin plattform vedtatt å be Stortinget om å oppløse Viken etter valget i 2021.

Viken grenser i øst til Sverige, i øst og nord til Innlandet, i vest til Vestfold og Telemark og Vestland og i sør til Skagerrak. Fylket har et samlet areal på 24 595 km² og er landets sjette største fylke i areal. Per 1. januar 2019 hadde kommunene som inngår i Viken et folketall på 1 227 305.

Viken er landets mest folkerike fylke. Fylket omfatter store deler av det tettbygde lavlandet på Sør-Østlandet opp til Mjøsa, byer og bygder langs Drammensvassdraget med Hallingdal, samt Numedal og nordøstlige deler av Hardangervidda. Den største befolkningskonsentrasjonen er Oslo tettsted, som strekker seg ut i Viken både sør, øst og vest for Oslo. Andre større sentra er Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad og Moss.

Geologi og landformer

Karakteristisk ravinelandskap på Romerike. Tidligere havbunn er tørrlagt ved landheving og deretter utsatt for erosjon. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Berggrunn

Det meste av fylket tilhører det sørøstnorske grunnfjellsområdet. Berggrunnen her har en alder på mellom 1650 og 900 millioner år, dannet ved gjentatte kontinentkollisjoner i jordas urtid. De eldste bergartene er mest omdannet, og gneiser er svært vanlige. Lengst i sørøst finner vi den yngste og minst omdannede iddefjordsgranitten, som har gode bruksegenskaper både for skulpturell forming (blant annet brukt i Vigelandsparken) og som gatestein. Nord for en linje mellom Gol og Geilo finner en bergarter som ikke er stedegne. Her er dekker av fyllitt, glimmerskifer og kvartsitt skjøvet inn i området under den kaledonske fjellkjedefoldingen for 400–500 millioner år siden.

En strekking av jordskorpa i karbon- og permtiden for 310–240 millioner år siden, førte til omfattende vulkanisme i sentrale deler av fylket. Samtidig oppstod en graben, en nedsynkning av jordskorpa mellom parallelle forkastningsflater. Den ene går langs østsiden av Oslofjorden og Nesoddlandet mot Minnesund, den andre går fra nordenden av Eikeren over Tyrifjorden til østsida av Randsfjorden. Mellom disse linjene ligger Oslofeltet eller Osloriften, hvor det foruten de permiske smeltebergartene er bevart kambrosiluriske sedimentbergarter, som er erodert bort på Østlandet for øvrig. Leirskifre og kalkstein fra kambrosilur er opphav til næringsrikt jordsmonn og betydelig jordbruk i Eiker, Modum, Lier, Asker, Bærum, på Ringerike og Hadeland. I nærheten av Kongsberg førte varme geokjemiske prosesser under riftdannelsen til utfelling av gedigent sølv, forekomster som la grunnlaget for omfattende gruvedrift gjennom århundrer.

Jordarter

Store deler av sørlige og østlige Viken ligger under marin grense og er dekket av finkornede havbunnssedimenter (leire og silt). Store sammenhengende leirjordsområder finnes i Indre Østfold og på Romerike, ellers i dalbunnene så langt nord som Eggedal, Noresund, Sokna, Hallingby og Jevnaker. Et karakteristisk landskapselement, avsatt mot slutten av siste istid, er Raet, en morenerygg som gjennom Viken strekker seg i en linje fra Moss til Halden. Fra isavsmeltningstida er også to av landets største isranddeltaer, Gardermoen på Romerike og Eggemoen på Ringerike. Elveavsetninger av sand og silt i dalbunnene er viktige for jordbruket. Store innsjødeltaer i Øyeren og Tyrifjorden danner viktige våtmarksbiotoper. I mange dal- og fjellbygder utgjør moreneavsetninger grunnlaget for jordbruket. For øvrig har store deler av fylket et sparsomt løsmassedekke over berggrunnen, uten forutsetninger for dyrking.

Klima

Nesbyen i Hallingdal har den høyeste temperaturen som er målt i Norge, og samtidig den laveste registrerte vintertemperaturen i Viken. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Nes
Av /NTB Scanpix ※.

