Hadeland er et område som omfatter de sørligste bygdene i Oppland fylke, på begge sider av søndre del av Randsfjorden. Hadeland består av kommunene Gran, Lunner og Jevnaker og er 1275 km² (herav 147 km² vann) med 29 612 innbyggere (2018).

I et åpent bakket landskap på østsiden av Randsfjorden har kambrosilurisk skifer og kalkstein dannet en næringsrik jord, slik at Hadeland regnes blant de beste jordbruksstrøk i landet.

Rundt det åpne jordbrukslandskapet er skogkledde åser og fjell, bygd opp av grunnfjell på vestsiden av Randsfjorden og helt i nordøst, og av Oslofeltets eruptiver i sør og øst.

Bosetningen er tett i lavlandet med en rekke større og mindre tettsteder, som Brandbu/Jaren (4780 innbyggere i 2018), Jevnaker (4849 innbyggere), Harestua (2323 innbyggere), Roa (971 innbyggere), Lunner (978 innbyggere), Grua (1518 innbyggere) og Gran/Ringstad (1703 innbyggere). I alt utgjør tettstedsbefolkningen 56 prosent av Hadelands folkemengde (2015).

Jordbruksarealet utgjør i underkant av 10 prosent av arealet (120 km²) hvorav 59 prosent benyttes til korn, 34 prosent til eng og beite og 3 prosent til potetproduksjon. Husdyrproduksjonen består vesentlig av melk, svine- og storfekjøtt og egg, dessuten er saueholdet økende. Det produktive skogarealet er 854 km² (13 prosent av fylkets totale skogareal). Den årlige avvirkningen er 169 325 m³ (2015).

Industrien på Hadeland består overveiende av sagbruk, trevare- og verkstedindustri. I tillegg finnes skofabrikk, husflids- og annen småindustri. Glassindustrien har lange tradisjoner, og Hadeland Glassverk på Jevnaker er distriktets eldste og Norges største industribedrift i sitt slag.

Vest for Jaren, omkring Halvdanshaugen, der deler av Halvdan Svarte ligger begravd, ligger Hadeland Folkemuseum. På Grua finnes Hadeland Bergverksmuseum i tilknytning til et eldre gruveanlegg. På Granavollen ligger Søsterkirkene og Steinhuset.

Gjøvikbanen går gjennom Hadeland. Ved Roa tar en sidelinje med godstrafikk av mot sørvest til Hønefoss. Til 1985 gikk Bergensbanen over Roa.

Hadeland har et tett veinett med blant annet riksveger til Oslo og Gjøvik (Rv. 4) og Hønefoss og Gardermoen (E 16).

  • Grieg, Sigurd: Hadelands eldste bosetningshistorie, 1926, Finn boken
  • Hadeland: bygdenes historie, utg. av Hadelands bygdebokkomité, 1932–53, 4 b., Finn boken
  • Helmen, Aksel: Frå det daglige liv på Hadeland i gamle dager, [1952], Finn boken
  • Hennum, Gerd: Hadeland: en vandring gjennom 3000 år, 2002, isbn 82-516-1909-2, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.