Fredriksten festning

Natten til 4. juli 1716, under Den store nordiske krigen, søkte Karl 12. ved et overraskende angrep å ta byen og festningen. Hans styrke var cirka 1500 mann. Den svenske overmakten ble for stor, og byen var snart i Karl 12.s hender. Nordmennene trakk seg inn på Fredriksten, som svenskene forgjeves prøvde å erobre. Det er denne hendelsen det siktes til 4. vers av Ja, vi elsker dette landet («ti vi heller landet brente, enn det kom til fall; husker bare hva som hendte ned på Fredrikshald!»).

I november 1718 kom kong Karl igjen og begynte en beleiring av festningen, hvor oberstløytnant Barthold Nicolai Landsberg var kommandant. Angrepet ble rettet mot nordøstfronten, og utefortet Gyldenløve ble stormet etter at det var skutt bresje i muren. Beleiringsarbeidene var nådd frem til cirka 170 meter fra hovedfestningen, da kongen om kvelden den 11. desember (etter gammel tidsregning 30. november), falt for en kule som trolig ble avfyrt fra festningen. Beleiringen ble hevet og svenskene forlot landet.

Hendelsen har vært kilde til en lang rekke konspirasjonsteorier og andre spekulasjoner, men det er fortsatt ikke alminnelig enighet om hvem som skjøt kongen. Kongens dødsfall på Fredriksten festning har fascinert leg og lærd i en årrekke og er myteomspunnet også i vår tid.

• Les mer om Karl 12.s første (1716) og andre (1718) felttog i Norge.

Etter 1720 ble det ikke oppført mange nye verker, men de gamle ble utbedret og forsterket. Under krigen mot Sverige i 1808–1809 (del av Napoleonskrigene) unngikk festningen å bli angrepet, men i august 1814 beleiret svenskene den på ny (se krigen i 1814). Uten å være beseiret ble Fredriksten i samsvar med overenskomsten i Moss overlevert til de svenske tropper, som i mars 1815 igjen forlot området.

I 1826 herjet en brann både festningen og byen. Enkelte av festningens nåværende bygninger skriver seg derfor fra senere tid. I 1872 ble det bestemt at Fredriksten ikke skulle vedlikeholdes fortifikatorisk.

Tilspissingen av unionsforholdet mellom Norge og Sverige førte til modernisering i årene før 1905. Festningen ble utstyrt med nytt og tidsmessig skyts, blant annet kanoner i panserkupler. Etter Karlstadforhandlingene i 1905 ble festningen imidlertid igjen nedlagt som krigsfestning og alt moderne skyts fjernet. Anlegget skulle fra da av bare bevares som et krigshistorisk minnesmerke, men festningen har likevel vært benyttet til for eksempel standkvarter for høyere kommandoer og sted for grunnleggende befalsutdannelse. I 1938 ble det reist et norsk-svensk fellesmonument til minne om Karl 12. og Fredrikstens forsvar.