Viken

Vikens mangfoldighet av landformer og høydelag gir store variasjoner i vær og klima. Generelt har kyststrøkene svale somre og milde vintre med oktober som mest nedbørrike måned, mens innlandet har store årstidsvekslinger i temperatur med nedbørmaksimum i juli-august. Nesbyen i Hallingdal har både laveste og høyeste målte temperatur, −38 °C og 35,6 °C (20. juni 1970, høyeste målte temperatur i Norge). Herskende vindretning er sør-sørvest om sommeren, nord-nordøst om vinteren.

Se Østfold – klima, Akershus – klima og Buskerud – klima

Viken er Norges mest folkerike fylke, med et folketall på over 1,2 millioner i 2019. Bosetning og folketetthet viser store forskjeller innad i fylket, og spenner fra 672 innbyggere per km² i Bærum til 1 innbygger per km² i Nore og Uvdal øverst i Numedal. Oslo tettsted, med en befolkning på over én million, brer seg ut i åtte av Oslos nabokommuner, alle i Viken. En tredjedel av Oslos befolkning er bosatt i Viken. Andre større befolkningssentra er Drammen, Fredrikstad/Sarpsborg og Moss.

Nest etter Oslo er Viken det fylket som har hatt den raskeste befolkningsveksten i senere år; 12,9 prosent i tiårsperioden 2010–2019, mot 9,7 prosent for landet som helhet.

Les mer om befolkning og bosetning i Viken

_{1. Fra 1. januar 2020 ble det foretatt mindre grenseendringer mellom Ås og Nordre Follo og mellom Lillestrøm og Nes}

Hele Viken hører til det østnorske språkområdet, med typiske kjennetegn som tjukk l og kløyvd infinitiv (å komma/å vise), trykk på første staving i verbalsammensetninger (f’inne på) og med stigende tone mot slutten av setningen. I Vikens ytterkanter finner en trekk som peker mot tilgrensende dialektområder, for eksempel e-infinitiv i Halden-området.

Tradisjonelt deles dialektene i Viken i

• vikværsk i Østfold, med typiske trekk som kastär, ballär
• midtøstlandsk i Akershus og nedre del av Buskerud
• midlandsmål i Hallingdal og Numedal. Midlandsmålet skiller seg fra dialektene i resten av Viken på flere måter. Det er uten ending i presens av sterke verb (kjem, tek). Det har beholdt de norrøne fullvokalene i, a og u i mange former der resten av Viken har reduksjon og forenkling (bygdi, hestar, visur). Personlige pronomen har former som eg/e, me, dei. Det finnes rester av arkaiske trekk som dativ og flertallsbøying av verb (eg tek – dei taka).

Det er en sterk tendens blant yngre generasjoner til en utjevning av tradisjonelle dialektforskjeller mellom by og bygd, og mellom de ulike regionene mot et standard østlandsk talemål preget av talemålet i hovedstadsområdet.

Med et jordbruksareal på 2 025 000 dekar (2018) er Viken landets største jordbruksfylke. Dette tilsvarer 9,5 prosent av fylkets landareal. Likevel er bare 1,3 prosent av sysselsettingen i primærnæringene (2018), mot 2,2 prosent for landet som helhet. De lavereliggende delene av fylket tilhører Norges kornkammer; produksjonen av grønnsaker, frukt og bær er også stor på grunn av gode naturlige forhold og nærhet til markedene. Tradisjonelt er det en regional arbeidsdeling innen jordbruket, der flatbygdene domineres av korn og kraftfôrbasert husdyrproduksjon (svin og fjørfe), mens dalbygdene er innrettet mot grovfôr- og beitebasert husdyrhold (storfe og sau). Indre Østfold, Ringerike, Lier og Nes er de største jordbrukskommunene.

Vareproduksjon og kraft- og vannforsyning sysselsetter 19 prosent av arbeidsstyrken (2018). Industrien er svært allsidig, og spenner fra tradisjonell råvarebasert produksjon til høyteknologiske produkter med sterkt fokus på forskning og utvikling. Industrielle tyngdepunkt utenom Oslo-området finnes i Sarpsborg/Fredrikstad, Drammen og Kongsberg.

^{Tabell 3. Antall sysselsatte (2018) i de viktigste industrigrener. Siste kolonne viser Vikens andel av samlet sysselsetting i de respektive industrigrener.}

Tjenesteyting er den dominerende næringen i Viken. Hele 42 prosent av arbeidsplassene er i varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjenester, forretningsmessig tjenesteyting og eiendom. Helsesektoren sysselsetter 21 prosent og offentlig administrasjon og undervisning 13 prosent.

Viken er Norges nest største hyttefylke med totalt 82 238 fritidsboliger, så vidt slått av Innlandet med 88 157 fritidsboliger pr 1. januar 2018.

Viken har landets hovedflyplass Oslo lufthavn Gardermoen. Oslo lufthavn betjener hele Østlandsområdet, og har i tillegg et stort antall flygninger til/fra andre landsdeler i transitt. Gjennom Viken går alle jernbanelinjer med Oslo som knutepunkt: Østfoldbanen, Kongsvingerbanen, Bergensbanen, Drammenbanen og Gjøvikbanen. Vegtransporten betjenes av E6 Svinesund–Oslo–Eidsvoll, E18 Ørje–Oslo–Drammen, E134 Drammen–Kongsberg, E16 Kongsvinger–Gardermoen–Hønefoss og riksveg 7 gjennom Hallingdal. I tillegg kommer et tett nett av sekundære riksveger og fylkesveger. Bastøferja mellom Horten og Moss er en viktig fergeforbindelse over Oslofjorden.