Vikens mangfoldighet av landformer og høydelag gir store variasjoner i vær og klima. Generelt har kyststrøkene svale somre og milde vintre med oktober som mest nedbørrike måned, mens innlandet har store årstidsvekslinger i temperatur med nedbørmaksimum i juli-august. Nesbyen i Hallingdal har både laveste og høyeste målte temperatur, −38 °C og 35,6 °C (20. juni 1970, høyeste målte temperatur i Norge). Herskende vindretning er sør-sørvest om sommeren, nord-nordøst om vinteren.

Se Østfold – klima, Akershus – klima og Buskerud – klima

Befolkning

Utenom Oslo har Drammen den største befolkningskonsentrasjonen i Viken. I forgrunnen Bybrua over Drammenselva mellom Bragernes og Strømsø. Midt i bildet Holmen, som blant annet rommer den store importhavnen for biler. I bakgrunnen Drammensfjorden.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Viken er Norges mest folkerike fylke, med et folketall på over 1,2 millioner i 2019. Bosetning og folketetthet viser store forskjeller innad i fylket, og spenner fra 672 innbyggere per km² i Bærum til 1 innbygger per km² i Nore og Uvdal øverst i Numedal. Oslo tettsted, med en befolkning på over én million, brer seg ut i åtte av Oslos nabokommuner, alle i Viken. En tredjedel av Oslos befolkning er bosatt i Viken. Utenom Oslo har Drammen, Fredrikstad og Sarpsborg de største befolkningskonsentrasjonene.

Nest etter Oslo er Viken det fylket som har hatt den raskeste befolkningsveksten i senere år; 12,9 prosent i tiårsperioden 2010–2019, mot 9,7 prosent for landet som helhet.

Les mer om befolkning og bosetning i Viken

Kommuner

Bærum er Vikens mest folkerike kommune. Utsikt fra Kolsåstoppen sørover mot Oslofjorden.

Øvre Eiker. Utsikt nordover mot Vestfossen og Hokksund. I forgrunnen sees Fiskumvatnet (til venstre) og Eikeren (til høyre). Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Rollag i Numedal. Numedalslågen renner stille gjennom kommunen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Fredrikstad med Glommas to løp ved utløpet i Oslofjorden. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Lunner kommune på Hadeland er overført til Viken fra tidligere Oppland fylke.
Lunner.
Lisens: CC BY SA 3.0
Kommunenr. Kommune Befolkning per 1. januar 2019 Areal (km²) Landareal (km²) Innbyggere per km² landareal
3001 Halden 31 177 642 595 52
3002 Moss 48 871 138 128 382
3003 Sarpsborg 55 997 406 370 151
3004 Fredrikstad 81 772 293 284 288
3005 Drammen 100 581 318 305 330
3006 Kongsberg 27 481 793 754 36
3007 Ringerike 30 442 1555 1422 21
3011 Hvaler 4599 90 90 51
3012 Aremark 1357 319 282 5
3013 Marker 3592 413 368 10
3014 Indre Østfold 44 320 791 755 59
3015 Skiptvet 3797 101 93 41
3016 Rakkestad 8230 435 421 20
3017 Råde 7542 119 105 72
3018 Våler (Viken) 5593 257 239 23
3019 Vestby 17 824 134 134 133
3020 Nordre Follo 58 237 203 196 297
3021 Ås 20 335 103 101 201
3022 Frogn 15 761 86 85 186
3023 Nesodden 19 488 61 61 321
3024 Bærum 126 841 192 189 672
3025 Asker 93 679 377 364 257
3026 Aurskog-Høland 17 173 1145 1053 16
3027 Rælingen 18 161 72 56 322
3028 Enebakk 11 026 233 195 56
3029 Lørenskog 40 106 71 67 596
3030 Lillestrøm 85 757 460 413 208
3031 Nittedal 24 089 186 179 134
3032 Gjerdrum 6823 83 82 83
3033 Ullensaker 38 234 252 250 153
3034 Nes 21 885 637 609 36
3035 Eidsvoll 24 919 456 386 65
3036 Nannestad 13 682 341 324 42
3037 Hurdal 2864 285 261 11
3038 Hole 6845 193 135 51
3039 Flå 1052 704 671 2
3040 Nesbyen 3315 810 772 4
3041 Gol 4576 533 514 9
3042 Hemsedal 2481 754 712 3
3043 Ål 4671 1175 1081 4
3044 Hol 4473 1855 1653 3
3045 Sigdal 3490 842 811 4
3046 Krødsherad 2239 374 340 7
3047 Modum 13 980 517 463 30
3048 Øvre Eiker 19 117 457 418 46
3049 Lier 26 373 302 282 94
3050 Flesberg 2694 562 538 5
3051 Rollag 1419 449 430 3
3053 Jevnaker 6846 226 194 35
3052 Nore og Uvdal 2448 2502 2266 1
3054 Lunner 9051 292 272 33
Viken 1 227 305 24595 22768 54

