Fredriksten festning

Fredriksten festning, festningsanlegg i Halden i Østfold. De eldste anleggene stammer fra Hannibalfeiden (1644–45). Cretzensten blokkhus ble oppført av oberstløytnant Bendix Cretz der Fredrikstens klokketårn nå står, dessuten ble det reist palisader i kleiven ved «Gamleporten» og nede ved selve strandstedet. Den svenske oberst Harald Stake rettet 1658 over Idd det første angrep på Halden, og de kamper som da ble innledet, viste at det var nødvendig å befeste byen. Lensherre, senere oberst og festningskommandant Tønne Huitfeldt, gikk til en systematisk befestning av Halden, og da svenskene 1. jan. 1660 for tredje gang kom tilbake, var betydelige arbeider utført. Umiddelbart etter fredsslutningen ble det bestemt at Haldens befestninger skulle avløses av en permanent festning, som fikk navnet Fredriksten etter kong Frederik 3.

Hovedverkene står fremdeles: Bastionene Kongen, Dronningen og Prins Christian og halvbastionene Dragen og Prins Georg. Østre og Vestre Ravelin foran portene ble foreløpig utført som palisaderinger. Befestningene omkring byen, som 1665 fikk navnet Fredrikshald, brant for den vesentligste del ved bybrannen 1667, men da krig atter truet 1674–75, ble palisadene gjenreist og nye anlegg oppført. Etter freden 1679 begynte en ny byggeperiode som varte til 1701. Natten til 4. juli 1716 søkte Karl 12 ved et overraskende angrep å ta byen og festningen. Hans styrke var ca. 1500 mann. Den svenske overmakt ble for stor, og byen var snart i Karl 12.s hender. Nordmennene trakk seg inn på Fredriksten, som svenskene forgjeves prøvde å erobre. I november 1718 kom kong Karl igjen og begynte en beleiring av festningen, hvor oberstløytnant Barthold Nicolai Landsberg var kommandant. Angrepet ble rettet mot nordøstfronten, og utefortet Gyldenløve ble stormet etter at det var skutt bresje i muren. Beleiringsarbeidene var nådd frem til ca. 170 m fra hovedfestningen, da kongen om kvelden den 11. desember (gammel tidsregning 30. november), falt for en kule som trolig ble avfyrt fra festningen. Beleiringen ble hevet og svenskene forlot landet.

Hendelsen har vært kilde til en lang rekke konspirasjonsteorier og andre spekulasjoner, men det er fortsatt ikke alminnelig enighet om hvem som skjøt kongen. Kongens dødsfall på Fredriksten festning har fasinert lek og lærd i en årrekke og er myteomspunnet også i vår tid.

Etter 1720 ble det ikke oppført mange nye verker, men de gamle ble utbedret og forsterket. Under krigen 1808–09 unngikk festningen å bli angrepet, men i august 1814 beleiret svenskene den på ny. Uten å være beseiret ble Fredriksten i samsvar med overenskomsten i Moss overlevert til de svenske tropper, som i mars 1815 igjen forlot området. I 1826 herjet en brann både festningen og byen. Enkelte av festningens nåværende bygninger skriver seg derfor fra senere tid. I 1872 ble det bestemt at Fredriksten ikke skulle vedlikeholdes fortifikatorisk.

Tilspissingen av unionsforholdet mellom Norge og Sverige førte til modernisering i årene før 1905. Festningen ble utstyrt med nytt og tidsmessig skyts, bl.a. kanoner i panserkupler. Etter Karlstadforhandlingene i 1905 ble festningen imidlertid igjen nedlagt som krigsfestning og alt moderne skyts fjernet. Anlegget skulle fra da av bare bevares som et krigshistorisk minnesmerke, men festningen har likevel vært benyttet til for eksempel standkvarter for høyere kommandoer og sted for grunnleggende befalsutdannelse. I 1938 ble det reist et norsk-svensk fellesmonument til minne om Karl 12. og Fredrikstens forsvar.

Kommandantskapet ved Fredriksten festning ble avviklet i 2002, men gjeninnført i 2008.

Fredriksten festning ble i 1999 valgt til tusenårssted i Østfold fylke. Dette førte festningen inn i en ny æra som kulturarena og møteplass. Festningen blir hvert år besøkt av opp mot 300 000 personer, blant annet også takket være konserter og andre kulturarrangementer, og som ramme for populære programmer på tv.

Festningen er et av Norges nasjonale festningsverk og forvaltes av Staten ved Forsvarsbygg. Anlegget ble på grunn av sin historiske betydning formelt fredet av Riksantikvaren i 2014.

Anbefalt lenke

• Fredriksten festning på Lokalhistoriewiki