Viken, i middelalderen samlingsnavn på de norske landskapene omkring Oslofjorden og Skagerrak; Ranríki, Vingulmǫrk, Vestfold og Grenland. Det er blitt foreslått at Viken opprinnelig var den norrøne betegnelsen på hele havområdet som vi nå med et tysk-nederlandsk ord kaller Skagerrak, og at dette har gitt navn til de tilstøtende landområdene. Det er i hvert fall forhold som tyder på at  landskapet Viken i vikingtid og tidlig middelalder strakte seg helt fra Götaälv til Lindesnes. På 1200-tallet ble imidlertid Agder regnet til Vest-Norge, og grensen mellom Viken (Borgartingslag) og Gulatingslag gikk ved et sted kalt Rygjarbit, omtrent der hvor grensen mellom Agder og Telemark går i dag eller noe lenger sør på kyststrekningen mellom Kragerø og Lyngør.

Viken var lenge et grenseområde mellom Norge i vest, Danmark i sør og Sverige (Gøtaland) i øst, og på 800- og deler av 900-tallet var området hovedsakelig kontrollert av danske konger. Dette fremgår blant annet av de frankiske riksannalene, som forteller at to danske konger, Harald og Reginfred, sønner av kong Godfred, i 813 dro til Vestfold (ad Westarfoldam) lengst nord og vest i danekongens rike for å slå ned et opprør der. Den nordnorske høvdingen Ottar fra Hålogaland forteller i 880-årene at da han seilte ut fra Kaupangen i Skiringssal i Vestfold, lengst sør i "nordmennenes land", med kurs for Hedeby i Slesvig, hadde han Danmark på babord side. Det tyder på at Viken da, i alle fall de østlige delene, fremdeles ble ansett for å være en del av det danske riket. Men denne beretningen, som er gjengitt som et tillegg i en angelsaksisk oversettelse av en latinsk verdenshistorie fra senantikken, antyder samtidig at den norske rikssamlingen vest- og nordfra på den tiden hadde nådd vestre del av Viken. 

De siste tiårene av 900-tallet styrket den danske innflytelsen i Viken seg igjen, og det norske rikskongedømmet fikk først full kontroll over kystområdene på begge sider av Oslofjorden tidlig på 1000-tallet. I 1016 seiret Olav Haraldsson over Svein Jarl i slaget ved Nesjar og la Viken under seg. Olav ble avsatt i 1028 da danskekongen Knut den mektige tok kontroll over både Viken og resten av  Norge. Men med Magnus Olavsson og Harald Hardråde ble Viken mot midten av 1000-tallet varig innlemmet i det norske riket. I den norske borgerkrigstiden, da flere kongsemner kjempet om den norske tronen, hadde de ulike kandidatene ofte støtte i hver sin landsdel. Flere ganger søkte den ene av partene støtte fra danskekongen, som så på dette som en mulighet til å gjøre sine gamle krav på Viken gjeldende igjen. Da baglerreisningen mot kong Sverre ble organisert av oslobiskopen Nikolas og andre nordmenn i eksil i Danmark i 1196, ble Viken kjernen i et østnorsk "baglerrike" som kjempet mot det birkebeinerdominerte Trøndelag og Vestlandet. Den geografiske dimensjonen ved denne fasen av borgerkrigene vises tydelig ved Kvitsøyforliket i 1208, der baglerkongen Filippus Simonsson ble tildelt Opplandene og Viken fra Rygjarbit til Svinesund som eget rike.

Viken hadde sine egne administrative organer, Oslo bispedømme og Borgartinget. Oslo bispedømme ble opprettet i siste halvdel av 1000-tallet og biskopen tok fast sete i Oslo senest rundt 1100. Frem til opprettelsen av Hamar bispedømme i 1152/1153 omfattet Oslo bispedømme både Viken (Borgartingslag) og innlandsbygdene østafjells (Eidsivatingslag). Borgartinget kan ha vært et lokalt ting for området rundt Borg (Sarpsborg)fra 1000-tallet, men ble trolig ikke et regionalt ting for hele Viken før på midten av 1100-tallet. Haugatinget i Tønsberg var et viktig kongehyllingsting fra 1100-tallet. 

Viken var for sin tid og etter norske forhold et forholdsvis sterkt urbanisert område. Fra 1000-tallet hadde landskapet fem byer: Konghelle, Borg, Oslo, Tønsberg og Skien. På 1200-tallet kom Marstrand i Båhuslen til, på 1400-tallet også Oddevold (Uddevalla). Til sammenligning hadde resten av landet kun en hånfull byer på samme tid: Trondheim, Bergen, Stavanger og - med litt velvilje - Borgund på Sunnmøre og Vågan i Lofoten.

I senmiddelalderen og den første tiden etter reformasjonen betegnet Viken mer begrenset nordre del av det daværende østnorske landskapet Båhuslen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.