1. Fra 1. januar 2020 ble det foretatt mindre grenseendringer mellom Ås og Nordre Follo og mellom Lillestrøm og Nes

Viken har et samlet areal på 24 595 km2, og er landets sjette største fylke i areal. Kommunene som inngår i Viken har et folketall på 1 227 305 (2019).

Viken
Av .

Språk

Hele Viken hører til det østnorske språkområdet, med typiske kjennetegn som tjukk l og kløyvd infinitiv (å komma/å vise), trykk på første staving i verbalsammensetninger (f’inne på) og med stigende tone mot slutten av setningen. I Vikens ytterkanter finner en trekk som peker mot tilgrensende dialektområder, for eksempel e-infinitiv i Halden-området.

Tradisjonelt deles Viken i vikværsk i Østfold, med typiske trekk som kastär, ballär, i midtøstlandsk i Akershus og nedre del av Buskerud og midlandsmål i Hallingdal og Numedal. Midlandsmålet skiller seg fra dialektene i resten av Viken på flere måter. Det er uten ending i presens av sterke verb (kjem, tek). Det har beholdt de norrøne fullvokalene i, a og u i mange former der resten av Viken har reduksjon og forenkling (bygdi, hestar, visur). Personlige pronomen har former som eg/e, me, dei. Det finnes rester av arkaiske trekk som dativ og flertallsbøying av verb (eg tekdei taka).

Det er en sterk tendens blant yngre generasjoner til en utjevning av tradisjonelle dialektforskjeller mellom by og bygd, og mellom de ulike regionene mot et standard østlandsk talemål preget av talemålet i hovedstadsområdet.

Næringsliv

Viken er Norges største jordbruksfylke. Fra Råde i Østfold. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Viken har mer enn halvparten av landets treforedlingsindustri. Her Borregaards fabrikkanlegg i Sarpsborg.

Av /KF-arkiv ※.

Varehandel sysselsetter over 90 000 mennesker i Viken. Bildet viser Ski Storsenter i Nordre Follo.

Ski
Av /NTB Scanpix ※.

Med et jordbruksareal på 2 025 000 dekar (2018) er Viken landets største jordbruksfylke. Dette tilsvarer 9,5 prosent av fylkets landareal. Likevel er bare 1,3 prosent av sysselsettingen i primærnæringene (2018), mot 2,2 prosent for landet som helhet. De lavereliggende delene av fylket tilhører Norges kornkammer; produksjonen av grønnsaker, frukt og bær er også stor på grunn av gode naturlige forhold og nærhet til markedene. Tradisjonelt er det en regional arbeidsdeling innen jordbruket, der flatbygdene domineres av korn og kraftfôrbasert husdyrproduksjon (svin og fjørfe), mens dalbygdene er innrettet mot grovfôr- og beitebasert husdyrhold (storfe og sau). Indre Østfold, Ringerike, Lier og Nes er de største jordbrukskommunene.

Vareproduksjon og kraft- og vannforsyning sysselsetter 19 prosent av arbeidsstyrken (2018). Industrien er svært allsidig, og spenner fra tradisjonell råvarebasert produksjon til høyteknologiske produkter med sterkt fokus på forskning og utvikling. Industrielle tyngdepunkt utenom Oslo-området finnes i Sarpsborg/Fredrikstad, Drammen og Kongsberg.

Arbeidsplasser % av N
Næringsmiddelindustri 6428 15
Metallvareindustri 4732 23
Transportmiddelindustri 3682 19
Maskinindustri 3226 18
Elektroteknisk industri 2620 36
Kjemisk og petrokjemisk industri 2078 20
Mineralproduktindustri 2003 20
Data- og elektronisk industri 1955 27
Papirindustri 1670 61

Tabell 3. Antall sysselsatte (2018) i de viktigste industrigrener. Siste kolonne viser Vikens andel av samlet sysselsetting i de respektive industrigrener.

Tjenesteyting er den dominerende næringen i Viken. Hele 42 prosent av arbeidsplassene er i varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjenester, forretningsmessig tjenesteyting og eiendom. Helsesektoren sysselsetter 21 prosent og offentlig administrasjon og undervisning 13 prosent.

Viken er Norges nest største hyttefylke med totalt 82 238 fritidsboliger, så vidt slått av Innlandet med 88 157 fritidsboliger pr 1. januar 2018.

Samferdsel

Viken har landets hovedflyplass Oslo lufthavn Gardermoen. Oslo lufthavn betjener hele Østlandsområdet, og har i tillegg et stort antall flygninger til/fra andre landsdeler i transitt. Gjennom Viken går alle jernbanelinjer med Oslo som knutepunkt: Østfoldbanen, Kongsvingerbanen, Bergensbanen, Drammenbanen og Gjøvikbanen. Vegtransporten betjenes av E6 Svinesund–Oslo–Eidsvoll, E18 Ørje–Oslo–Drammen, E134 Drammen–Kongsberg, E16 Kongsvinger–Gardermoen–Hønefoss og riksvei 7 gjennom Hallingdal. I tillegg kommer et tett nett av sekundære riksveger og fylkesveger. Bastøyfergen mellom Horten og Moss er en viktig fergeforbindelse over Oslofjorden.

Administrasjon

Vikens første fylkesrådsleder Tonje Brenna (Ap).
Tonje Brenna
Av /NTB scanpix.

Viken fylkeskommune har en parlamentarisk styreform med et fylkesråd bestående av åtte personer med sete i Oslo. På statlig regionalt plan har Viken fylkesmannsembete sammen med Oslo. Fylkesmannen i Oslo og Viken har sete i Oslo.

Ved stortingsvalg er Viken delt i tre valgdistrikter: Akershus, Østfold og Buskerud. Ved stortingsvalget i 2021 har Akershus 18 mandater (ett mer enn i dag), Østfold 9 og Buskerud 9 mandater. Mandatfordelingen avhenger av folketallet, og er ikke endelig fastlagt for 2021.

I rettslig sammenheng hører det meste av Viken til Borgarting lagmannsrett med sete i Oslo. De nordligste delene av Akershus ligger under Eidsivating lagmannsrett på Hamar. Akershus og Østfold tilhører Oslo politidistrikt, mens Buskerud tilhører Sør-Øst politidistrikt. I kirkelig henseende tilhører Viken fire bispedømmer. Østfold og Akershus ligger under Borg bispedømme, Asker og Bærum tilhører Oslo bispedømme, Buskerud ligger under Tunsberg bispedømme, mens Jevnaker og Lunner tilhører Hamar bispedømme.

Hele Viken betjenes av det regionale helseforetaket Helse Sør-Øst. Under Helse Sør-Øst ligger Akershus universitetssykehus (Ahus) i Lørenskog, Sykehuset Østfold i Sarpsborg, Sunnaas sykehus på Nesodden og Vestre Viken helseforetak. Vestre Viken har sykehus i Bærum, Drammen, Ringerike, Blakstad og Lier.

