Vestfold og Telemark

Fra Svenner utenfor Larvik.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Fylket har tre bevarte stavkirker: Heddal, Eidsborg og Høyjord. Heddal stavkirke, bygd på midten av 1200-tallet, er den største av de norske stavkirkene.

Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Tre av fire norske vikingskip er funnet i Vestfold. Osebergskipet ble gravd ut på gården Oseberg i Tønsberg i 1904.

Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

I den trange Vestfjorddalen ble det skapt internasjonal industrihistorie tidlig i forrige århundre, da Norsk Hydro la den mektige Rjukanfossen i rør og bygde opp et nytt samfunn i uveisomt land basert på fiksering av atmosfærens nitrogen ved hjelp av elektrisk kraft. Vemork kraftstasjon huser i dag Norsk Industriarbeidermuseum, og er innlemmet i UNESCOs liste over verdens kulturarv.

.

Detalj av kiste fra Laupedalen i Brunkeberg, malt 1833 av Nikuls Buine.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Vestfold og Telemark, fra 1. januar 2020 norsk fylke dannet ved sammenslåing av de tidligere fylkene Telemark og Vestfold med unntak av Svelvik kommune, som slås sammen med Drammen i Viken. Fylket grenser i øst og nord til Viken, i vest til Vestland, Rogaland og Agder, i sør til Skagerrak. Vestfold og Telemark er Østlandets sørligste fylke. Administrasjonssenter er Skien.

Vestfold og Telemark omfatter landet vest for Oslofjorden, Skagerrakkysten til mellom Kragerø og Risør, Lågendalen, Skiensvassdraget, øvre del av Arendalsvassdraget og sørligste del av Hardangervidda. Høyeste punkt er Gausta (1883 meter over havet).

Natur og landskap

Fylket byr på et mangfold av landskap og landformer. Dominerende i de østre og sørlige delene av fylket er et åslandskap, som i Fyresdal og Nissedal går over i småkupert vidde og i lengst i nord, omkring Møsvatn, i et mer storkupert heilandskap. Åslandskapet brytes av større og mindre u-formede daldrag med dypt nedskårne dalbekken som fylles av lange og smale fjordsjøer (Norsjø, Tinnsjå, Bandak, Totak, Nisser og Fyresvatnet). Daldragene har i øst en nord-sørgående retning, i vest mer øst-vestlig, bestemt av strukturer i berggrunnen. Telemark mangler de lange, rettlinjede dalene som er karakteristiske for Østlandet ellers. Landskapet er kupert og uoversiktlig. Store deler av Vestfold og nedre del av Skiensvassdraget ligger under marin grense og har leirjord i dalfyllingene. Et markant landskapstrekk er Raet, en stor endemorene fra siste istid, som strekker seg fra Horten til Mølen i Larvik.

Den betydelige nivåforskjellen mellom fjellområdene i nordvest og de lavere områdene i sørøst har sammenheng med den tertiære landhevning for cirka 50 millioner år siden, da hele den skandinaviske landblokka ble hevet, mest i vest.

Berggrunn

I Larvik danner den ettertraktede larvikitten grunnlag for en stor eksportindustri.
Klåstadbruddet.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Fylket kan geologisk sett deles i to hoveddeler, Oslofeltets bergarter øst for en linje Langesund – Nordagutu – Eikeren, resten av fylket tilhørende det sørøstnorske grunnfjellsområdet. Berggrunnen i den delen av Oslofeltet som stikker inn i fylket, består av magmatiske bergarter fra perm, blant annet store områder med rombeporfyr i nordre Vestfold og den verdifulle larvikitten i sør. I Oslofeltets yttergrense mot grunnfjellet ligger en tre kilometer bred stripe med kambrosiluriske sedimentbergarter (kalkfjell og leirskifer).

Grunnfjellets bergarter i Telemark har et svært uensartet preg, og danner et landskap som er helt ulikt de flatere og lavere grunnfjellsområder lenger øst i landet. I nordøst, øst og nord for en linje gjennom Mår, østbredden av Møsvatn og Totak, Seljordsvatnet og nordenden av Norsjø, finnes den såkalte Telemarksuiten, hvis mest karakteristiske bergart er den svært harde kvartsitten. I dette området finnes de høyeste fjellene i fylket (Gausta 1883 meter over havet, Lifjell og Blefjell). De øvrige deler av grunnfjellsområdet består hovedsakelig av gneiser og granitter og strekker seg nordvestover til en linje fra Holmavatnet over Kjelavatn øst for Haukeliseter til vestenden av Songavatnet. Vest for denne linjen finnes fyllitter, flere steder med overliggende, opprinnelig prekambriske bergarter som ble skjøvet frem under den kaledonske fjellkjedefoldningen. I dette området når Vassdalsegga på grensen til Rogaland 1658 meter over havet.

