Viken, i middelalderen samlingsnavn på de norske landskapene omkring Oslofjorden og Skagerrak; Ranríki, Vingulmǫrk, Vestfold og Grenland. Det er blitt foreslått at Viken opprinnelig var den norrøne betegnelsen på hele havområdet som vi nå med et tysk-nederlandsk ord kaller Skagerrak, og at dette har gitt navn til de tilstøtende landområdene. Det er i hvert fall forhold som tyder på at  landskapet Viken i vikingtid og tidlig middelalder strakte seg helt fra Götaälv til Lindesnes. På 1200-tallet ble imidlertid Agder regnet til Vest-Norge, og grensen mellom Viken (Borgartingslag) og Gulatingslag gikk ved et sted kalt Rygjarbit, der hvor grensen mellom Agder og Telemark går i dag eller noe lenger sør på kyststrekningen mellom Kragerø og Lyngør. Og i  senmiddelalderen og den første tiden etter reformasjonen betegnet Viken mer begrenset nordre del av det daværende østnorske landskapet Båhuslen.

Denne artikkelen er hentet fra papirutgaven av leksikonet, utgitt i 2005-2007. Artikkelen hadde ingen navngitt forfatter, men en tilknyttet fagkonsulent.

Fagkonsulent for denne artikkelen var

Publisert på nett 14.02.2009. Det er siden gjort 3 endringer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Norges historie fra 1050 til 1300

Per Norseng

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.