Utdanning og forskning

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås kan føre sin historie tilbake til 1857.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Viken har flere universiteter og høgskoler. På Ås ligger Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. OsloMet har studiesteder på Kjeller og i Sandvika. Universitetet i Sørøst-Norge tilbyr studier i Drammen, Kongsberg og Hønefoss. Høgskolen i Østfold har studiested i Halden og Fredrikstad. Viken har 75 videregående skoler (2020); 58 av disse er fylkeskommunale.

En rekke nasjonale, offentlige institusjoner og forskningsinstitutter er lokalisert til Viken, blant annet Statens kartverk på Hønefoss, Norsk institutt for bioøkonomi på Ås, Justervesenet og Norsk institutt for luftforskning på Kjeller, samt Institutt for energiteknikk i Halden og på Kjeller.

Kultur

Uvdal stavkirke.

Uvdal stavkirke
Av /Arfo forlag.

Viken huser kulturminner av nasjonal betydning, hvorav flere er betydelige turistattraksjoner. Fredriksten festning i Halden er et av våre viktigste historiske festningsverk. Eidsvollsbygningen med besøkssenteret Eidsvoll 1814 er et nasjonalt ikon. Industrielle kulturminner av betydning er Kongsberg sølvverk med Norsk Bergverksmuseum, Modum Blaafarveverk, Hadeland Glassverk og Kistefos-museet på Jevnaker. Blant fylkets viktigste kirkebygg kan nevnes stavkirkene i Nore, Uvdal og Torpo, samt Kongsberg med Norges rikeste barokkinteriør. Gamlebyen i Fredrikstad med sin byplan fra 1660-tallet trekker mange turister. Østfold utmerker seg med landets rikeste forekomster av helleristninger. Museumssektoren er organisert i de tre konsoliderte museene Østfoldmuseene, Buskerudmuseet og Museene i Akershus. Drammens Museum har friluftssamlinger og bildende kunst. I Lillestrøm ligger fra 2021 Nitja senter for samtidskunst.

Historie

Akershus festning. Modell av Håkon 5s borg, slik en antar den så ut i senmiddelalderen.

Av /KF-arkiv ※.
Kongsberg. Den kongelige Mynt, i dag Norsk bergverksmuseum.

Noen av de eldste spor etter mennesker på norsk område finnes omkring Oslofjorden. Steinalderboplassen på Høgnipen i Østfold er cirka 9000 år gammel. Havkanten lå den gang rundt 150 meter høyere enn i dag, og stedet var en av mange øyer som lå som en krans rundt isbreen som dekket innlandet. Rundt 4000 fvt. innledes yngre steinalder. På denne tiden finner vi de første sporene etter jordbruk rundt Oslofjorden. Viken er det fylket som har flest helleristninger fra bron­se­al­deren, med en særlig stor konsentrasjon i Østfold. Sammen med stor tetthet av gravhauger, gravrøyser og bygdeborger vitner dette om relativt tett bosetning gjennom bronsealder og jernalder.

I løpet av riksdanningsprosessene på 800-tallet og de følgende århundrer var Viken et grenseområde mellom Norge, Sverige og Danmark. På 800- og deler av 900-tallet var området omkring Oslofjorden hovedsakelig kontrollert av danske overkonger. I tidlig middelalder lå Norges politiske og militære tyngdepunkt i vest og nord, med Nidaros og Bjørgvin som sentra. Håkon 5 (1299–1319) var den første av de norske kongene som bodde permanent i Viken, noe som førte til at Oslo senere er blitt regnet som hovedstad fra hans tid.

Pestepidemiene fra midten av 1300-tallet førte til en langvarig nedgang i folketall og bosetning. Fra 1600-tallet førte nye næringer til et oppsving i økonomien. Eksport av tømmer og trelast fikk stor betydning både for bygdene og byer og ladesteder på kysten. Kongsberg sølvverk ble en stor industri, og Kongsberg var på 1700-tallet Norges nest største by (etter Bergen). Etter 1814 har Oslo (Kristiania) vært det ubestridte økonomiske tyngdepunkt i Norge, og Vikens bosettingsmønster og næringsliv har i stor grad vært styrt av nærheten til Oslo.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg