Et isranddelta er en landform som kan dannes der en isbre ender i eller like ved havet. Isranddeltaet, eller iskontaktdeltaet, består av løsmateriale, vesentlig sand og grus. Løsmassene transporteres med breelver til et område like foran brefronten og bygger seg opp til en nær horisontal toppflate i høyde med havnivået på den tid isranddeltaet avsettes.

Et isranddelta er dermed en glasifluvial avsetningsform med en horisontal toppflate som tilsvarer høyden av den marine grense. I tilfellene hvor breen lå like bak deltaet da det ble avsatt, vil man finne spor etter dette i form av en iskontaktside, også kalt iskontaktskråning. Hvis breer smelter raskt tilbake, vil smeltevannet ikke ha tid til å bygge opp et delta. For at et isranddelta skal kunne avsettes må breen derfor stå rolig og ha en relativt jevn tilførsel av smeltevann over en relativt lang tidsperiode.

Ifølge forskere vil et isranddelta ha den samme oppbygningen som et vanlig elvedelta, med topplag, skrålag og bunnlag, men med en kompleks indre struktur med lag som krysser og kutter hverandre. I tillegg er det ofte store variasjoner i kornstørrelse på materialet, særlig på proksimalsiden (den brenære siden). Dette har antagelig sammenheng med isavsmeltingen fra breen som gir breelvene varierende kompetanse, samt varierende tilførsel av materiale. Likevel er det sand, grus og små stein som er de mest vanlige kornstørrelsene i et isranddelta.

  • Sulebak (2007). Landformer og prosesser. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.