Viken fylkeskommune har en parlamentarisk styreform med et fylkesråd bestående av åtte personer med sete i Oslo. På statlig regionalt plan har Viken statsforvalterembete sammen med Oslo. Statsforvalteren i Oslo og Viken har sete i Oslo, og Valgerd Svarstad Haugland er statsforvalter.

Ved stortingsvalg er Viken delt i tre valgdistrikter: Akershus, Østfold og Buskerud. Ved stortingsvalget i 2021 har Akershus 18 mandater, Østfold 9 og Buskerud 9 mandater.

I rettslig sammenheng hører de vestre delene av Viken til Borgarting lagmannsrett med sete i Oslo. Romerike, Follo og Østfold ligger under Eidsivating lagmannsrett på Hamar. Akershus og Østfold tilhører Oslo politidistrikt, Lunner hører til Innlandet politidistrikt, mens Buskerud tilhører Sør-Øst politidistrikt. I kirkelig henseende tilhører Viken fire bispedømmer. Østfold og Akershus ligger under Borg bispedømme, Asker og Bærum tilhører Oslo bispedømme, Buskerud og Jevnaker ligger under Tunsberg bispedømme, mens Lunner tilhører Hamar bispedømme.

Hele Viken betjenes av det regionale helseforetaket Helse Sør-Øst. Under Helse Sør-Øst ligger Akershus universitetssykehus (Ahus) i Lørenskog, Sykehuset Østfold i Sarpsborg, Sunnaas sykehus på Nesodden og Vestre Viken helseforetak. Vestre Viken har sykehus i Bærum, Drammen, Ringerike, Blakstad og Lier.

Viken har flere universiteter og høgskoler. På Ås ligger Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. OsloMet har studiesteder på Kjeller og i Sandvika. Universitetet i Sørøst-Norge tilbyr studier i Drammen, Kongsberg og Hønefoss. Høgskolen i Østfold har studiested i Halden og Fredrikstad. Viken har 75 videregående skoler (2020); 58 av disse er fylkeskommunale.

En rekke nasjonale, offentlige institusjoner og forskningsinstitutter er lokalisert til Viken, blant annet Statens kartverk på Hønefoss, Norsk institutt for bioøkonomi på Ås, Justervesenet og Norsk institutt for luftforskning på Kjeller, samt Institutt for energiteknikk i Halden og på Kjeller.

Viken huser kulturminner av nasjonal betydning, hvorav flere er betydelige turistattraksjoner. Fredriksten festning i Halden er et av våre viktigste historiske festningsverk. Eidsvollsbygningen med besøkssenteret Eidsvoll 1814 er et nasjonalt ikon. Industrielle kulturminner av betydning er Kongsberg sølvverk med Norsk Bergverksmuseum, Modum Blaafarveverk, Hadeland Glassverk og Kistefos-museet på Jevnaker. Blant fylkets viktigste kirkebygg kan nevnes stavkirkene i Nore, Uvdal og Torpo, samt Kongsberg kirke med Norges rikeste barokkinteriør. Gamlebyen i Fredrikstad med sin byplan fra 1660-tallet trekker mange turister. Østfold utmerker seg med landets rikeste forekomster av helleristninger. Museumssektoren er organisert i de tre konsoliderte museene Østfoldmuseene, Buskerudmuseet og Museene i Akershus. Drammens Museum har friluftssamlinger og bildende kunst. I Lillestrøm ligger Nitja senter for samtidskunst.

Noen av de eldste spor etter mennesker på norsk område finnes omkring Oslofjorden. Steinalderboplassen på Høgnipen i Østfold er 9000 år gammel. Havkanten lå den gang rundt 150 meter høyere enn i dag, og stedet var en av mange øyer som lå som en krans rundt isbreen som dekket innlandet. Rundt 4000 fvt. innledes yngre steinalder. På denne tiden finner vi de første sporene etter jordbruk rundt Oslofjorden. Viken er det fylket som har flest helleristninger fra bronsealderen, med en særlig stor konsentrasjon i Østfold. Sammen med stor tetthet av gravhauger, gravrøyser og bygdeborger vitner dette om relativt tett bosetning gjennom bronsealder og jernalder.

I løpet av riksdanningsprosessene på 800-tallet og de følgende århundrer var Viken et grenseområde mellom Norge, Sverige og Danmark. På 800- og deler av 900-tallet var området omkring Oslofjorden hovedsakelig kontrollert av danske overkonger. I tidlig middelalder lå Norges politiske og militære tyngdepunkt i vest og nord, med Nidaros og Bjørgvin som sentra. Håkon 5 (1299–1319) var den første av de norske kongene som bodde permanent i Viken, noe som førte til at Oslo senere er blitt regnet som hovedstad fra hans tid.

Pestepidemiene fra midten av 1300-tallet førte til en langvarig nedgang i folketall og bosetning. Fra 1600-tallet førte nye næringer til et oppsving i økonomien. Eksport av tømmer og trelast fikk stor betydning både for bygdene og byer og ladesteder på kysten. Kongsberg sølvverk ble en stor industri, og Kongsberg var på 1700-tallet Norges nest største by (etter Bergen). Etter 1814 har Oslo (Kristiania) vært det ubestridte økonomiske tyngdepunkt i Norge, og Vikens bosettingsmønster og næringsliv har i stor grad vært styrt av nærheten til Oslo.

Fylkesvåpenet viser på blå bunn, fjell i hvitt og sølv som speiler seg i vann, spiss bue i topp, og tre reflekser i avtakende størrelse i skjoldbunnen.

• Viken – historisk landskap
• fylke
• regionreformen

• Viken fylkeskommune
• Statsforvalteren i Oslo og Viken