Jordarter

Store deler av ytre Vestfold, hele Lågendalen og Skiensvassdraget opp til Heddal, Bø og Lunde er tidligere havbunn og har havbunnssedimenter (leire) i dalfyllingene. Raet og områdene på utsiden av Raet preges av bølgenes sortering etter hvert som området er løftet opp av havet etter istida. Her finner en mange steder rullesteinsstrender i ulike nivåer over dagens havnivå. Mest kjent i så måte er Mølen og Jomfruland. Stedvis finnes i Lågendalen og Skiensvassdraget vide elvesletter med sandige jordarter. For øvrig er fylket preget av et tynt og ofte usammenhengende morenedekke. I enkelte bygder i Vest-Telemark (Fyresdal, Dalen, Vinje, Rauland og Kviteseid) kan morenen ha en viss mektighet og gi grunnlag for jordbruk.

klima

De lavereliggende, kystnære delene av fylket har milde vintre og svale somre. Fremherskende vind er nordøstlig om vinteren, sørvestlig om sommeren (monsun). Et markant trekk er den daglige solgangsbrisen om sommeren. Den sommerlige sjøvinden kan bli ganske sterk og ofte nå kulingstyrke i ytre strøk.

Ved kysten er februar kaldeste måned med middeltemperatur ca. –1 °C, lenger inne går middeltemperaturen ned i ca. –8 °C med januar som kaldeste måned. Gaustatoppen har –12 °C. Laveste målte minimum er ca. –25 °C ved kysten, under –35 °C i enkelte indre strøk. For juli er middeltemperaturen 16–17 °C i lavlandet og dalene og synker ca. to tredjedels grad per 100 meter oppover i høyden. Høyeste maksima er ca. 30 °C ved kysten, opp til ca. 33 °C i indre strøk.

Bosetting

Befolkningen er konsentrert langs kysten og de større dalførene.
.

Vestfold og Telemark har et folketall på 435 398 (1.1.2018). Kystkommunene har en meget tett bosetting med over 50 innbyggere per kvadratkilometer, med de største befolkningskonsentrasjonene omkring byene Horten, Tønsberg, Sandefjord, Larvik og Skien/Porsgrunn. I innlandet finner en den tetteste bosetningen i øst, mens kommunene i Vest-Telemark har store folketomme utmarksområder og en befolkningstetthet mellom 1 og 4 innbyggere per kvadratkilometer. Gjennomsnitt for fylket er 25 innbyggere per kvadratkilometer, mot landets 15.

I tillegg til den faste bosettingen har Vestfold og Telemark et stort antall fritidsboliger – i alt 44 600 hytter ved sjøen og i fjellet. Særlig tett bebygd med fritidsboliger er kysten sørover fra Færder. I innlandet utmerker Rauland, Lifjell, Tuddal og Vestfjorddalen mellom Rjukan og Møsvatn seg med store sammenhengende hytteområder. De største hyttekommunene er Vinje, Kragerø, Tinn og Færder – alle med over 3000 fritidsboliger (2018).

Kommuner

Fra 1.1.2020 slås Svelvik sammen med Drammen (Viken), Sande slås sammen med Holmestrand, Re slås sammen med Tønsberg og Sauherad slås sammen med Bø.

Kommunenummer/navn Folketall 1.1.2018 Landareal (km2) Folketetthet
3801 Horten 27317 69 399
3803 Tønsberg 1 64602 554 117
3804 Sandefjord 62615 414 151
3805 Larvik 46801 772 61
3802 Holmestrand 1 23938 407 59
3811 Færder 26734 100 268
3806 Porsgrunn 36091 161 224
3807 Skien 54510 719 76
3808 Notodden 12664 851 15
3812 Siljan 2351 202 12
3813 Bamble 14183 282 50
3814 Kragerø 10506 289 36
3815 Drangedal 4105 995 4
3816 Nome 6609 385 17
3817 Midt-Telemark 10819 548 20
3818 Tinn 5856 1848 3
3819 Hjartdal 1587 737 2
3820 Seljord 2959 669 4
3821 Kviteseid 2397 623 4
3822 Nissedal 1489 786 2
3823 Fyresdal 1320 1107 1
3824 Tokke 2236 905 2
3825 Vinje 3709 2725 1
Vestfold og Telemark 425398 16147 26
Landet 5295619 365108 15

1. Fra 1. januar 2020 vil det skje mindre grensejusteringer mellom kommunene Holmestrand og Tønsberg.

Største Tettsteder

Skien er fylkeshovedstad og del av det sammenhengende byområdet Skien-Porsgrunn-Brevik-Stathelle-Langesund, fylkets største tettsted.

Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse
Tettsted Folketall 2018 Kommune
Porsgrunn/Skien 93065 Skien, Porsgrunn, Bamble
Tønsberg 51887 Tønsberg, Færder
Sandefjord 44046 Sandefjord
Larvik 24357 Larvik
Horten 20469 Horten
Notodden 9032 Notodden
Holmestrand 7420 Holmestrand
Stavern 5678 Larvik
Kragerø 5417 Kragerø
Stokke 3769 Sandefjord
Vear 3553 Tønsberg
3453 Midt-Telemark
Rjukan 3243 Tinn
Åsgårdstrand 3109 Horten, Tønsberg
Tjøme 2932 Færder
Selvik 2871 Holmestrand
Sem 2569 Tønsberg
Revetal/Bergsåsen 2338 Tønsberg
Ulefoss 2296 Nome
Andebu 2286 Sandefjord
Sande 2279 Holmestrand
Gullhaug 2087 Holmestrand
Melsomvik 2085 Sandefjord

Næringsliv

Sysselsetting 2017

Primærnæringer 3162
Sekundærnæringer 38434
Off. adm. og tjenester 68045
Andre tjenester 70564
Kilde: SSB

Industri

Porsgrunn med Herøya. På den andre siden av Frierfjorden ses Norsk Hydros fabrikker på Rafnes i Bamble.
Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Et industrielt tyngdepunkt i fylket er den petrokjemiske industrien på Herøya i Porsgrunn, med Yara som største enkeltbedrift. På andre siden av Frierfjorden, på Rafnes i Bamble, ligger Hydros petrokjemianlegg med etylenfabrikk, vinylkloridfabrikk og klorfabrikk, foruten fabrikker for produksjon av plastråvarer. Industriklyngen Herøya-Rafnes er den største videreforedler av norsk råolje i Norge.

Av større enkeltanlegg innenfor kjemisk industri kan nevnes Jotun fabrikker i Sandefjord. Horten har et større industrielt miljø innenfor elektroteknisk industri med blant annet Kongsberg Maritime, Kongsberg Norcontrol IT og Simrad Horten.

Transport

Vegkart over Vestfold og Telemark.
Statens vegvesen.

For vegtransporten er Sørlandske hovedveg – i dag E18 – livsnerven for fylket. Den knytter alle de større bysentra sammen med Osloregionen og Agder/Rogaland. E134 Oslo-Haugesund går gjennom det indre av fylket over Kongsberg-Notodden-Hjartdal-Seljord-Brunkeberg-Haukeli. Tverrforbindelser mellom E18 og E136 er riksvei 36 Brevik-Bø-Seljord, riksvei 41 Kristiansand-Nissedal -Brunkeberg og fylkesvei 40, som går Lågendalen mellom Larvik og Kongsberg. Det er bilfergeforbindelse mellom Horten og Moss (Bastøyfergen), mellom Sandefjord og Strømstad og mellom Larvik og Hirtshals. For sjøveis godstransport er Porsgrunn og Tønsberg blant Norges travleste havner. Larvik havn har stor eksport av naturstein.

Med ny tospors jernbane mellom Larvik og Porsgrunn (åpnet 2018) har fylket fått en effektiv jernbaneforbindelse mellom de største befolkningssentra. Vestfoldbanen er under videre utbygging til dobbeltspor på hele strekningen Oslo-Skien. I det indre av fylket går Sørlandsbanen over Kongsberg- Nordagutu – Bø – Drangedal. De tidligere sidebanene Skoppum-Horten på Vestfoldbanen og Neslandsvatn-Kragerø på Sørlandsbanen er i dag erstattet med buss. Mellom de to hovedbanene går Bratsbergbanen Skien-Nordagutu-Hjuksebø-Notodden. Brevikbanen fører i dag bare gods.

Torp Sandefjord lufthavn har internasjonal rute- og chartertrafikk. Notodden lufthavn har noe rutetrafikk. Skien lufthavn, Geiteryggen har ikke rutetrafikk og er i dag bare sertifisert for mindre fly.

Kultur

Odd Nordstoga fra Vinje er en viktig fornyer innen folkemusikken.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Fylket har rike folkelige kulturtradisjoner innenfor musikk, fortellekunst, rosemaling og treskurd og tekstiler. Ved det omfattende innsamlingsarbeidet av tradisjonsstoff som fant sted fra 1840-årene av, viste bygdene i Vest-Telemark seg å være et kjerneområde for slåttemusikk, eventyr og middelalderballader. Store samlinger finnes etter Ludvig Lindeman, M.B.Landstad, Olea Crøger, Moltke Moe og Rikard Berge. Særlig innenfor folkemusikk, kveding og folkekunst lever tradisjonene fortsatt med styrke, og er i tillegg brakt opp på et akademisk nivå med studier av folkemusikk, tradisjonskunst og søm ved Universitetet i Sørøst-Norges campus Rauland.

Norsk Hydros etablering av elektrokjemisk industri på Rjukan og Notodden tidlig i forrige århundre har etterlatt et unikt industrihistorisk miljø i Øvre Telemark. I 2015 ble Rjukan-Notodden industriarv innlemmet i UNESCOs verdensarvliste. Norsk industriarbeidermuseum holder til på Vemork kraftstasjon på Rjukan. Museet driver Rjukanbanen som museumsjernbane. Andre industrihistoriske samlinger finnes ved Eidsfos Verk og Aluminiummuseet i Holmestrand og ved Larvik museum.

Fylkets sjøfartstradisjoner ivaretas blant annet av Marinemuseet i Horten, Fredriksvern verft i Stavern og Hvalfangstmuseet i Sandefjord. Telemark museum omfatter i alt fem museer, blant dem Henrik Ibsen Museum på dikterens barndomshjem Venstøp . Telemark museum har hovedbase i Skien, hvor det blant annet har et stort friluftsmuseum. Fylkets viktigste kunstmuseum er Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg. Vest-Telemark Museum ved Eidsborg stavkyrkje i Tokke har fine samlinger av folkekunst fra Telemark. Preus museumKarljohansvern i Horten er nasjonalt museum for fotokunst.

Forvaltning og offentlige tjenester

De to fylkesmannsembetene i Vestfold og Telemark ble slått sammen 1. januar 2019 til Fylkesmannen i Vestfold og Telemark med Tønsberg som administrasjonssted. Per Arne Olsen er fra samme dato fylkesmann i Vestfold og Telemark. Vestfold og Telemark fylkeskommune blir etablert fra 1. januar 2020 med Skien som administrasjonssted.

Sykehusene i Vestfold og Telemark er organisert i to helseforetak. Sykehuset i Vestfold HF er sentralisert i Tønsberg. Sykehuset Telemark HF har sentralsykehus i Skien, med mindre spesialiserte tjenester ved sykehusene i Porsgrunn, Notodden, Kragerø og Rjukan.

Fylket tilhører Sør-Øst politidistrikt med sete i Tønsberg. Sør-Øst politidistrikt omfatter foruten Vestfold og Telemark også tidligere Buskerud fylke.

Rettslig tilhører fylket Agder lagdømme med sete i Skien. Agder lagdømme omfatter også Agder fylke. Universitetet i Sørøst-Norge har i Vestfold og Telemark campuser i Bø, Rauland, Notodden, Porsgrunn og Horten. I kirkelig sammenheng er fylket delt mellom Agder og Telemark bispedømme og Tunsberg bispedømme.

Fylkesvåpen

Fylkesvåpen.
.

Fylkesvåpenet viser i rødt to opprett gull akantus-slynger over en gull framstevn av knarr. Våpenet kombinerer Vestfolds tre vikingskipsfunn – her representert ved Klåstadskipet – med Telemarks rike tradisjoner for rosemaling og treskurd.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg